første omgang én på sykkel og én på beina (løping) eller rulleski i for eks. 3–4 uker. De- retter kan begge intervalløktene utføres på sykkel. Dette betyr gradvis mer sykkeltrening med både moderat- og høy arbeidsintensitet utover i oppkjøringen, hvilket kan være med på å øke utnyttingsgraden av VO2maks og/eller forbedre arbeidsøkonomien. Disse to sistnevnte fysiologiske egenskapene er nem- lig begrenset av perifere fysiologiske faktorer i muskulaturen (blant annet de små blod- årene som kalles kapillærer og cellenes «kraftstasjoner» kalt mitokondrier) (3, 4) som er involvert i øvelsen (her sykling), og som derfor må utvikles gjennom spesifikk trening. I tillegg kan påvirkning av de perifere faktorere i muskulaturen etter spesifikk tren- ing medføre et noe større opptak av O2 over de arbeidende musklene, hvilket kan resultere i noe høyere VO2maks (3). Dersom man fortsatt ønsker, og har tid til, tre intervalløkter i uka, bør den tredje være på beina (løping) eller rulleski, slik at det ikke blir Referanser: 1. Gjerset A (red.). Idrettens treningslære. Gyldendal Norsk Forlag AS, 1. utgave, 1992. 2. Åstrand PO, Rodahl K, Dahl HA, Strømme SB . Textbook of Work Physiology - Physiological Bases of Exercise. 4th ed. Human Kinetics; 2003. 3. Bassett JR. D.R., og Howley E.T. (2000).
for mye belastning på lårene. Det er uansett viktig å lytte til kroppen, og spesielt lårene, i sykling. Begynner man etter en periode å merke «kjøret» i lårene, altså at man ikke greier å hente seg inn igjen til neste økt, så er det smart å fokusere på sykling i sone-1 (cirka 50–65 % av makspuls), for eks. 30–45 min annenhver dag i cirka én uke, der man på slutten av uka legger inn noen minutter der man «tråkker til» litt for å «kjenne etter» om lårene er restituert. Evt. kan man også denne «sone-1-uka» variere mellom sykling, lett jogg/gange og rulleski. Det skal presiseres at treningseksemplene ovenfor kan være et utgangspunkt for noen mosjonssyklister, men at det ikke passer for alle. Hvordan man bør foreberede seg og trene best mulig til den kommende sykk- elsesongen kommer blant annet an på hva man har trent før, hvor mange timer man har trent pr uke/pr år tidligere, hvordan dis- tribueringen av treningsintensitet har vært Limiting factors for maximum oxygen uptake and determinants of endurance performance. Med. Sci. Sports Exerc., Vol. 32, No. 1, pp. 70-84. 4. Helgerud J, Høydal K, Wang E, et al. Aerobic high-intensity intervals improve VO2max more than moderate training. Med Sci Sport Exer. 2007;39:665-671.
frem til nå, osv osv. Vi er alle forskjellige, har ulike utgangspunkt, og kan respondere ulikt på treningsstimuli. I tillegg vil totalbelast- ningen i løpet av døgnet spille en rolle. De fleste mosjonister kombinerer jobb, familieliv og trening, hvilket kan være en utfordring ift. å få trent nok og samtidig få tilstrekkelig re- stitusjon. I en slik sammenheng kan det være nyttig å oppsøke profesjonell hjelp til tren- ingsveiledning. Ved Nimis fysiologiske test- laboratorium tilbyr vi derfor ulike veilednings- pakker, fra den relativt utrente mosjonisten, til utholdenhetsutøveren på høyt-/elitenivå. Her blir man grundig testet for aerob uthold- enhet (laktatprofil og VO2maks) og får opp- følging over tid av idrettsfysiolog. Kan være verdt å ta en titt på Nimis hjemmeside, nimi.no
Da gjenstår det for meg å si lykke til med for- beredelsene til sykkelsesongen 2026!
Hilsen Even på Nimis testlab!
5. Seiler S, Jøranson K, Olesen BV, Hetlelid KJ. Adaptations to aerobic interval training: interactive effects of exercise intensity and total work duration. Scand J Med Sci Sports 2013, Feb;23(1):74-83.
# 61 GRUPPETTO 75
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease