2/2021 24. årgang
Medlemsblad for Munn- og halskreftforeningen
Munn og mæle
Strålebehandling kan øke risikoen for hjerneslag Intervju med Mona Skjelland på side 12 Kostholdsboken «Hva kan jeg spise nå?» Les mer på side 22 Kjærlighet for sjø og mat Intervju med Hauk Olaussen på side 28
Munn og mæle 2/2021 - 24. årgang
Bidragsytere i denne utgaven
Munn og mæle utgis av Munn- og halskreft- foreningen. Bladet sendes til alle foreningens med- lemmer, til helsepersonell og til behandlings- og rehabiliteringssteder. Munn- og halskreftforeningen Wergelandsveien 1-3, 0167 Oslo 22 53 52 35 post@munnoghalskreft.no munnoghalskreft.no Org.nr.: 988 679 143
Are Rydland Styreleder, Munn- og halskreftforeningen
Carita Teien Sekretariatet, Munn- og halskreftforeningen
Marit Aaby Vebenstad Journalist
Design/layout Orgservice/ Tomy Hoang
Redaktør Carita Teien
Husk Munn- og halskreft- dagen 20. september 2021
Forsidefoto Kostholdsboken Carita Teien
Stoff og tips
Siste frist for stoff til neste nummer: 17. november 2021
Vi tar gjerne imot stoff og tips fra medlemmene og andre lesere. Send en e-post til post@munnoghalskreft.no. Siste frist for stoff til neste blad: 17. november 2021
Støtt oss
Innhold
Munn og mæle 2/2021, 24. årgang
4 Vi går mot bedre tider! Hilsen fra styreleder
8 Etterlengtet politisk fokus på tannhelse
11 Munn- og halskreftdagen Et program for og av fagpersoner 20 Vi inviterer til bingoaften et sted nær deg! 32 Vårt arbeid og generell informasjon 26 Ny app kommer snart En app der du lett kan søke opp likepersoner i ditt område
28 Kjærlighet for sjø og mat Intervju med Hauk Olaussen 12 Strålebehandling kan øke risikoen for hjerneslag Intervju med Mona Skjelland 22 Kostholdsboken «Hva kan jeg spise nå?» Er nå tilgjengelig
18 Spyttprøve kan avdekke HPV-relatert kreft
31 Lett å lage - lett å spise Rask og mild ertesuppe
Munn og mæl e I 2 / 2021
Lederen har ordet
Vi går mot bedre tider!
Are Rydland Tomy Hoang
E ndelig tyder alt på at koro- napandemien er i ferd med å miste sitt grep. 16 måneder med strenge smittevernstiltak og inngripende restriksjoner har vært lammende for all frivillig aktivitet som innebærer fysisk kontakt og reising. For en pasientforening som tilbyr et sosialt fellesskap som en verdifull ressurs for mestring og re- habilitering har dette vært en kre- vende unntakstilstand. Spesielt har nedstengningen gått utover aktiviteten i lokalavdelinge- ne. Mange har opplagt savnet at de vanlige, nære møteplassene plutselig ble borte, akkurat i ei tid da man trengte det mest. Nå når
gjenåpningen er i gang, vet vi at lokalavdelingene er ivrige etter å komme på banen. Så sant man trår litt varsomt, kan høsten gi med- lemstilbudet lokalt en ny giv. Landsstyret vil for sin del gjerne stimulere til dette. For å skape litt liv og røre etter ei tid hvor ting har blitt lagt på is, kan styret, i sam- arbeid med Stiftelsen Dam, også invitere til en bingoaften nær deg. Fra begynnelsen av oktober vil fem byer rundt om i landet få besøk av en bingoturné, med en digital va- riant for de som ikke kan møte fy- sisk. Les mer på side 20 og benytt anledningen til å delta på en hyg- gelig sosial happening!
4
Munn og mæl e I 2 / 2021
Styreleder Are Rydland.
Frustrerende nok førte covid-19 til utsettelse av Landskurset både i 2020 og 2021. Slike Landskurs har vært et flaggskip for foreningen gjennom mange år og har hatt stor verdi for medlemmene, både faglig og sosialt. Hvis alt går slik vi
ønsker, kan man regne med et skik- kelig comeback neste år. Planleg- gingen er i gang og den ufrivillige pausen har gitt ekstra fokus på å tilby deltakerne gunstige egenan- deler. Det skal bli fantastisk å kun- ne møtes igjen!
5
Munn og mæl e I 2 / 2021
nyttig - og billig! - supplement i foreningsarbeidet.
Tenk om vi kan få normalisert li- kepersonstjenesten nå i høst! De fleste sykehus har praktisert en ad- gangsbegrensning som har gjort det vanskelig å komme i kontakt med aktuelle pasienter. Selv om enkelte likepersoner tross alt har hatt noen oppdrag, lå tjenesten for en stor del nede. Det er ingen tvil om at tilbudet er savnet. For å lette kontakten mellom bruker og likeperson jobber sekretariatet med å utarbeide en likepersons- app. Midler til dette prosjektet ble tildelt gjennom Stiftelsen Dam som et koronatiltak. Dette kan bli et nyttig verktøy når aktiviteten skyter fart utover høsten. Selv med alle utfordringene som pandemien førte med seg, må vi erkjenne at det siste året tross alt har gitt foreningen trening i å om- stille seg for framtida. Ingenting kan erstatte det å møtes ansikt til ansikt, ikke minst for en gruppe som gjerne er uvant med digital kommunikasjon. Erfaringen gjen- nom tiden vi har bak oss er likevel at slike løsninger kan utgjøre et
Et strålende eksempel på dette opplevde vi under Aksjonsuka i september 2020. Programmet på Munn- og halskreftdagen ble filmet i sin helhet i studio og distribuert digitalt til deltakerne. Resultatet ble en rekordoppslutning om fag- konferansen – ca. 800 visninger to- talt! Opplegget for årets kampanje i uke 38 vil følge i noenlunde sam- me spor, med en veksling mellom sendinger live og digitalt. Aksjonsuka har siden 2016 knyt- tet foreningen nærmere til fag- og forskningsmiljøer innenfor munn- og halskreft. I kjølvannet opple- ver vi en styrket posisjon når det gjelder å fronte saker som angår vår pasientgruppe – f.eks HPV-vak- sinasjon, fokus på senskader av halspulsårer etter stråling osv. Den pågående valgkampen tyder på at utgifter til tannbehandling kan bli en prioritert sak utover høsten. Der vil vi gjerne ha et ord med i laget!
6
Adobe stock
Støtt saken vår og bli medlem! Munn-og halskreftforeningen er foreningen for deg som er strupeløs, behandlet for kreft i hode-/halsregionen eller har permanent trakeostomi. Vi er også her for pårørende.
Hva du kan gjøre: • Følg oss på Facebook • Vipps oss et bidrag #18144 • Verv et medlem!
Som medlem får du: • Medlemsbladet «Munn og mæle» tre ganger i året • Brosjyren «Du er ikke alene» • Kostholdsboka «Hva kan jeg spise nå?» • Bli en del av en lokalavdeling i ditt nærområde • Et landsdekkende nettverk av likepersoner • Nasjonale og lokale møter
Bli medlem
Munn og mæl e I 2 / 2021
Etterlengtet politisk fokus på tannhelse Stortingsvalget nærmer seg med stormskritt og i år opplever vi endelig flere politiske partier som fronter tannhelse som en politisk sak. I dag er det slik at munnen på mange måter ikke anses som en del av kroppen når det kommer til behandling. Brekker du en arm tar felleskapsskapet regningen; knekker du en tann må du betale for det selv.
Carita Teien Unsplash
som står for refusjonen, har faste satser. Det er tannlegen/tannplei- eren som vurderer om du faller inn under noen av unntakene. Selv om flere politiske partier de siste årene har tatt til orde for at tannhelse må behandles på lik linje med andre helsetjenester, har det skjedd lite. Nå har både SV og Rødt gått inn for å gjøre tannhelse gra-
Vi har en egenandelsordning hos fastlegen, men ikke hos tannlegen. Så finnes det unntak for barn, og også for visse sykdomsgrupper, deriblant ordninger som mange av våre lesere faller inn under. Men som mange av våre medlemmer erfarer, er det stor forskjell på hvor mye egenandel man betaler. Dette har sammenheng med at tannle- gene har friprissetting, mens Helfo,
8
Munn og mæl e I 2 / 2021
Bør ikke munnen anses som en del av kroppen, når det kommer til helse og behandling?
9
Munn og mæl e I 2 / 2021 tis for alle. For noen uker siden be- kreftet Bjørnar Moxnes i Dagsnytt 18 at den store nye reformen i Nor- ge er å behandle tennene som en del av kroppen. Forslaget ble vo- tert over i Stortinget, og nedstemt med solid flertall så sent som juni i fjor, men til tross for dette har altså Rødt valgt å fronte det som en kjernesak. Og dette er i seg selv positivt, at det politiske fokuset øker. Ulike undersøkelser bekrefter at det er mange som unngår å gå til tannlegen fordi det er for dyrt. Særlig studenter, lavtlønnede og uføretrygdede kommer dårlig ut. En fersk rapport fra Statistisk sen- tralbyrå viser at nesten en av fem nordmenn unngår å gå til tannle- gen fordi de frykter for høye utgif- ter. SVs helsepolitiske talsperson Nicholas Wilkinson har uttalt at, «tida er overmoden for en tannhel- sereform». Ifølge ham står SV klar til å fylle hullet i velferdsstaten etter stortingsvalget. Flere andre partier signaliserer at de ser beho- vet for en reform, men uten at de
er villig til å forplikte seg. Senter- partiet mener gratis tannbehand- ling bør utvides til flere grupper enn hva man har i dag. MDG øn- sker at dagens ordninger og lover gjennomgås før man vurderer en reform og Arbeiderpartiet ønsker en gradvis utvidelse. Det kan altså være håp for endringer etter stortingsvalget. Uavhengig av hva som skjer vil Munn- og halskreftforeningen fort- sette å arbeide for at vår pasient- gruppe får status som en prioritert gruppe. På den måten vil man unngå skjønnsvurderingene og re- fusjonsordningen som ofte faller svært skjevt ut, og gjør at noen blir sittende igjen med store utgifter.
Kilder: Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester – 2 (ssb.no/helse) Rødt og SV fikk ikke flertall for tannhelsereform: – De andre har det i kjeften, sier Bjørnar Moxnes (frifagbevegelse.no)
1 0
Munn og mæl e I 2 / 2021
Munn- og halskreftdagen Munn- og halskreftforeningen inviterer til årets Munn- og halskreftdag, et program for og av fagpersoner. Programleder: journalist Aslak Bonde Mandag 20. september kl 09:00 – 13:00 Gamle Logen i Oslo/ livestreaming
Program 09.00 – 09.10 Velkommen ved pro- gramleder Aslak Bonde og styreleder i Munn- og halskreftforeningen Are Rydland
Del 2: Oppfølgning, tannhelse og livskvalitet 11:05 – 11:25 Langtidsseneffekter hos ØNH pasienter v/ overlege Cecilie Amdal, OUS 11:25 – 11:45 Samhandling om orale seneffekter v/ stipendiat Kristine Løken Westgaard, UiO Del 3: Erfaring fra utredning 11:45 – 12:05 Erfaring fra utredning og pakkeforløp 12:05 – 12:25 Hvordan er det å være en «pakke»? Erfaringer fra 2 tidligere pasienter 12:25 – 12:45 Utredning under kreft- behandling, erfaring fra Covid-året v/ overlege Andreas Stensvold, SiØ 12:45 – 13:00 Annonsering av Kost- holdsboka og ukas kampanje Felles lunsj
Del 1: Kvalitet i utredning og behandling
09:10 – 09:40 Pasientrapportere utfall i behandling – erfaringer fra Storbritannia v/ kirurg og professor Simon Rogers, Aintree University Hos- pital 09:40 – 10.05 Erfaring fra etablering av lokalt kvalitetsregister v/ overle- ge Åse Bratland, OUS 10:05 – 10:30 Hva skal til for å eta- blere et nasjonalt kvalitetsregister på hode- og halskreft v/ Tom Børge Jo- hannesen, Kreftregisteret (5 min til omrigg) 10:35 – 10:50 – Oppfølgning og dialog 10:50 - 11:05 Pause
Vi har begrensede antall plasser så vær rask med din påmelding. Vær obs på at du også må melde deg på dersom du ønsker å delta digitalt. Meld deg på her .
1 1
Munn og mæl e I 2 / 2021
Strålebehandling kan øke risikoen for hjerneslag Hovedfokus er å gi individualisert og god behandling til pasienter som er rammet og til de med økt risiko, slik at sykdom unngås, sier Mona Skjelland, overlege og forsker ved Oslo universitetssykehus.
Marit Aaby Vebenstad Privat
– Hjerneslag er en av de viktig- ste årsakene til funksjonsreduksjon og død sammen med hjertesyk- dommer og kreft, og rammer altså mange mennesker. Det er derfor viktig med god behandling, ikke minst god forebyggende behand- ling, hvor vi i dag har mye å tilby. Å kunne bidra i dette arbeidet er veldig motiverende og menings- fullt, sier Mona Skjelland, overlege på nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Hun jobber
Årlig er det omtrent 11.000 men- nesker som får hjerneslag i Norge, og gjennomsnittsalderen er 76 år. De siste årene har man begynt å se en sammenheng mellom stråleska- der i arterieveggen på halspulsåre- ne og risikoen for slag. Forskning viser at det kan være en sammen- heng mellom strålebehandling mot hode- og halsområdet og risi- ko for hjerneslag. Dette fordi det kan oppstå skader på halspulsåre- ne som følge av strålingen.
1 2
Munn og mæl e I 2 / 2021
I tillegg til å være overlege ved nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, er Mona Skjelland også professor i nevrologi ved Universitet i Oslo. Hun underviser i nevrologi for medisinstudentene, driver med forskning og har flere pågående studier om hjerneslagsykdommer.
1 3
Munn og mæl e I 2 / 2021 særlig med pasienter som har hjer- neslag og/eller sykdommer i blod- årene, og undersøker sammen- hengen mellom stråleskader og risikoen for slag. Dette krever bedre langtidsopp- følging av pasienter som er stråle- behandlet i hode- og halsområdet enn det som gis i dag. I noen tilfel- ler må det medikamentell behand- ling til, eller stenting av halspuls- åren. – Hovedfokus er å gi individuali- sert og god behandling til pasien- ter som er rammet og til de med økt risiko, slik at sykdom unngås. Forskning for å få mer kunnskap om hjerneslag og årsaker til hjer- neslag er også viktig, påpeker Skjelland, som også er professor i nevrologi ved Universitet i Oslo. Hun driver i tillegg med forskning og har flere pågående studier om hjerneslagsykdommer.
Ikke alle som får strålebehandling har økt risiko for stråleskade.
punkt for oppstart og varigheten av denne oppfølgingen er imidler- tid omdiskutert. – Noen mener man bør starte med regelmessige kontroller umid- delbart etter behandlingen, andre foreslår årlig ultralydundersøkelse med start to til tre år etter gjen- nomført stråling. Det er behov for videre kartlegging av åreveggsska- de og aterosklerose hos de som er strålebehandlet i hode- og halsom- rådet. Det vil gi mer kunnskap om kardiovaskulær risiko hos denne pasientgruppen og gi grunnlag for retningslinjer om oppfølging og behandling, opplyser overlegen, og legger til at ikke alle som får strå- lebehandling har økt risiko for strå- leskade.
Regelmessige kontroller – når skal man begynne?
Oppfølging med ultralyd av hals- pulsårene etter strålebehandling mot hode og nakke har vært fore- slått av flere de siste årene. Tids-
Stråleindusert aterosklerose har i liten grad vært undersøkt som
1 4
Munn og mæl e I 2 / 2021
spesielt viktig å redusere de andre risikofaktorene.
egen tilstand. Behandlingsstrate- gier er stort sett basert på klassisk aterosklerose med forebyggende medisin (blodfortynnende, koleste- rolsenkende og blodtrykkssenken- de medisin) samt livsstilsråd som fysisk aktivitet og røykestopp. – Ved å kontrollere halspulsåre- ne regelmessig kan man se om det har skjedd forandringer i åreveg- gen. Slik stråleskade i åreveggen fører til at åreveggen blir tykkere og passasjen kan reduseres. Det kan ha betydning for blodsirkula- sjonen opp til hjernen og kan være en risikofaktor for «drypp» eller hjerneinfarkt, også kjent som hjer- neslag, forklarer overlegen. For pasienter som er i risikosonen, er det viktig å huske at økt risiko for hjerneslag kan forebygges, i hvert fall på generell basis. – De vanligste risikofaktorene for hjerneslag er høyt kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes og røyking. Dis- se faktorene disponerer for forkalk- ning i åreveggen og da trange årer. Livsstilsendring kan påvirke disse faktorene og redusere risikoen for hjerneslag. Ved trange halspulsårer etter strålebehandling vil det være
Skadet årevegg gir økt risiko Personer som har fått strålebe- handling i hals- og hoderegionen er spesielt utsatt, og det er det vik- tig å informere om. – Trange årer øker risikoen for at blodsirkulasjonen reduseres. Trange halspulsårer kan føre til at det ikke kommer nok blod til hjer- nen eller at blodpropper fra ska- det årevegg sirkulerer opp til årer i hjernen. De som har fått stråle- skade i åreveggen vil være spesielt utsatt hvis de i tillegg får forkalk- ninger (aterosklerose) og trange årer av andre årsaker. Individuelle disposisjoner og stråledose gitt for å behandle kreftsykdommen har også betydning for grad av skade i åreveggen, forklarer Skjelland. Den som er strålebehandlet bør følge godt med, og oppsøke god informasjon om risikoen i forbin- delse med strålebehandlingen. – Vedkommende bør være oppmerksom på symptomer på «drypp» (TIA) eller hjerneslag. De vanligste symptomene er forbigå-
1 5
Munn og mæl e I 2 / 2021
Hvor lenge etter strålebehandlingen faren for hjerneslag kan oppstå, varierer gjerne fra person til person. Men denne skaden kan oppstå flere tiår etter behandling.
behandlingsplanen for hode- og halskreft, men enn så lenge finnes det ikke en konkret oppfølgning av pasientene på dette området. Her mener Mona Skjelland det bør skje en endring. – Jeg mener det bør være ret- ningslinjer for oppfølging av årene etter strålebehandling mot hode- og halskreft. Men det vil være nyttig med mer informasjon om utvikling av stråleskade før vi lager endelige retningslinjer. Ved å gjø- re ultralyd av halspulsårene med jevne mellomrom, vil vi få informa- sjon om åreveggen og slagrisiko, sier hun. Fokuset fremover blir å spre infor- masjon om risiko for skade av åre- veggen ved strålebehandling og få frem at det kan gi økt risiko for hjerneslag. Det gjelder både for helsepersonell og pasienten selv. – Ved økt oppfølging og opp- merksomhet kan vi forebygge hjerneslag. På Rikshospitalet har nevrologisk avdeling og Øre-Ne-
ende synstap på et øye, kraftsvikt eller nummenhet i en kroppsdel, hengende munnvik eller talevan- sker. Faren øker med alderen Hvor lenge etter strålebehandlin- gen faren for hjerneslag kan opp- stå, varierer gjerne fra person til person. Men denne skaden kan oppstå flere tiår etter behandling. – Forandringer på åreveggen kan hos noen sees etter et års tid, men det kan også ta flere år før dette inntreffer. Ofte oppstår faren først når forkalkninger eller andre til- stander som kan påvirke åreveggen kommer i tillegg. Alder er en risikofaktor i seg selv. – Med økende alder får de fleste ulik grad av forkalkninger i åreveg- gen. Sammen med stråleskade kan dette gi økt risiko for hjerneslag, opplyser overlegen.
Faren for hjerneslag etter strålebe- handling er nevnt i den nasjonale
1 6
Munn og mæl e I 2 / 2021
se-Hals-avdelingen sammen startet en studie hvor vi følger pasien- ter som er strålebehandlet med regelmessige ultralydundersøkelser
av halspulsårene. Med den studien vil vi få mer informasjon om utvik- lingen av skader i åreveggen etter strålebehandling.
Strålebehandling mot øre-nese-hals-området
ta opp aktuelle spørsmål med dem. – Du kan dusje i strålebehand- lingsperioden, men bør ikke bru- ke såpe på huden i strålefeltet. Huden i strålefeltet bør ikke tør- kes hardt, men klappes tørr. – Du må unngå å sole det be- strålte området i den perioden du får strålebehandling. De to første årene etter strålebehand- lingen må området dekkes til el- ler smøres med solkrem med høy beskyttelsesfaktor (faktor 30 eller høyere). – Røyking vil både gi mindre surstofftilførsel til svulsten og dermed redusere effekten av strålebehandlingen, og samtidig irritere slimhinnene i munnhulen og halsen. Det anbefales derfor at du slutter å røyke.
Strålebehandling brukes for å helbrede kreftsykdom og for å forebygge eller lindre plag- somme symptomer som følge av kreftsykdom. I behandlingen benyttes stråling med høy energi. Det tilstrebes å gi en stråledo- se som er stor nok til å ødeleg- ge kreftsvulsten og samtidig gir minst mulig skade på friskt vev. Etter strålebehandling: – Det gjennomføres ukentlige kontroller ved poliklinikken i strå- lebehandlingsperioden. Det kan være lurt å skrive ned spørsmål du ønsker å ta opp. Ernærings- spesialist konsulteres etter be- hov. Du vil treffe stråleterapeuter ved hver behandling og kan også
1 7
Munn og mæl e I 2 / 2021
Spyttprøve kan avdekke HPV-relatert kreft
Carita Teien Pixabay
kreftformen er på vei til å bli den tredje vanligste kreftformen blant hvite menn (i USA) innen 2035. Tidlig diagnostisering er vanskelig, da kreften ofte begynner på ste- der i munnen og halsen man ikke lett kommer til, eller kan se. Kreft- formen gir også få symptomer i starten. Tidlig oppdagelse er der- for viktig ettersom man reduserer sjansene for at kreften kan spre seg til lymfene. Firmaet Naveris har utviklet den- ne pasientvennlige spyttprøven og det er forskere ved Washing-
I USA pågår det nå en spennende utvikling der man har klart å pro- dusere en spyttprøve for å avdekke HPV-relatert orofarynkskreft, med gode resultater. Den delen av svel- get som ligger mellom den bløte ganen i munnen og strupelokket kalles for orofarynks. Orofarynk- skreft, eller munnsvelgkreft har økt de seneste årene, og en stor andel av økning tilskrives HPV-infeksjon i svelget. I dag er over 60 % av alle nye til- feller av hode- og halskreft HPV-re- latert. I USA spås det at denne
1 8
til tidligere diagnostisering og tidli- gere behandling.
ton University School of Medicine i USA som kan vise til svært gode forskningsresultater. Man er blitt i stand til å skille på svulstvev og ikke-kreftrelaterte celler i DNA-et, og gi en nøyaktig måling av meng- den HPV-relatert svulstvev i spyt- tet. Spyttprøven er lite inngripende, man behøver ikke medisinsk per- sonell for å utføre prøven, og den kan til og med gjøres hjemmefra. Forskerne er enig i at det er behov for flere studier som kan validere resultatene, og dersom dette skjer vil spyttprøven på sikt kunne føre
Ønsker du å lese mer? New Saliva Test Detects Head and Neck Cancer – Shows Promising Results (oncozine.com)
New Saliva Test Detects Head and Neck Cancer (naveris.com)
Natick company develops test to detect head and neck cancer that could lead to earlier diagnosis (bostonherald.com)
Munn og mæl e I 2 / 2021
Vi inviterer til
et sted nær deg! Endelig kan vi møtes igjen og det er med stor begeistring at vi herved inviterer til Bingoturné.
Carita Teien Freepik.com
brett. Etter en liten pause setter vi i gang med runde nummer to. Det blir premier til alle radvinnere! Turneen forløper som følger: • 5. oktober: Tromsø, på Ishavshotellet • 6. oktober: Trondheim, på Royal Garden Hotel • 7. oktober: Bergen, på Hotel Augustin • 12. oktober: Stavanger, på Hotel Victoria • 14. oktober: Oslo, på Holbergs plass (mer informasjon kommer)
Vi kommer til fem byer i løpet av oktober måned. Første bingokveld blir i Tromsø, deretter Trondheim, Bergen, Stavanger og til sist Oslo. Programmet for kveldene blir som følger: • Kl. 16.30: Dørene åpner • Kl. 17.00: Matservering • Kl. 18.15: Bingo! Vi kjører to runder med bingo, før- stemann til én vannrett rad, så to vannrette, så tre, fire, og så fullt
2 0
Munn og mæl e I 2 / 2021
Hvis du ikke bor i nærheten av en av disse byene, kan du delta di- gitalt. Det fungerer på følgende måte: Etter at påmeldingsfristen har utløpt vil du få tilsendt bilde av kupongene dine. Disse må du selv skrive ut, eller få ut på annet vis. Vi sender en liveoverføring av bingokvelden på Facebook, og skulle du få bingo må du “rope det ut” ved å sende oss en melding via Facebook. Det er ingen egenandel for å være med , men du må selv dekke egne reiseutgifter.
Pixabay
Husk at du må melde deg på både om du vil delta fysisk eller om du skal delta digitalt. Det er begrenset antall fysiske plasser så vær rask med påmeldin- gen. Dersom du blir forhindret fra å delta må du gi oss beskjed slik at vi eventuelt kan gi plassen til noen andre. I påmeldingsskjemaet velger du hvilken by du ønsker å delta i. Husk at du kan delta digitalt på alle ste- dene! Vi vil følge de for tiden gjeldende smittevernsreglene og gjør opp- merksom på at det kan komme endringer i turnéoppsettet på kort varsel.
Påmelding
Påmeldingskjema
Ta med en venn
Du er hjertelig velkommen til å ta med deg en venn eller pårørende. Du kan melde på inntil to ekstra personer i påmeldingsskjemaet. Dersom du ønsker å ha med flere kan du kontakte sekretariatet på post@munnoghalskreft.no
Støttet av Stiftelsen Dam
2 1
Munn og mæl e I 2 / 2021
Kostholdsboken «Hva kan jeg spise nå?»
I et år har vi jobbet med denne boken, som vi var så heldig å få støtte til fra Stiftelsen Dam. Boken «Hva kan jeg spise nå?» er for de som er behandlet for kreft i hode- og halsområdet, og har behov for myk eller flytende kost, som også er mild, men næringsrik. Det er viktig å opprettholde energiinntaket i perioden under og etter behandling, og mange har utfordringer med næringsopptak på grunn av store smerter. Carita Teien
2 2
Munn og mæl e I 2 / 2021
2 3
Munn og mæl e I 2 / 2021 Boken er blitt til gjennom et sam- arbeid med Avdeling for klinisk er- næring på Haukeland universitets- sjukehus. Boken forklarer hvorfor det er viktig å få i seg næring; råd til hvordan man kan gjøre dette; og gode, næringsrike oppskrifter med fargesterke og oppløftende bilder. Boken har også et sterkt likepersonsaspekt: Du får råd, tips og historier fra mennesker som har gått veien før, og kommet helskin- net ut på den andre siden. Vi vet at det å få i seg mat etter behandling for kreft i hode- og halsområdet er krevende. Vi håper at boken vil bidra til å gjøre det litt mindre krevende, sørge for at færre blir underernært og at flere får den næringen de trenger for å sikre at helingsprosessen går så bra den kan. Ettersom det er en fysisk bok, vil den også være lett tilgjengelig for de pårørende. Boken kan ligge på sofabordet, og blas i til informa- sjon og inspirasjon. De pårørende blir ikke alltid forberedt på hvor- dan de best skal ta vare på sin
nærmeste, og her håper vi å kunne fylle et informasjonsgap.
Det finnes mye informasjon på net- tet i disse dager. Dessverre er det ikke alt som er like bra, og det kan være vanskelig å selv vurdere hva man skal lytte til. Når man allere- de er redusert etter kreftbehand- ling skal man helst slippe å pløye gjennom og vurdere informasjonen man finner. Helst bør man få ut- delt god, sikker og faglig korrekt informasjon, som man vet man kan stole på. Vi jobber nå med å få på plass gode distribusjonsrutiner med be- handlende sykehus og har i skri- vende stund avtaler med Oslo universitetssykehus, Universitetet i Nord-Norge, Akershus universi- tetssykehus, St. Olavs hospital og Haukeland universitetssjukehus. Alle nye medlemmer kan også vel- ge å få boken tilsendt som en del av velkomstpakken. Andre som øn- sker det, kan få den tilsendt mot et porto- og ekspedisjonskrav. Vi er utrolig takknemlig for at Stiftelsen Dam har sett verdien i dette prosjektet.
24
Munn og mæl e I 2 / 2021
2 5
Munn og mæl e I 2 / 2021
Kommer snart! Vi ønsker å gjøre det enklere for deg å komme i kontakt med våre likepersoner! Derfor jobber vi med å utvikle en app der du lett kan søke opp likepersoner i ditt område, eller med samme sykdomserfaring som deg. Du kan chatte direkte i appen, eller ringe. Hvem som er tilgjengelig vil til enhver tid være oppdatert. Appen kommer til høsten!
Unsplash
2 6
I tiden vi lever i nå med Covid-19 viruset anbefaler vi alle som er laryngektomert å bruke: Provox Micron HME (filter) med ref. nr. 7248
Dette er en HME (filter) som filtrerer mer enn 99% av alle bakterier og virus
Siden lanseringen av den første Provox taleventilen i 1990, har Atos Medical blitt verdensledende i laryn- gektomi pleie.
Vårt engasjement og spesialisering innen dette området har gitt oss en dyp forståelse av våre brukeres behov. Forståelsen driver også vår innovasjonsprosess og vi er stolte over å kontinuerlig kunne tilby inno- vative løsninger til våre brukere. I løpet av årene har vi møtt behovene til mer enn 100.000 mennesker med laryngektomi i mer enn 70 land. Vår omfattende produktportefølje for laryngektomi pleie omfatter et komplett sortiment av Provox pro- dukter for tale og lungerehabilitering. Sortimentet med Provox produkter, muliggjør en personlig tilpasset kombinasjon av løsninger for hver enkelt bruker.
Har du spørsmål , er vi i Atos Norge her for deg og vil svare på spørsmål:
Morten Hansen, Produktspesialist og Leder i Atos Norge Telefon: 23 50 65 50. E-post: morten.hansen@atosmedical.com
May-Liss Wik, Sykepleier og Produktspesialist i Atos Norge Telefon: 23 50 65 52. E-post: may-liss.wik@atosmedical.com
Anthony Storm, Supervisor/Leder for kundeservice i Atos Norge Telefon: 23 50 65 51. E-post: anthony.storm@atosmedical.com
På ATOS Medical jobber vi kontinuerlig for å kunne gi en stemme til personer som puster gjennom stoma, med design- løsninger og teknikk so m bygger på flere tiår med erfaring, samt en dyp forståelse av våre brukere. www.atosmedical.no .
Munn og mæl e I 2 / 2021
Kjærlighet for sjø og mat
– intervju med Hauk Olaussen
For ti år siden la Hauk Olaussen (67) et 23- år langt arbeidsforhold på forskningsfar- tøyet Johan Ruud, bak seg. I 30 år hadde Hauk vært på sjøen, og nå var han kommet til veis ende. Årsaken var at han ikke len- ger hadde smakssans. Når du jobber som kokk er det krevende å lage mat uten å vite hva det du serverer egentlig smaker.
Carita Teien Daniel Lilleeng, UiT
Helt fra han var liten var Hauk be- geistret for mat. Både mamma og pappa var engasjerte på kjøk- kenet, og de inkluderte han i det som foregikk der. Det var derfor naturlig å ta en kokkeutdannelse, og som nyutdannet jobbet han på flere restauranter i Harstad og andre steder i Finnmark. Hauk be- gynte etter hvert i forsvaret, og derfra havnet han i Libanon som kokk på det norske FN-sykehuset.
Da sykehuset trakk seg ut etter to år, vendte han igjen tilbake til Nord-Norge, og fikk rollen som stu- ert på Johan Ruud, der han altså ble i 23 år. Harepest som egentlig var kreft Det var en mandagsmorgen for 13 år siden at Hauk oppdaget en li- ten kul på halsen som ikke hadde vært der kvelden før. Dagen etter hadde den vokst til et halvt eple,
2 8
Munn og mæl e I 2 / 2021
Johan Ruud ble solgt til en privat eier i fjor, etter å ha utdannet mer enn 100 master- gradskandidater og 70 doktorgradskandi- dater opp igjennom sine 44 år i drift for Universitetet i Trom- sø. Forskningsfartøyet har bidratt med uvur- derlig forskning innen geovitenskap, marin biologi, økosystemfor- ståelse, sjøpattedyr og fugler. Den nye eieren, Leif Arne Lothe, bedre kjent som Lothepus, skal bruke båten som cruisefartøy til Nord- polen.
sendt rett til sykehus. Hauk ble di- agnostisert med munnhulekreft og måtte gjennom flere cellegift- og strålekurer. Da han tilfeldigvis traff fastlegen igjen noen år senere, fikk han fortalt henne at hun antage- ligvis hadde reddet livet hans. Bløtkokt egg og havregrøt Selv om legene forsøkte å gi infor- masjon om hvordan behandlingen kunne påvirke forholdene i mun-
og dagen etter der igjen hadde den blitt til en halv appelsin. Nes- te morgen var det så vondt at han dro til legen. Ettersom harepest var noe som gikk, var det det le- gen trodde han hadde, og han ble sendt hjem med en penicillinkur. Flere penicillinkurer senere var han fortsatt ikke bedre. Ved en ren til- feldighet sluttet hans fastlege og en vikar kom inn i stedet. Hun tok umiddelbart affære og Hauk ble
2 9
Munn og mæl e I 2 / 2021 nen, var det ikke noe han klarte å forstå, eller ta innover seg, om- fanget av. I seks måneder etter behandling levde han på bløtkok- te egg og havregrøt. På grunn av hans erfaring med mat, kosthold og næringsstoffer forstod Hauk umiddelbart hvor viktig det var at han fikk i seg nok energi for å unngå vekttap og holde kroppen rustet til å jobbe seg gjennom be- handlingen og helingsprosessen. Hver dag drakk han flere liter med havresuppe med sukker og fløte. Der andre går ned mange ti-talls kilo, gikk Hauk kun ned noen få. Smakene forsvant Til tross for at han klarte å beholde det meste av vekten, var det mye annet som forsvant med behand- lingen, deriblant smakssansen. Tre år etter behandlingen var Hauk langt nede. Heldigvis fikk han til- bud om trykkammerbehandling i Bergen, og 80 % av smakssansen kom tilbake. Han husker godt det første han fikk smake på etter be- handlingen: stekt sjampinjong. - Det var helt ubeskrivelig, sier Hauk, om det å oppleve smak igjen etter tre år uten.
Hauk Olaussen. Foto: Privat
Men jobben som kokk måtte etter hvert gå tapt. I tillegg til re- dusert smakssans var Hauk hardt rammet av fatigue. I en lang peri- ode sov han opp mot atten timer i døgnet. Det var først etter han ved en tilfeldighet kom med på et kurs om fatigue, at han forstod at han måtte slutte å kjempe mot den. Og da ble det hele mer håndterlig. Gleden over å lage mat har heldig- vis ikke forsvunnet. Det er riktig- nok noen få ting han ikke lenger kan lage, som for eksempel visse dressinger, ettersom han ikke kla- rer å smake hvordan de smaker. Men favorittmåltidet boknafisk (en tradisjonell nordnorsk rett med halvtørket torsk), er og blir en fa- voritt. Fiskemiddager, og gjerne fis- kesuppe, er også noe han ofte byr sine kamerater på. Hans kjærlighet for mat og matlaging har blitt satt på prøve, men kjærligheten vant. Som Hauk bekrefter: - Jeg elsker å lage mat.
3 0
Munn og mæl e I 2 / 2021
Lett å lage - lett å spise
Rask og mild ertesuppe
Dette er en veldig rask og mild suppe, som også er rik på proteiner. Dersom du ønsker den enda mildere, kan du erstatte noe av helmelken med fløte.
Carita Teien Adobe stock
Gjør som følger: 1. Rens og finhakk løken. 2. Ha smøret i en kjele og surr løken ved middels høy varme til den blir blank. 3. Skyll bønnene og tilsett dem sammen med erter, vann, helmelk og buljong. 4. Kok opp og la det småkoke i 5 minutter. 5. Bruk en stavmikser eller blender og kjør suppen til du får en glatt og jevn konsistens. 6. Rør inn creme fraiche og smak til med salt og pepper. 7. Server med fersk loff og smør.
Tid: ca. 10 min Antall porsjoner: 4
Du trenger følgende ingredienser: • 3 stk sjalottløk * • 2 ss smør
• 1 boks hvite bønner • 300 g dypfryste erter • 3 dl vann • 5 dl helmelk • 2 stk buljongterning • 3 dl creme fraiche • Salt og pepper *
*Sløyf eller reduser dette dersom du er relativt nylig ferdigbehandlet. Prøv deg gjerne frem.
God appetitt!
3 1
Vipps oss
Landsstyret 2020-2021 Her finner du en oversikt over landsstyret i foreningen
Takk for at du bidrar! Støtt vårt viktige arbeid ved å gi en pengegave av valgfri størrelse til foreningen! Vipps et valgfritt beløp til #18144
Landsstyret
Noen å snakke med
Vi har et nettverk av likepersoner som har stilt seg til disposisjon for deg som trenger å snakke med noen som har vært gjennom det samme.
Ring oss på 22 53 52 35
Se også oversikt over likepersoner i foreningen.
Likepersoner
Lokalavdelinger Her finner du en oversikt over foreningens lokalavdelinger med lenke til side med navn og adresse til leder/kontaktperson.
Følg oss på facebook.com/ munnoghalskreft
Følg oss
Lokalavdelinger
Støtt våre lokallag med spillekortet ditt uten kostnad Gå inn på lenken under og søk etter Munn- og halskreftforeningen. Takk for din støtte!
«Det er altfor lite kunnskap om effekten av HPV-vaksinen, og dette ønsker foreningen å gjøre noe med.»
Søk her
vaksinerdegmothpv.no
Vi gleder oss til vi kan møtes igjen!
Adobe stock
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34Made with FlippingBook flipbook maker