Hvordan sov de i gode gamle dager, hvor lenge sov de på 1700-tallet, og hvorfor kom en mektig endring i søvn siste halvdel av 1800-tallet?
Hamar «for mange år siden». Hol Haugen hadde ansvar for friluftsmuseets mange hus og derav senger. Bjørn Sverre Hol Haugen er etnolog og kulturhistoriker, han har vært interessert i søvn i mange år. I boka: Søvn – ei kul- turhistorie (Skaldforlag, 2022) viser han hvordan vi sov før, hvor og hvor lenge. – Da så jeg ymse utstyr i alle sengene, og jeg ville finne ut mer om forskjellene mellom storbonde og husmann. Og da måtte jeg slå opp i litteratur om emnet. Men den fantes ikke. Jeg syntes det var veldig merkelig, sier han. – Hvorfor var det så få kilder, tror du? – Søvn er kanskje så allment og selvsagt at ingen tenker på det. Det finnes mye litteratur om søvnproblemer og råd for hvordan sove bedre. Men svært lite om hvordan vi sov før. – Man kan jo tenke at søvn er så naturlig biologisk at den ikke foran- drer seg stort? – Spedbarnets søvn følger en biologisk rytme, søvnbehovet vårt er også biolo-
gisk. Ja, det er lett å tenke seg at søvnen er noenlunde lik, alltid. Men slik er det slett ikke. Kulturelle forhold påvirker søvnen, hvordan vi legger til rette for søvn, hvem vi har sovet med og hvor. Søvnrytmen har variert mye, også med sesongene og årssyklusen, sier han. Menn fikk nok søvn Grublingen til Hol Haugen ble til en dok- toravhandling, og nå boken om søvnens kulturhistorie. Hovedvekten av kilder gjelder 1700- og 1800-tallet, mens drøm- mer følger han tilbake til norrøn mytologi og sagalitteraturen. – Du viser store forandringer i nord- mannens søvnvaner. Hva fant du? – Flertallet i Norge på 1700-tallet var arbeidsfolk, I primærnæringer, og her var det store kjønnsforskjeller i organisering av søvnen. Det var mye bedre tilrettelagt for at menn fikk sin nødvendige hvile. Arbeidsdagen var delt opp i økter, og mennene kunne sove både etter dugurds og meddags. Samme mulighet hadde ikke kvinnene. Noen damer kunne få seg en
liten hvil, men de måtte stjele seg til det! Flinke etnologer før meg har kalt det «luker av tid». Antagelig har mange kvinner levd i lange perioder med søv- nunderskudd. – Sov våre avdøde slektninger slik vi gjør? – Nei, de organiserte døgnet sitt veldig annerledes. Søvnen har vært delt opp i biter for å passe med pliktene på gården, hestens arbeidsevne og Luthers moral. Slik oppsto soveskikker. De har aldri vært statiske. Hvor hadde de seg? Det som slår meg, skriver etnologen i boka, er at seksualakten ikke var så tett forbundet med sovestedene. Kanskje ikke så rart, siden flere delte seng og rom. Privatliv til sengs var helt ukjent. Sex foregikk alle andre steder enn i senga. Et slåttestev fra Lom: “Jenta ho dansa nakje bakum ein haug / fekk ho sjå kuken strakje inn i fitta smaug.” Andre stev forteller om sex på bordet I eldhuset, i røykstova under bor- det eller i grua.
19
SOMNUS NR 3 – 2022
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online