Ståle Pallesen (til venstre) og Erlend Sunde tester lys med både forskjellig styrke og forskjellig farge. Under er alle bildene tatt med samme kamera på samme manuelle innstillinger og ikke behandlet i Photoshop etterpå – det eneste som er forskjellig fra bilde til bilde, er lyset på laboratoriet. Boksen på veggen mellom de to brukes til å velge farge og styrke.
På demensavdelinger – I ekstreme tilfeller blir du sett på som lat og demotivert. I andre tilfel- ler blir det behandlet som en hyper- somni, for hovedsymptomet er jo problemer med å sovne inn. En som har forsinket søvnfasesyndrom, for- sover seg ofte langt utover formidda- gen, mens en med insomni våkner til normal tid selv om han sovner sent, beskriver han. Lysbruken blir også testet på åtte demensavdelinger i Bergen. Fire avdelinger har fått standardlys; de andre har fått nytt lys som er mye sterkere på dagtid og litt mer blåberi- ket. Hypotesen er at atferdsproble- mene skal bli mindre og søvnen bedre med det nye lyset. Et nytt pro- sjekt skal også ta for seg eldre med begynnende demens og se på om ulike lysbetingelser kan påvirke utviklingen deres.
ker: Ulykkesfrekvensen er større om natten. – Så har vi et mål om å installere lys- styringsanlegg i ett eller to undervis- ningsrom for å se hvordan det påvir- ker fungering og våkenhet hos stu- denter, forteller Pallesen. Da er det snakk om både farge, intensitet og om effekten er større noen deler av døgnet enn andre. Professoren mis- tenker at ikke alle studentene er så våkne som de burde ha vært kvart over åtte om morgenen. Da er det mulig at en lysintervensjon kunne hatt noe for seg. OL og Forsinket Søvnfasesybndrom (FSFS) ) For to år siden sørget Pallesen for riktig lys til riktig tid for å hjelpe det norske laget til OL i Pyeongchang med å tilpasse seg raskt til åtte timers tidsforskjell. Den samme behandling-
en bruker han når han arbeider med folk med forsinket søvnfasesyndrom. – De er så rigide i reguleringen sin at selv om de prøver å tilpasse atferden og gjøre de riktige tingene, blir ikke døgnrytmen endret. Da er det om å gjøre å få masse lys inn på deres bio- logiske morgen og unngå det om kvelden, og så bruke masse melatonin, sier han. – Tidligere trodde vi at de som har forsinket søvnfasesyndrom, er lite sensitive for lys. Det viser seg at det er motsatt. De er hypersensitive, og det påvirker dem om kvelden. Pupillene deres er større enn hos andre, sier han. Forskjellen på FSFS og det å være et ekstremt B-menneske er at B-men- neskene kan klare å tilpasse seg. Pallesen mener at allmennlegene ikke er veldig opptatt av å fokusere på en slik diagnose som FSFS.
21
SOMNUS NR 1 – 2020
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online