skjer på feil tidspunkt, vil døgnrytmeforstyrrelsen for- verres. Bunnpunktet for døgn- rytmen, nadir ligger som tidli- gere nevnt rundt 1–2 timer før normal oppvåkning. Det betyr at hvis du våkner klokken sju, er nadir i 5–6-tiden. For mange ungdommer er nadir mye senere, fordi de normalt våkner opp langt utpå dagen. Lys før nadir forskyver døgn- rytmen til et senere tidspunkt, mens lys etter nadir har mot- satt effekt. Hvis ungdommer med forsinket søvnfase ekspo- neres for sterkt lys tidlig om morgenen, vil det med stor
soner som hevder at ungdommene bare må legge seg tidligere, så ordner dette seg. Problemet er imidlertid at mange av ungdommene har prøvd det – uten hell. De er rett og slett ikke søvnige når kvelden kommer. Hvorfor er det slik? Og kan noe gjø- res for å forebygge og behandle slike døgnrytmeproblemer? Endring i puberteten I puberteten skjer det mange endring- er i kroppen. Én slik endring handler om døgnrytmen. I overgangen fra barn til ungdom forsinkes døgnryt- men slik at ungdommene føler seg mer våkne om kvelden (12). Søvnbehovet reduseres ikke, noe som betyr at de blir trøttere om mor- genen og kan sove utover dagen hvis de ikke vekkes. Denne endringen er biologisk bestemt, og koplet til gra- den av pubertetsutvikling. Det betyr at døgnrytmen er mer forsinket hos en velutviklet 14-åring enn hos en 14-åring som er prepubertal. Ungdommer i puberteten blir med andre ord B-mennesker. Dette forkla- rer hvorfor ungdom ofte våkner til om kvelden og er stuptrøtte om mor- genen. Noen hevder at problemet skyldes at ungdommen drikker kof- fein (cola, energidrikker, kaffe) og/eller bruker elektroniske medier om kvelden. Det er klart at dette vir- ker oppkvikkende og dermed kan påvirke innsovningen. Men mye tyder på at biologien spiller en vikti- gere rolle og at mange ungdommer
kun forsterker problemet med slik uheldig atferd. For de med mest for- skyvning av døgnrytmen er det nød- vendig med spesifikk døgnrytmebe- handling. Og slik behandling er effektiv hos de aller fleste (13). Biologisk klokke Døgnrytmen styres av en kjerne i hjernen som heter nucleus suprachi- asmaticus (vår biologiske klokke), og ved forsinket søvnfase ser det ut til at klokken følger en rytme på godt over 24 timer (14).
sannsynlighet gjøre situasjonen verre. Korrekt behandling av forsin- ket søvnfase er derfor å la ungdom- men sove til han/hun våkner av seg selv, for deretter å bli eksponert for sterkt lys umiddelbart (10). Deretter eksponeres ungdommen for lys 30–60 minutter tidligere fra dag til dag, inntil døgnrytmen er på plass. Ofte må ungdommene fortsette med lys i lang tid for å unngå tilbakefall. Lyset som gis kan enten være dagslys eller fra lyskasser. Det er vanlig med 30 minutters eksponering daglig. Melatonin Hvis ikke lys hjelper, anbefales behandling med hormonet melatonin. Dette må forskrives av lege. Mange ungdommer med store døgnrytme- problemer kan ha svært god effekt av lys og/eller melatonin. Jeg har gjen- tatte ganger opplevd at korrekt behandling gjør at ungdommen kla- rer å fullføre skolegangen. Kan slike døgnrytmeproble- mer forebygges? Ja, jeg tror at problemene mange ungdommer opplever kan reduseres/forebygges ved å passe nøye på døgnrytmen ved inngangen til puberteten. Her følger slike råd: Stå opp til samme tid hver dag – også i helgene Bli eksponert for lys etter opp- våkning hver dag Unngå koffeinholdige drikker etter klokken 17
Lysbehandling Søvn og døgnrytme påvirkes av lys. Når vi reiser over tidssoner, er det endringen i lys (og mørke) som for- klarer at vi tilpasser oss en ny rytme. På samme måte kan vi benytte lys til å endre rytmen til ungdommer med forstyrret døgnrytme. Lysets innvirkning på døgnrytmen er avhengig av når på døgnet man eksponeres. Hvis lyseksponeringen
22
SOMNUS NR 4 - 2016
Made with FlippingBook flipbook maker