Byråkratisk system med
I 2020 overtok de regionale helseforetakene finansieringsan- svaret for noen legemidler brukt i forbindelse med blant annet søvn- sykdommer. Finansieringsansvaret for legemidler skal nå som hovedregel følge behand- lingsansvaret, det betyr at de sykehuset/helseforetaket som gir diagno- se og behandling, skal betale for medisi- nen du trenger. Derfor skal de også skri- ve ut resepten. Alle resepter må nå helseforetakene merke som H-resept med en refusjons- kode. Reseptene må være foreskrevet av sykehuslege eller avtalespesialist med rett til å forskrive h-reseptmidler. Dem finnes det bare noen få av i hele landet. Helseforetakene har også mulighet til å gi fastlegen din rett til å skrive ut resep- ten, men fastlegen din kan altså ikke gjøre det etter egen vurdering. Søvnforeningen er bekymret for at dette fører til ulik praksis i de ulike helsefore- takene.
Finnes ikke god statistikk Da Stortinget vedtok å endret finansie- ringssystemet, var det for å skape en hel- hetlig og god behandling for de pasien- tene dette gjelder. Men, målet var også å innskrenke legenes «slepphendte» utskrivning av preparater som også kan inneholde amfetamin og andre proble- matiske virkestoffer. De totale utgiftene til det som nå heter h-reseptlegemidle,r var om lag 1,5 milli- arder kroner i 2013.
Det var om lag 18 000 pasienter som fikk et h-reseptlegemiddel og det ble ekspedert vel 100 000 resepter. Legemidler som rekvireres på slik h- resept er ofte kostbare. Gjennomsnittlig pris per pasient var om lag 81 000 kro- ner i 2013, opplyste Helsedirektoratet da de sendte forslaget ut på høring. Der står det også: «Overføring av finansierings- ansvar fra folketrygden til de regionale helseforetakene er brukt som et virke- middel for (blant annet) å styrke insenti-
Sliter du med tanngnissing?
Bruxisme er gnissing av tenner, enten i søvne eller i anspente situ- asjoner. Gnissingen er oftest knyt- tet til første del av natten, og den kan være av en slik grad at den påvirker partnerens søvn. Noen lager faktisk så kraftig gnisselyd i søvne at de ikke får til det i våken til- stand. Hos andre kan gnissingen være lydløs, og ofte oppdages den da ikke før det oppstår tann- eller kjeveproblemer. Omfanget av gnissingen varierer også. Noen gnisser lite og forsiktig, mens andre gnisser hver natt og intenst. Tanngnissing er en vanlig tilstand. Vi regner med at mellom én av fem og én av ti gnisser tenner. Bare snorking og snakking i søvne kan regnes som vanli- gere tilstander som forstyrrer søvnen. Lider du av smertefulle, anspente eller ømme kjever? Har du ømfindtlige og følsomme tenner? Våkner du med stiv nakke eller hodepine om morgenen?
Plages du av stadig spenningshodepine eller migrene? Alt dette kan være tegn på at du gnisser tenner. Andre ting som tyder på tanngnissing er: Hørbar gnissing av tennene enten i våken tilstand eller i anspente situasjo- ner Slitte tannkanter "Klikking" og lyder fra kjeveleddet "Opptygd" vev på innsiden av kinne- ne dine Kjenner du deg igjen i noe av dette, kan det lønne seg å kontakte lege eller tann- lege for å vurdere om tanngnissing kan ligge til grunn. Tanngnissing synes å avta med alderen, men vedvarende pro- blemer ses hyppigst hos personer i tenå- rene og opp til 40-årsalder. Årsak Vi vet ikke sikkert hva som gjør at enkelte gnisser tenner, men hos noen skyldes problemet at det ikke er normalt sammenbitt av under- og overkjeven.
Forskerne tror at psykologiske faktorer også kan virke inn, noe som viser seg som anspenthet, stress eller angst, under- trykt sinne/frustrasjon eller en aggressiv, konkurrerende og eventuelt hyperaktiv personlighet. Koffein og nikotin kan øke adrenalinnivået i kroppen og på den måten forverre en eventuell tanngnis- sing. Det hender også at tanngnissing oppstår etter hjerneskade eller sykdom (særlig sykdom knyttet til bevegelser i ansiktet). Tanngnissing kan også være bivirkning av enkelte medisiner som er rettet mot psykiatrisk sykdom, som for eksempel medisiner mot depresjon. Barn gnisser Så mange som en tredjedel av alle barn gnisser tenner, og da særlig i fem-seks års alder. Dette tror ekspertene har sammenheng med vekst, øresmerter eller nye tenner. De aller fleste vokser proble- met av seg, men selv gnissing i en kort periode kan gi skade til tennene.
28
SOMNUS NR 3 – 2022
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online