UNGE FORSKERE
samvær med familie og venner. De bruker ofte opp all energi på skolen. Det er svært få som har ork til å gjøre noe om ettermidda- gen, slår Hilde N. Andresen fast. – Manglende kunn- skap Et sitat fra en ungdom igjen: «Det eneste jeg gjør på ettermiddagen, er å sove og
krangle med familien min.» – Alle ønsker å ivareta barna på best mulig måte, men de klarer det ikke, eller de klarer det bare delvis. Jeg antar dette kan forklares med manglende kunnskap om kjernesymptomene og hvordan de skal håndteres, sier Andresen. Hun anbefaler tidlig og spe- sifikk informasjon om diag- nosen og den tilretteleg- gingen som trengs.
Hilde N. Andresen er spesialist i kli- nisk pedagogikk ved NevSom – Nasjonalt kompet- ansesenter for nev- routviklingsfor- styrrelser og hymersomnier – det som tidligere var kjent som NK.
flere diagnoser Narkolepsipasienter kan ha
Ofte har narkolepsipasienter til- leggsdiagnoser som kan bli oversett. Det er noe usikkert om hyppigheten av disse.
DQB1 0602 positive og 23 % hadde overvekt (BMI over 30%). Dessverre ble ikke hypokretinmålinger utført rutinemessig. De tilleggssymptomer som ble påvist var først og fremst søvnapné hos 24 %. 36 % hadde forskjellige para- somnier og 20 % hadde insomni (inn- sovning senere enn 20 minutter). Motoriske forstyrrelser hos 31 %, mange hadde myoklonus leggsam- mentrekninger. De psykiske diagnoser som ble konstatert var depresjon, bipolar lidelse, angstnevrose og stoff- misbruk. Alle disse forekom før nar- kolepsidiagnosen ble stillet, noe som betyr at også mental vurdering er vik- tig før eventuell medikasjon iverkset- tes. Som ved tidligere studier var det dessuten problemer relatert til jobb og psykososiale forhold. Denne undersøkelsen viser at til- leggsdiagnoser er svært vanlig hos narkolepsipasienter. Disse må også behandles for å få optimal resultat. Den viser at det er også narkolepsipa- sienter som sliter med å sovne inn om
kvelden og således kan bli feildiag- nostisert. Studien har svakhet ved at man ikke har skilt ut pasienter med kataplexi fra de uten kataplexi. Allerede for 6 år siden ble det påpekt at pasienter med kataplexi utgjør en egen gruppe (Narkolepsi type 1). Etter dette har det blitt rutine å supp- lere diagnosen med måling av hypo- kretin Dette styrker Type 1 diagnosen ytterligere og samme forfattere har modernisert Type 1 ytterligere til «hypokretin deficency syndrom» fordi hypokretin nevronene som blir skadet har forbindelser med både Dopamin, Serotonin og Noradrenalin strukturer. Hypokretin har en trans- mittorliknende aktivitet på linje med andre biogene nevrokjemiske sub- stanser. I fremtiden vil det kanskje bli nød- vendig med actigrafi for å utelukke pasienter med langsoversyndromet som ved sosialt og arbeidsmessig press påfører seg et kronisk søvnun- derskudd som kan gi falsk positiv MSLT test.
Per Egil Hesla, EEG laboratoriet, Oslo
En studie fra Østerike (Frauscher et al J.Clin Sleep Med 2013,9(8) 805-812. Hundre pasienter med narkolepsi ble evaluert med PSG, MSLT, ESS, BMI,grad av kataplexi, Motorisk akti- vitet,PLMS, muskelrykninger samt bruxisme. Studien omfattet 56 menn og 44 kvinner med gjennomsnittlig symp- tomdebut 20 år og gjennomsnittlig diagnose 36 år. Det var ingen for- skjell mellom de med kataplexi og de uten kataplexi. Vanligvis tror man at pasienter med kataplexi er raskere til å søke legehjelp. Gjennomsnittlig søvnighet var høy (ESS skala) ,hypnogoge hallisuniasjo- ner forkom hos 56 % og søvnparaly- se hos 50%. Trettiseks av alle hadde disse symptomene samt økt søvntrang på dagtid. De fleste med kataplexi var
8
SOMNUS NR 2 - 2015
Made with FlippingBook flipbook maker