Pust seks ganger i minuttet De neste dagene må James Nestor kun puste med nesen. Det er vanskelig om natten. Han sier seg fornøyd med en fri- merkestor teipbit, som en Charlie Chaplin-bart flyttet én centimeter ned, over leppene. «Fremfor å teipe hele mun- nen igjen, føles dette mindre klaustrofo- bisk og tillater litt plass hvis jeg må hoste eller snakke.» Nå forsvinner snorkingen nesten totalt, og blodtrykket faller. Han lærer seg også å puste tre ganger saktere enn en gjennomsnittlig voksen, altså fra 18 pust i minuttet, til 6. Som med andre puste-guruer er Nestor opp- tatt av «sakte pust». Det har et mer kjent navn, sier han, nemlig bønn. Når buddhis- tiske munker synger sitt mantra, Om Mani Padme Hum, varer hver uttalte set- ning seks sekunder, med seks sekunder å puste inn før sangen starter igjen. Jainismens sang til Om tar også seks sek- under å synge, med en pause på omtrent seks sekunder for å inhalere. De langsomme åndedragene som gjøres i meditasjoner i nesten alle kulturer og religioner har noenlunde likt pustemøn- ster. Sannsynligvis, sier Nestor, for ryt- mens optimale effekt. Med andre ord, Ave Maria-er og dusinvis av andre bønner har en bakenforliggende forklaring, nemlig effekten av 5 til 6 åndedrag i minuttet, altså komplett ro. Vi puster for fort Men langsom pust er blitt uvanlig, klager Nestor, vi puster så fort! Jo mer stresset vi er, desto fortere puster mange av oss. 12 til 20 åndedrag i minuttet anses i dag som normalt. For to tusen år siden rådet kinesiske leger oss til ni åndedrag per minutt. Puste-eksperter mener 5-6 pust i minuttet er best. Nøkkelen til optimal pust er å trene på færre inn- og utpust i et mindre volum. Skal man bryte alt ned til en formel, er den optimale mengden luft å ta inn per minutt, 5,5 liter. Det gir en pustefrekvens på 5,5 åndedrag i minuttet. 5,5 sekunder inn og 5,5 sekunders utpust. Dette er det perfekte pusten. Hvorfor det er slik, vet man ennå ikke. Men man vet at pattedyr med lavest hvilepuls lever lengst, og at disse pattedyrene puster s a k t e. Hvorfor har evolusjonen gitt oss to puste- kanaler (munn og nese)? Fordi det øker sjansene våre for å overleve. Blir nesen blokkert, reddes vi av munnen. I dag har mange gjort munnen til stjernespilleren. Dette er som å bruke en racerbil med eks- trem motor til rolig bykjøring, mener Nestor.
Vi tygger ikke maten lenger «I begynnelsen av denne boken ville jeg forstå hvorfor så mange mennesker har vanskelig for å puste (...), forklaringene er merkeligere enn jeg hadde forventet. For omtrent tolv tusen år siden sluttet men- nesker flere steder i verden å samle ville røtter og grønnsaker og jakte vilt. De begynte å dyrke maten.» Så, for omtrent 300 år siden, ble nesere- laterte sykdommer virale. I løpet av få generasjoner ble moderne mennesker de verste pusterne i dyreriket. Endringene i ansikt og nese oppsto plutselig, mener Nestor. Munnen krympet ytterligere og bihulene ble tilstoppet. Tannråte og skje- ve tenner ble utbredt. Det ble normalt å fjerne tenner. Det finnes flere kreative teorier. Noen mente kostholdet vårt inneholdt færre næringsstoffer, andre skyldte på sukkerets inntog i verden. James Nestor legger enda en teori på bordet. Problemet kan ha oppstått grunnet fravær av tygging! Den moderne maten er så prosessert og myk at vi slipper å tygge – mens våre forfedre tygget og tygget. Fordi de tygget, måtte munn, kjeve og hals arbeide. Det bidro til brede og åpne luftekanaler. 10 års forskning ga svaret Så hva har jeg oppdaget? spør han seg mot slutten av ti års research. At nesen, munnen og pustingen ikke er forhåndsbe- stemt ved fødsel, barndom, ei heller i voksen alder. Vi kan bremse, og snu, mye av skaden med viljestyrke, hard tygging og en kjærlighet til nesen. Jo dypere og mykere vi puster inn, og jo lenger vi pus- ter ut, desto saktere slår hjertet og desto roligere blir vi. Å puste gjennom nesen kan ikke reversere genetiske sykdommer eller helbrede kreft. Alvorlige sykdommer krever akutt lege- hjelp. «Jeg ville ikke vært i live uten anti- biotika, vaksinasjoner og akuttmedisin. Men moderne medisin har sine begrens- ninger. Hvor mange leger har tid til å forebygge og behandle milde kroniske «sivilisasjonssykdommer»? I et nøtteskall har vi lært følgende: HOLD MUNN. Pust inn i omtrent 5,5 sekunder, pust ut i 5,5 sekunder. Før du vet ordet av det, vil munnpustere bli omskapt til nese- pustere. Men pass på, sier Nestor, puste- teknikker er, som alt annet, i ferd med å bli kommersielt. Husk da at pusting er gratis og at denne nedstrippede tilnær- mingen kun krever din egen viljestyrke. Verken batterier, Wi-Fi, hodeplagg eller smarttelefoner behøves. Kjetil Østli
pluggene fjernes fra Nestors nesebor. Han står ute bak huset og kjenner plutselig lukten av sine sure sokker. Han lukter gress og jord, omgivelsene slippes inn. Lukt, tenker han, er livets eldste sans, pusting er mer enn å få luft inn. Pusting, med nesen, er kroppens mest intime for- bindelse til omgivelsene, noterer han i et anfall av poesi. Hvorfor puste med nesen? I følge første mosebok 2:7 brukte Gud så klart ikke munn-til munn-metoden. Nei, Herren kunne sine saker: «Han blåste livs- pust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.» Nesen renser luften, varmer og fukter den før den når lungene. Nesen er menneskets tause kriger; vår kropps portvakt, apotek for tankene og værhane for følelsene våre, skriver Nestor. Nesepusting utløser hormoner som senker blodtrykket, hjelper fordøyelsen og bidrar til søvn. Nesen er også tett forbundet med kåtskap. Hør bare: Forskere har i mer enn et århundre visst at neseborene åpner og lukker seg, som blomster, både dag og natt. Fenomenet, kalt nesesyklu- ser, ble beskrevet i 1895 av legen Richard Kayser. Seksuelle impulser spiller inn. Det viste seg at nesens indre består av samme type erektilt vev som dekker penis, klitoris og brystvorter. Nesen får ereksjon! I løpet av sekunder kan vevet bli blodfylt, stort og stivt. Nesen virker nemlig sammen med kjønnsorganene; når det ene blir opphis- set, svarer det andre. Bare tanken på sex kan for noen utløse nese-ereksjoner kraf- tige nok til å gi pustebesvær og ukontrol- lert nysing, kalt «bryllupsreise-rhinitt.» Men det er mer moro her: Høyre og venstre nesehule har ulike funk- sjoner. Sammen kontrollerer de kroppstempera- tur og blodtrykk og holder dialog med hjernen. Høyre nesebor er gasspedalen. Inhalerer man via høyre nesebor, øker sir- kulasjonen, kroppen blir varmere, kortisol- nivået, blodtrykket og pulsen øker. Pusting gjennom høyre nesebor aktiverer nemlig det sympatiske nervesystemet, som vekker «kjemp eller flykt»- mekanis- men. Innånding gjennom venstre nesebor har motsatt effekt og er vår bremsepedal. Venstre nesebor er dypere forbundet med det parasympatiske nervesystemet, som senker blodtrykket, kjøler kroppen, gir hvile og reduserer uro. Forsøk selv, det er bare å plassere en pekefinger over venstre (eller høyre, alt etter ønsket effekt) nesebor og deretter inhalere og puste ut.
13
SOMNUS NR 3 – 2022
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online