Likeperson, ikke terapeut
Therese Nordling (til venstre) og Ragnhild Berling Grande fastslår at det er viktig for Nevsom å sam- arbeide med Søvnforeningen.
Likepersonen skal ikke overta andres problemer, ikke være terapeut og ikke gi medisin- ske råd. – Det overlater vi til fagfolk, sier Gunnar Kviebakk. Han er frivillig i Søvnforeningen. Da flere nåværende og blivende like- personer var samlet i forkant av mestringshelg i Oslo, gikk han gjennom kravene til likepersoner. Styreleder Pål Stensaas fastslår at den før- ste kontakten med
Gunnar Kviebakk forteller om de formelle kravene til likeper- sonarbeidet.
Søvnforeningen gjerne er med en likeperson – en som har samme diagnose og et avklart forhold til sin egen situasjon, og som ikke har noe problem med å dele de erfaringene med andre. – Blir likepersonen svar skyldig, er det naturlig å henvise videre til Søvnforeningens rådgivertjeneste. Der er det åpen telefon fire dager i uken for dem som har spørsmål, sier han. Gunnar Kviebakk lar en kort film om likeperson-oppgaven fra FFO, Dysleksi Norge og ADHD Norge oppsummere det meste: Medlemmer Likepersonen skal være medlem i foreningen med likepersonkurs som har bearbeidet sin egen historie. Likepersonene har taushets- plikt, og de møter mennesker i en sårbar fase. – Som likeperson skal man ikke overta andres problemer, heller ikke være terapeut, ikke gi medisinske råd og ikke overta problemene til de profesjonelle. Rett og slett et medmenneske og en medvandrer, slår organisasjonene fast i filmen. – Terapeutiske råd overlater vi til fagfolk, sier Kviebakk. Det er viktig å avklare forventningene. Ofte kan det være vanskelig å sette grenser. Likepersonene sørger for hjemmebesøk, samtalegrupper, aktivitets- grupper og samtaler med pårørende, for eksempel. Gunnar Kviebakk bruker et eksempel fra Moa i Ålesund og en annen pasientforening. Der var det noen som mente at «de burde møtes». Nå treffes de jevnlig. – Hvis 16 personer sitter på kafé og prater i to timer sam- men med én som er aktiv likeperson, er det 32 timer likepersonar- beid, sier han. Kviebakk forklarer at likepersonarbeid alltid skal være en planlagt handling. – Når vi blir kontaktet, så prøv alltid å lage en avtale. Ha alltid penn og papir ved telefonen, oppfordrer han. Likepersonarbeidet er for medlemmene i foreningen. Mange løser det slik at de tar en prat, og så avslutter med å spørre om den som tar kontakt, er medlem. – Vi skal ikke være avvisende. Men det er lov å si at hvis vi skal fortsette å ha dialog og du ikke er medlem i Søvnforeningen, så må du melde deg inn, sier han. Dessuten skal likepersonaktiviteten være minst 45 minutter. – Undersøkelser viser at det er de lange samtalene som virker, sier Kviebakk. Han understreker at det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som har laget reglene om at kontakten må være en plan- lagt handling som varer i minst 45 minutter. – Spør: «Når passer det for deg?» råder han.
ungdomstrinnet, råder hun. Både på skolen og i arbeidslivet finnes det en lang rekke mulige samar- beidspartnere og hjelpere, som rådgiver, helsesyke- pleier og PPT. Medisiner uten mat Nordling har også helt konkrete medisinråd: – Xyrem bør tas to–tre timer etter mat. Hvis dere hører noen si: «Xyrem virker ikke på meg!» – det tror jeg ingenting på uten at det motsatte er bevist. Kanskje vedkommende bør legges inn på et rehabili- teringssenter for å få sett ordentlig på det. Hvis du spiser nærmere medisinen enn to–tre timer eller står opp om natten og spiser i zombie-tilstand, er det derfor den ikke virker, sier hun. – Modafinil bør også tas uten mat, forteller hun. Når du spiser samtidig som du tar medisinen, virker den like godt, men en time forsinket. – Hvis du har veldige problemer om morgenen, kan du ta medisinen mens du ligger i sengen og så slum- re litt etterpå, foreslår Therese Nordling.
9
SOMNUS NR 2 – 2022
Made with FlippingBook Learn more on our blog