Egenfinansiering av B ehandlingshjelpemiddelsentralene (BHM) står trolig foran større endringer.Mange snuser til ogmed på å skifte navn. RESMED FAGSEMINAR CPAP?
universell utforming? Det er vanske- lig å få utenlandske aktører til å satse på markedet i Norge, sa Fahlstrøm som kom med en våt drøm for frem- tiden. Hjemmebehandling kan bli lett, lovlig og lønnsomt for alle. Store beløp Det er snakk om store beløp. Via Sykehusinnkjøp HF bruker behand- lingshjelpemiddelsentralene ca 8,8 milliarder. Tre på topp er diabetes- produkter (ca 50 prosent av budsjet- tet), CPAP med utstyr og kompre- sjonsplagg. Det brukes ca 85 millio- ner kroner i året på CPAP med utstyr. Elisabeth Fahlstrøm var ikke bare positiv når hun beskriver situasjonen ved sykehusene. Organiseringen er forskjellig, ulik forankring gir ulike beslutningsveier. BHM er lite kjent i eget hus og i befolkningen, og opp- læringsansvaret er ikke godt nok definert. Dessuten benyttes det ulikt utstyr mellom avdeling og BHM. Hun var også innom utfordringen med hvem som har ansvar for utsty- ret. Hva er pasientens ansvar, hvem har ansvar for å informere om ansvaret? – Mange er ikke klar over at dersom utstyret blir borte eller skadet i utlandet, så er det på egen regning og risiko. Behandlingshjelpemiddel- sentralen dekker ikke bruk i utlandet, sier Fahlstrøm.
Tekst: Pål Stensaas
Elisabeth Fahlstrøm fra BHM på Ahus sa på ResMed-seminaret i januar at det er uklart hvem som skal betale for utstyr og forbruksmateriell: NAV, Helfo, helseforetaket, hvit eller blå resept eller ingen? Blir det innført egenandel på utlån av CPAP i fremtiden? – Det er uklare regler for dekning av utgifter, og det er store forskjeller mellom foretakene. Det er forvir- rende for alle som flytter fra en regi- on til en annen, sa Fahlstrøm. Det pågår et arbeid for å utrede finansie- ringsansvaret for medisinsk utstyr. Hun reflekterte over hvilken rolle behandlingshjelpemiddelsentralene skal spille i fremtidens helsevesen. I dag er det en årlig vekst i utlån på 9-11 prosent i hele landet. Det er en ønsket utvikling, men stedvis uten god finansiering. Hittil har virksom- heten vært 100 prosent rammefinan- siert. – Vi er omtrent heldekket av inn- kjøpsavtaler. De fleste er nasjonale. De fleste enheter har ansatt en blan- ding av helsepersonell og teknisk personell, og vi er den eneste helse- aktør som har en vedtatt IKT-løsning, sa Fahlstrøm. Hun antydet at helse- personell ved BHM vil kunne ha
kompetanse til å gjøre mer for pasientene. Hjemmebehandling Hjemmebehandling blir mer og mer aktuelt. 80 prosent av BHM-brukerne er kronikere, og vi lever lengre. – Stadig flere tilstander kan behand- les hjemme. Det er også en ønsket utvikling, men det betyr en kraftig økning av pasienter i hjelpemiddelsy- stemet. Vi ønsker oss en strategi for hjemmebehandling både fra et behandlingssynspunkt og for inn- kjøpsområdet. Vi trenger utstyr som er beregnet for hjemmebruk. Enkelt for pasienten å bruke. Er innovative anskaffelser en mulighet? Hva med Elisabeth Fahlstrøm, leder for Behandlingshjelpemiddelsentralen på Ahus, oppsummerte sentralenes arbeid og finansiering.
16
SOMNUS NR 1 – 2019
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online