Hjerneforandringer gir søvnløse eldre og demente
Får ikke forskningspenger S øvnforeningen og Harald Hrubos-Strøm fikk avslag på søknaden om forsknings- midler fra Extrastiftelsen.
Uten en bestemt gruppe hjerneceller klarer ikke hjernen lenger å roe seg ned. Amerikanske og kanadiske forskere har funnet et område i hjernen som fungerer som en søvnbryter. Nervecellene i området demper hjerneaktiviteten, slik at det blir lettere å sovne. Når mennesker blir eldre eller får sykdommen Alzheimer, kan det bli færre av disse hjernecellene. Dermed blir søvnen dårligere. Da forsøkspersonene døde, viste obduksjon av hjernene til 45 av dem at de mest urolige også hadde færrest av de hemmende hjernecellene. (Forskning.no)
Georg Mathisen tekst
Pengene skulle gått til en studie for å måle hvilke effekter medvirkning fra pasientene har på langtidsmestringen av obstruktiv søvnapné (OSA). Men Hrubos-Strøm på Ahus håper at forsk- ningen vil kunne gjennomføres like- vel. – Det er veldig beklagelig. Vi kan ikke gjøre annet enn å brette opp ermene og søke neste gang, sier han. Håper å komme igang Spillemidlene var ikke tenkt som den eneste finansieringen av forskningen. – Den andre delen av prosjektet har jeg søkt finansiering av gjennom Helse Sør-Øst, men ikke fått svar ennå, for- teller Harald Hrubos-Strøm. – Når det gjelder den delen som jeg samarbeidet med Søvnforeningen om, må vi ut og lete etter andre som kan finansiere det. Han håper likevel å komme igang: – Jeg håper på å samle inn mestepar- ten av de dataene vi trenger, og så i
etterhånd søke om midler til å analy- sere dem. Flere sykdommer Studien skal etter planen beskrive fore- komsten av komorbide søvnlidelser – altså flere sykdommer samtidig – og behandlingsvalg for pasienter med nydiagnostisert OSA ved et norsk uni- versitetssykehus. Tallene skal sammenlignes med tilsvarende andeler i Sverige.
I neste omgang skal forskerne måle legens og helsepersonellets anslag over behovet for støttetiltak. Så skal det undersøkes i hvor stor grad pasi- entmedvirkning i valg av behandling, og tillit ved utskrivingssamtalen, påvirker langtidsmestringen ved behandling med PAP. Også vanene som gir mestring, og hva pasientmedvirkning har å si for rap- portering av bivirkninger etter kirurgi i de øvre luftveiene, skal studeres.
Våkner forvirret Hele 15 prosent av deltagerne i en søvnstudie har opplevd å våkne uten å vite hvor de er. Forvirret oppvåkning, som det
heter, er vanligere for personer med en søvnlidelse eller en psy- kisk lidelse. 84 prosent av tilfel- lene henger sammen med slike plager, forteller forskning.no.
7
SOMNUS NR 4 - 2013
Made with FlippingBook - Online catalogs