Unngå å bruke elektroniske medier i timen før senge- tid og i sengen Unngå mye lyseksponering om kvelden – bruk even- tuelt solbriller Unngå å sove på dagtid Jeg vil imidlertid understreke at hvis ungdommen først har utviklet alvorlig forsinket søvnfaselidelse, vil spesi- fikk døgnrytmebehandling med lys og/eller melatonin oftest være nødvendig (13). I slike tilfeller vil disse fore- byggende rådene neppe være nok til å få døgnrytmen på plass. Søvnsykdommer Jeg har her fokusert på typiske søvnproblemer hos ung- dommer – nemlig problemer med døgnrytmen. Men ungdom kan også ha andre søvnlidelser, og en grundig utredning hos kompetent helsepersonell er nødvendig for å avdekke korrekt diagnose. Mange av søvnlidelsene kan diagnostiseres basert på en god anamnese. Jeg vil anbe- fale å benytte strukturerte og validerte spørreskjemaer. Ungdommen kan gjerne fylle ut disse før han/hun kom- mer til samtale. Eksempler på gode spørreskjemaer lig- ger på hjemmesidene til Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (www.sovno.no). I utredning og behandling av søvnforstyrrelser anbefales også å benytte søvndagbøker. Slike dagbøker kan skrives ut fra www.sovno.no 4. Theories on the functions of sleep. In: Bassetti C, Dogas Z, Peigneux P, editors. ESRS European Sleep Medicine Textbook: European Sleep Research Society; 2014. p. 39-48. 5. Walker MP. Sleep, memory and emotion. Prog Brain Res. 2010;185: 49-68. 6. Hysing M, Pallesen S, Stormark KM, Jakobsen R, Lundervold AJ, Sivertsen B. Sleep and use of electronic devices in adolescence: results from a large popula- tion-based study. BMJ Open. 2015;5:e006748. 7. Fossum IN, Nordnes LT, Storemark SS, Bjorvatn B, Pallesen S. The association between use of electronic media in bed before going to sleep and insomnia symptoms, daytime sleepiness, morningness, and chronotype. Behav Sleep Med. 2014;12:343-57. 8. Tavernier R, Willoughby T. Sleep problems: predictor or outcome of media use among emerging adults at university? J Sleep Res. 2014;23:389-96. 9. Hirshkowitz M, Whiton K, Albert SM, Alessi C, Bruni O, DonCarlos L, et al. National Sleep Foundation›s sleep time duration recommendations: methodolo- gy and results summary. Sleep Health. 2015;1:40-3. 10. Bjorvatn B, Pallesen S. A practical approach to circadian rhythm sleep disorders. Sleep Med Rev. 2009;13:47-60. 11. Vedaa O, Saxvig IW, Wilhelmsen-Langeland A, Bjorvatn B, Pallesen S. School start time, sleepiness and functioning in Norwegian adolescents. Scand J Educat Res. 2012;56:55-67. 12. Carskadon MA. Sleep in adolescents: the perfect storm. Pediatr Clin North Am. 2011;58:637-47. 13. Saxvig IW, Wilhelmsen-Langeland A, Pallesen S, Vedaa O, Nordhus IH, Bjorvatn B. A randomized controlled trial with bright light and melatonin for delayed sleep phase disorder: effects on subjective and objective sleep. Chronobiol Int. 2014;31:72-86. 14. Micic G, Lovato N, Gradisar M, Ferguson SA, Burgess HJ, Lack LC. The etiology of delayed sleep phase disorder. Sleep Med Rev. 2016;27:29-38. Referanser: 1. Saxvig IW, Pallesen S, Wilhelmsen-Langeland A, Molde H, Bjorvatn B. Prevalence and correlates of delayed sleep phase in high school students. Sleep Med. 2012;13:193-9. 2. Sivertsen B, Pallesen S, Stormark KM, Boe T, Lundervold AJ, Hysing M. Delayed sleep phase syndrome in adolescents: prevalence and correlates in a large popu- lation based study. BMC Public Health. 2013;13:1163. 3. Peigneux P, Leproult R. A. Physiological basis of sleep.
Dekning av tannlege- utgifter for søvnpasienter
Diagnosene narkolepsi, idiopatisk hypersomni og Klene Levines Syndrom står nå på B- listen for tannleger fra 1.1.2016. Narkolepsi ble ført opp i 2012, IH og KLS var nye på listen fra 1. januar i år. Står diagnosen på A-lis- ten har bruker krav på stønad til tannbehand- ling. Står diagnosen på B-listen, skal tannlegen i det enkelte tilfelle konkludere med at til- standen eller behand- lingen av denne har ført til økt behov for tannbe- handling. Det gjelder munntørrhet som følge av bruk av sentralstimu- lerende legemidler. Fra Helfos retningslinjer: Det ytes stønad til tann- behandling i de tilfeller munntørrhet har ført til økt kariesaktivitet. Stønad ytes kun i de til- feller der det foreligger dokumentasjon på munntørrhet over tid, minimum ett år. Unntak fra observasjonstiden på ett år kan gjøres der det foreligger svært forhøyet kariesaktivitet og der- som verdiene for spytt- sekresjon er svært lave.
Helfo yter først og fremst stønad til konser- verende tannbehandling (fyllinger og fyllingsma- terialer) for påførte kariesskader. Dersom tenner går tapt, kan pasienten også få stønad til tannprotetisk behand- ling for de tapte tenne- ne. Legemidler er den van- ligste årsaken til munn- tørrhet. Det å ta et lege- middel som potensielt kan gi munntørrhet, er imidlertid ikke god nok dokumentasjon for å få stønad etter denne bestemmelsen. Munntørrhet må doku- menteres ved kliniske funn som underbygger at pasienten har tilstanden, og at dette har medført økt kariesaktivitet. Behandlingen dekkes etter refusjonstakst. En tannlege som har inn- gått avtale om direkte oppgjør kan kreve tak- ster etter Folketrygdens stønad til dekning av utgifter til tannbehand- ling. Det er tannlegen selv, som på vegne av folketrygden, gjør de medisinske vurderingene om pasienten har krav på stønad.
23
SOMNUS NR 4 - 2016
Made with FlippingBook flipbook maker