FAGARTIKKEL
JET
Utredning og diagnostikk av og andre søvnforstyrrelser med Actigrafi
Per Egil Hesla EEG-laboratoriet
Polysomnograf – registrering av en rekke fysiologiske forhold under søvn – har lenge blitt benyttet i utredning av søvnsykdommer. Undersøkelsen er tidkrevende og relativt kostbar, men har vært med til å gjøre kunnskapen og behandlingen av søvnsykdommer til et eget fag- Sleep Disorders Medicine, eller Sleep Wake Disorders Medicine, det siste for å markere at søvn og våken- het henger svært nøye sammen. PSG kan utføres både i laboratoriet og ambulatorisk. Etter hvert har man også utviklet enklere systemer som spesielt har som mål å kartlegge pasienter med central eller obstruktiv søvnapne syndrome (OSAS). For å måle fysiologisk søvnighet på dagtid benytter man Multiple Sleep Latency Test (MSLT), som først ble benyttet av professor Mary Carscadon ved Universitetet i Boston 1985, og som nå er vel etablert når det gjelder å stille diagnosen narkolepsi eller ideo- patisk hypersomni. Denne testen skal foregå inne på laboratoriet selv om enkelte utfører den ambulatorisk, men da med sjanse for både falske positive og falske negative resultatmålinger. Det er svært viktig at det under utførelsen av MSLT test er kontroll på hva pasi- enten gjør mellom testene og at pasi- enten føler ro og trygghet slik at ikke angst eller oppjagethet påvirke resul- tatet av testen. Ved tvil om resultatet, bør testen gjentas etter noen tid. Når det gjelder langtidsregistrering av EEG kan også dette utføres ambula-
torisk uten alt- for krevende utstyr. Problemet som har duk- ket opp de senere år, er forandringer i søvnvåkenhets være en bety- delig økning som kan skyl- des flere for- hold, blant annet endring- er i samfun- net, endringer i søvnvaner og søvnhygiene. rytme, her synes det å
Actigrafens data kjøres ut fra et dataprogram som både regner ut og som viser tidspunkt for søvn og søvnlengde. Utskrifter avhypno
Tilstanden er svært invalidiserende for individer i skole alder som utvik- ler forsinket søvnfase syndrom og som ikke våkner før lenge etter at skolen har begynt. Man kjenner til den rytme-generator som styrer døgnrytmen- nucleus suprachiamaticus, den sitter nær ner- vus opticus i frontallappen og tar således inn signaler fra denne nerven som formidler lys til selve kjernen som består av ca 90 000 nevroner, og som har forbindelser videre blant annet til epifysen som dirigerer endringer i melatonin-konsentrasjo- nen. Når det gjelder kartlegging at døgnrytmeforstyrrelser har man hittil benyttet et spørreskjema samt en søvndagbok som fylles ut over flere døgn. Like fullt er dette subjektive
data som ikke gir et fullkomment og objektivt bilde av søvnmønstret over flere døgn. Man har kompensert ved å innhente komparentopplysninger, men disse kan også av og til være misvisende Den metoden som nå benyttes heter actigrafi. Man har hatt tilgang på actigrafi i minst 30 år, men det er først nå at denne metoden har blitt så avansert at den kan benyttes i klinik- ken. Actigrafi utføres på den måten at pasienten som skal undersøkes på søvnrytme forstyrrelse
påsettes et instru- ment som ser ut som et armbånd- sur. (bildet).
14
SOMNUS NR 2 - 2013
Made with FlippingBook Online newsletter