PROFO-NYTT 3 / 201 7
Målet er å se om det er noen reel forskjell på de som har mottatt behandling på Martini-klinik- ken og de som har mottatt be- handling i Norge. Dersom det er forskjell, så vil hun gjerne finne ut hvorfor. Hun har fått støtte til prosjektet fra Kreftforeningen, men må først jobbe seg igjennom personvernutfordringene knyttet til studien. Jobben er ikke over Det ser ikke ut til at Fosså har planer med å sette ned fartenmed det første. Hun venter snart sitt niende barnebarn og synes det er viktig å bruke tid med dem. Hun har brukt hele livet på å arbeide med urologi og kjempe for pasi- entene sine. Hun har også måt- tet kjempe for seg selv i perioder. Når hun skulle avlegge doktor- graden i 1976 måtte hun først igjennom et tre timer langt av- hør med tre professorer for å be- vise at hun faktisk hadde skrevet sin egen doktorgradsavhandling før de lot henne disputere. De trodde ikke at hun kunne klare
å skrive avhandlingen samtidig som hun var firebarnsmor. Etter tre timer var de overbevis om at hun hadde skrevet den. Arbeidet på tidlige morgentimer hadde gitt resultater. Da hun søkte på professoratstil- ling på 90-tallet måtte hun ta saken sin til fakultetets likestil- lingsutvalg før hun fikk jobben, på tross av at hun hadde mye mer klinisk forskningserfaring enn den søkeren som først be tilbudt stillingen. Hun har brutt barri- erer, både for seg selv, for kvin- nelige forskere og for pasientene sine i løpet av en lang karriere. Nå skal hun få sendt det før- ste bokkapittelet til forlaget og se om hun får kommet seg over hindrene for den sammenlig- nende studien. - Alt er jo egentlig forutsetning av at jeg forblir frisk, sier hun. — Jeg er 76 år gammel og vet nøy- aktig hvor fort det kan endre seg. Jeg fortsetter å gjøre hva jeg kan, så lenge jeg kan.
21
Made with FlippingBook - Online Brochure Maker