ofte og at man raskt søker bekreftelse på at symptomene ikke er farlige fra de rundt seg eller fra helsepersonell. Til tross for at man kanskje blir midlertidig beroliget på denne måten, sniker bekymringstankene seg raskt tilbake igjen. Straks man blir oppmerksom på et nytt symptom i kroppen eller hører om andres sykdomshistorie, kan man igjen få behov for bekreftelse for å redusere uro. Slik er man fanget i en ond sirkel. Tankemønstre som typisk kan opprettholde den onde sirkelen kan innebære ansvarsfølelse for å oppdage nye symptomer, eller vansker med å stole på tilbakemeldinger fra helsepersonell. Flere kan være redde for at det kan gå «troll i ord» og at det er skummelt å tro at man vil forbli kreftfri. Andre kan tenke at de er ekstra utsatt eller uheldige og sikkert vil være en av dem som får tilbakefall. Vi har erfart at personer som generelt trives godt med kontroll og forutsigbarhet og har lav toleranse for usikkerhet, er særlig utsatt for å være plaget av frykt for tilbakefall. Da kan bekymringstanker og sikringsatferd fort bli brukt som en strategi for å skape en opplevelse av kontroll, i en svært ukontrollerbar situasjon. Noen kan oppleve å være fanget i denne onde sirkelen hele tiden mens andre kanskje bare gjenkjenner dette mønsteret i kortere perioder, eksempelvis før kontroller. Resultatet av en slik ond sirkel, uavhengig av varighet, er at det blir vanskelig å være tilstede i livet sitt. Det tapper en for energi og legger en demper på de gode følelsene og opplevelsene i livet. Forskning viser at selv ved mildere tilfeller av frykt for tilbakefall vil det kunne ha sterk innvirkning på personens livskvalitet (Simard et al., 2013). Derfor ønsker vi å si noe om hvordan en kan bryte ut av den onde sirkelen og håndtere frykt for tilbakefall. Det bør nevnes at sporadisk frykt for tilbakefall i gitte situasjoner, for eksempel rundt kontroller, vil være mer hensiktsmessig å godta fremfor og forsøke å endre. Som nevnt tidligere er en viss grad av frykt for tilbakefall naturlig og nyttig. Målet er ikke å eliminere all uro og bekymring for sykdom, men å kunne håndtere det når det blir dominerende, hemmende og ukontrollerbart.
Gro Sandberg, Psykologspesial ist ved Kreftrehabi l iteringssenteret, Kreftkl inikken OUS.
Hvordan håndtere frykt for tilbakefall Første skritt i enhver endringsprosess innebærer å gå ut av autopilotmodus. Sett en fot i bakken og prøv å ta et mentalt skritt tilbake. Forsøk å skape en oversikt over din egen onde sirkel ved å samle inn informasjon om tankene, følelsene, kroppen og atferden din. Hvor mye tid bruker jeg på sjekking av kroppen og bekymring? Er det noen typiske bekymringstanker som ofte gjentar seg? Hva pleier jeg å gjøre når jeg blir bekymret for kropp og helse? Dominerer bekymringer livet mitt? Hindrer bekymring og frykt meg å leve det livet jeg ønsker? Hva får jeg ut av å bekymre meg? Bruker jeg mye tid på å forestille meg scenarioer jeg ikke egentlig kan kontrollere? Når du har fått mer oversikt over din onde sirkel kan du ta aktivt stilling til hvilke endringer du trenger å gjøre. Bekymring og uro trenger faste rammer. Det kan være lurt å ha en skriftlig plan på hvordan man skal forholde seg til bekymring og sikringsatferd. Det er best å ta beslutninger i rasjonelt modus, ikke mens hjernen er i faremodus. Planen bør inneholde den informasjonen du har fått fra din lege og annet helsepersonell om hvilke
9
Sarkomen #2-2020
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online