I september skal Madelaine Odland endelig på Nevrofysiologisk avdeling på Haukeland. Der håper hun på å få diagnosen nar- kolepsi, og medisiner som gjør livet litt mer levelig.
Evig kamp for å bli trodd Det er ikke måte på hvor mange diagno- ser helsevesenet i Bergen har gitt Madelaine. ADHD, epilepsi, personlig- hetsforstyrrelse, schizofreni, bipolar, you name it, forteller hun. Mange av diagno- sene er senere blitt trukket tilbake. De diagnosene hun har kjempet for å få, har hun aldri blitt utredet for. I 2020 nevnte en nevrolog på Haukeland muligheten for at hun hadde narkolepsi og/eller hypersomni, i tillegg til andre diagnoser. Da ble det tatt en positiv blodprøve, men denne ble bare skjøvet til side og ikke snakket om. Noen videre utredning fikk hun aldri. – Jeg har vært i systemet til Haukeland sykehus siden jeg gikk på ungdomssko- len, men som voksen ble jeg en kasteball mellom somatikken og psykiatrien. I somatikken ble jeg vurdert som psykisk syk, i psykiatrien fikk jeg tilbakemelding om at jeg var oppmerksomhetssyk, sier Madelaine.
Lys i tunellen I begynnelsen av 2022 skjedde det noe som kan bli redningen for Madelaine. En Facebook-post fra Søvnforeningens Marit Aschehoug vekket interessen hen- nes. Hun hadde i et par år hatt mistanke om at problemene hennes bunnet i søvn- mønsteret. Kanskje kunne Søvnforeningen være et riktig sted for henne? Hun meldte seg inn, og troppet opp til årsmøtet i Bergen. Der var også søvnekspert og professor Bjørn Bjorvatn for å holde innlegg. Plutselig falt mange brikker på plass. – 25. mai i år fikk jeg time hos Bjorvatn, og det var helt fantastisk. Han har reddet meg. Dette er faktisk første gang jeg er blitt hørt, sier Madelaine og smiler bredt. Hva fant Bjorvatn ut da han undersøkte Madelaine? Vi får se henvisningen hans. Hun har 23 på Epworths søvnighetsskala (etter at hun begynte å bruke bipap. Før var hun på 24, det høyeste på skalaen). Hun sover minst 14 timer i døgnet, i til-
Jeg kan nesten ikke huske noe fra barn- dommen hennes. Det kan hende de min- nene kommer tilbake dersom jeg blir riktig medisinert, sier Madelaine stille. Madelaine tok selv kontakt med barne- vernet, først for at moren skulle få være avlastningshjem for datteren, senere for at moren skulle få full omsorg. Nå tenker du kanskje at denne historien er uten helter, engler eller lyspunkter, men Madelaine snakker varmt om saks- behandleren hun hadde i barnevernet – og saksbehandleren hun hadde i NAV. – Jeg blir rørt når jeg tenker på det. Saksbehandleren i barnevernet tilpasset det så godt hun kunne for at familien skulle fungere best mulig. Ellers kom- mer de jo løpende når det er snakk om psykiatri, men jeg ble møtt med forstå- else. Hun lette alltid etter det positive, selv i vanskelige situasjoner. Hun var tydelig og bestemt, men kom også med ros og positive tilbakemeldinger. Det styrket selvfølelsen min som mamma, sier Madelaine.
5
SOMNUS NR 2 – 2022
Made with FlippingBook Learn more on our blog