Tøffere da sønnen ble syk Fem år etter at Leif fikk kreft, dukket en kul opp på halsen til parets da 11 år gamle sønn, Jos- tein. Aase trodde først at den hovne lymfekjertelen var et tegn på kusma eller begynnende for- kjølelse, men kulen gikk ikke bort. Selv om de gikk til lege og spesialist og var på jevnlige kon- troller, fant de ikke ut hva det skyldtes før ett år senere. Aase husker ennå hvordan legen klart og tydelig sa at gutten nok hadde samme sykdom som faren. – Det var vel det vi hadde fryktet, sier Aase. Sønnen hadde Hodkins lym- fom, og foreldrene trøstet seg med at en ganske stor prosent av de som får diagnosen, blir friske. Å være pårørende som mor var en større påkjenning enn da ek- temannen fikk kreft. – Det er jo sånn at man fra naturens side vil beskytte ungen sin, men så kan man faktisk ikke gjøre noen ting. Vi kunne ikke dempe ubehaget hans, men ble tilskuere som var nødt til å se på det som skjedde, sier Aase.
Jostein er sønnen til Aase og Leif. Han var 11 år da de oppdaget en kul på halsen som viste seg å være lymfekreft.
Hun fikk fri fra jobb med full lønn slik at hun kunne være sammen med sønnen. Mens Leif selv kunne håndtere informa- sjon fra sykehuset da han var syk, måtte Aase i mye større grad være delaktig da sønnen fikk lymfekreft. – Som pårørende må man pas- se på å spørre og grave for å få all tilgjengelig informasjon. Vi var mellomleddet, men det var leger og sykepleiere som også forklarte slik at han forsto ting selv. Jostein var veldig vitebegjærlig, og like positiv og tålmodig som faren, selv om det må ha vært ganske tøft for ham.
L ymf e k r e f t b l ade t 1 / 2 0 2 0 21
Made with FlippingBook Annual report