Leseverdig bok om dødshjelp PC Jersild: Hur vill du dö? Om makten över livets slut, forlaget Fri tanke, Stockholm 2020.
Tekst: Ragnhild Bugge
det lar seg gjøre, koster det ham heller ikke stort å skifte mening. Som medisinstudent lær- te han at livet alltid er bedre enn døden, helt i tråd med verdigrunnlaget han fikk med seg fra barndomshjemmet. Å ta avstand fra aktiv dødshjelp satt i ryggmargen, men nå er han mest opptatt av hva som kan og bør gjøres for pasienter som opplever det omvendte. Perspektivforskyvningen skjedde ikke over natten, så Jersild lar oss ta del i prosessen ved å minnes og reflektere over betydningsfulle hendelser, inkludert samtaler med alt fra nære familiemedlemmer til internasjonalt anerkjen- te fagpersoner. Underveis vender han stadig tilbake til at den enkeltes rett til å bestemme over seg selv må respekteres, samtidig som han har lite til overs for maktmennesker som har skjulte motiver eller ytrer seg på sviktende grunnlag. Et illustrerende eksempel er påstan- den om at økt satsing på palliativ behandling gjør dødshjelp overflødig. Stemmer det, er det- te den eneste medisinske spesialiteten som er 100 % vellykket, noe det ikke er hold i uansett hva man ellers måtte mene. Ikke desto mindre er Jersild fullstendig klar over at det er fåfengt å få folk som har tatt et klart nei-standpunkt til å lytte. Den fastlåste situasjonen taler snarere for å la motstanderne slippe å beskjeftige seg med saken, enten det dreier seg om privatpersoner eller profesjonel- le aktører. Til gjengjeld bør tilhengere som er rammet av uutholdelig lidelse, gis muligheten til å velge døden fremfor livet, under trygge og kontrollerte former, slik at den ene parten ikke fortsetter å blokkere for den andre i tiden som kommer.
At nordiske politikere ikke engang vil utre- de hva som taler for og imot aktiv dødshjelp, hindrer ikke debatten i å gå sin gang på andre arenaer. For dem som leser svensk, er den siste boken til PC Jersild verdt å få med seg, for det- te er et vektig bidrag av flere årsaker. Her i landet er nok forfatteren mest kjent for sykehusromanen Babels hus, men han har også gjort seg gjeldende som lege. Etter at den skjønnlitterære virksomheten tok av på slut- ten av 1970-tallet, tilbrakte han blant annet 20 år som sakkyndig medlem av Statens me- disinsk-etiske råd i Sverige. Der ble han snart en pådriver for at alle bør opprette et livstesta- ment og ga seg i kast en rekke temaer knyttet til livets slutt. Som om ikke det var nok, måtte han på sine eldre dager håndtere at hans egen storesøster tørstet og sultet seg i hjel etter to- tre mislykkede selvmordsforsøk. Åpningskapittelet er viet hennes skjebne og levner ingen tvil om at det er en forferdelig måte å ende sine dager på. Men hun ville nep- pe kvalifisert for dødshjelp etter Oregon-mo- dellen, som Jersild åpenbart har mest sans for. Den tilbys kun til de sykeste som forventes å ha mindre enn seks måneder igjen å leve, i motsetning til den såkalte Benelux-varianten, som omfatter flere tilstander og tillater eutana- si når assistert selvmord ikke lar seg gjennom- føre. Derfor holder han døren på gløtt for at en mellomform er å foretrekke innenfor klart definerte grenser. Som selverklært ateist uten annet utgangs- punkt enn at alle mennesker er kastet ut i livet uten bruksanvisning og får manøvrere så godt
/ 7 /
Made with FlippingBook Digital Publishing Software