Forsinket søvnfase: – Jeg sover bort livet mitt Rita (25) forteller til ukebladet KK helse at hun begynte å få problemer da hun som 17-åring flyttet hjemmefra. Da måtte hun selv stå opp for å rekke skolen og lærlingejobb. Hun var aldri trøtt om kvelden og la seg sjelden før i 3-4 tiden og våknet ikke av vekkeklokken. Hun forsov seg mye. Rita forsto at for- sovelsene ikke var normalt. Hos en søvnspesialist fikk hun diagnosen forsinket søvnfasesyndrom. Ingvild West Saxvig, postdoktor ved Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer på Haukeland Universitetssykehus, sier til KK at dette er en døgnrytmelidelse der tidspunktet for søvn og våkenhet er forsinket i forhold til det som er ønskelig eller nødvendig. – Det er på en måte å være et ekstremt B-menneske. Dersom personer med forsinket søvnfaselidelse får følge sin egen biologiske rytme, er det imidlertid ing- enting galt med søvnen og de vil fungere godt. Forsinket søvnfaselidelse er mest vanlig hos ungdom og unge voksne, de fleste er i alderen 13-25 år. I denne aldersgruppen antas det at cirka fem prosent har denne lidelsen, mot cirka en prosent i befolkning- en for øvrig. Behandling av forsinket søvnfaselidelse går stort sett ut på å gradvis flytte søvn-våkenhetsrytmen til tidli- gere tidspunkt. De som er minst plaget kan klare dette kun ved å gradvis stå opp tidligere over tid og deret- ter ha gode søvnvaner for ikke å skli ut igjen, men de fleste trenger hjelp av dagslys, lysterapi-lamper eller melatonin for å komme i mål. Etter at hun fikk diagnosen, har Rita gjort flere grep for å ikke forsove seg. Hun benytter seg blant annet av en vekkerklokke for døve, som har en vibrasjonsdel som skal legges under puta. Men selv denne er ikke alltid nok til å vekke henne, hun har derfor lagt den på gulvet slik at den skal bråke mer. (Kilde KK Helse) Effekten av kognitiv adferdsterapi for insomni på arbeidsevnen Forskere fra NTNU, St. Olavs hospital, Folkehelseinstituttet, Helse-Fonna, Voss DPS og Newcastle University har i en RCT-studie undersøkt endringer i arbeidskapasitet før og etter behandling med kognitiv adferdsterapi for insomni (CBT-I), digi- talt eller ansikt til ansikt, blant 77 voksne arbeidere. Resultatene viste at arbeiderne hadde forbedret tilste- deværelse (presenteeism), arbeidsevne og aktivitetsni- vå, men ikke mindre fravær fra baseline til etter behandling. Funnene antyder at effekten av CBT-I i tillegg til å hjelpe for søvnproblemene også påvirker arbeidsevnen. Det er behov for videre studier med objektive målinger av dagtidsaktivitet og yteevne for å konkludere ytterligere.
småsov i arbeidstiden. Så ille var det at han ikke alltid fikk betalt for jobbene – fordi han ikke greide å levere som avtalt fordi søvnen stjal tiden. Han var født i Oslo, og begynte i første klasse på Grefsen skole. Så kom tyskerne, tok Grefsen skole – og elevene ble flyttet til Kjelsås skole. Noen år senere ble det Vestfold. Faren hadde vært mye på Tjøme og fikk det for seg at familien på fire burde flytte ut av Oslo. -Vi kom hit i 50-årene, fortalte Schweder til SOM- NUS. Familien slo seg ned i Årøysund på Nøtterøy, og som murer satte han og faren opp familiehuset der. Men narkolepsien fulgte ham hele tiden. Han husket at det var ille da han var i militæret i Nord Norge. Mørketid og søvnproblemer var en vrien kombinasjon. Da journalisten i SOMNUS forlot Ole Schweder i 2016 og skulle ta drosje til toget, sa sjåføren: – Jaså? Du har besøkt Schweder? Jeg har alltid kjent ham, for vi bodde begge i Årøysund. Han drev med hundeopp- drett, og solgte juletrær. Vi fikk komme tidlig på høsten og merke de trærne vi ville ha. Så fikk vi følge dem mens de vokste, frem til de ble felt. Det var veldig fint å ha et Schweder-tre i stua i julen! og vanskelig å forklare. Mange var ofte henvist til psykiater fordi man trodde sykdommen kunne ha psykisk årsak. Uansett, det var Ole Schweder og hans likesinnede som klarte å få igang en forening for de som hadde denne plagen. Foreningen ble drevet frem av individer med begrenset kunnskap innen medisin. De var fremsynte og iherdige. Fordi helsemyndighetene ikke syntes å interessere seg for å spre kunnskap om søvnsykdommen, ønsket man å gjøre dette gjennom foreningen. De skapte en motvekt til leger og myndigheter som hadde et feilaktig moralsk syn. En som ikke klarte å holde seg våken ble antatt enten å være unnas- luntrer eller umotivert og lat. Er det noe jeg skal si om Ole Schweder var at han var hver- ken lat eller umotivert. Det var med hans innsats sammen med det første styret som skapte den foreningen som i dag er en svært viktig bidragsyter til sosialt samvær, støtte og informasjon samt viktige bidrag til forskning og utdannelse. Ikke visste Ole Schweder da han møtte sine to andre med- lemmer tidlig i 1970 årene at foreningen nå er et kraftig tale- rør for søvnsyke pasienter som helse Norge lenge har igno- rert. Samarbeidet med Stanford Universitetet i USA har ført til viktig opptagelser innen narkolepsi som ikke bare norske pasienter, men hele verden nyter godt av. Norge skulle hatt flere som deg, Ole Schweder.
Per Egil Hesla pensjonist og spesialist i søvnmedisin
29
SOMNUS NR 3 – 2021
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online