RØR for å sove på siden
– Jeg har slitt med søvnapne, og har nå fått apne-skinne, etter å ha prøvd CPAP først. Selv om jeg har skinne, fikk jeg anbefalt å unngå å ligge på ryggen, for økt søvnkvalitet. I lang tid brukte jeg å sove med en ball på ryggen, for å forhindre at jeg lå på ryggen. Problemet var at jeg av og til våknet av at jeg rullet meg rundt over ballen, og da var noe av hensikten borte. Dette skriver Espen M. Andersen, som fikk ideen til røret. Han eier ideen om noen skulle komme på tanke å produsere «sideleierør» for salg. – Jeg har isteden funnet på et «apne-belte». Jeg vet ikke om dette er en original ide, men den fungerer i alle fall mye bedre enn ballen. Det er rett og slett et plastrør med dia- meter ca. 12 cm, som er festet mot korsryggen med et belte. Beltet trenger ikke å være så veldig stramt, fordi korsryggen er ganske flat, så røret holder seg bak på ryggen. Det er omtrent like bredt som hoftene mine. Poenget med dette røret er at Et japansk legemiddelfirma har fått godkjent et melatoninpre- parat – Slenyto – til behand- ling av søvnløshet hos barn og ungdom i alderen 2–18 år med autismespekterforstyrrelser (ASD) og eller Smith-Magenis syndrom. Dette er en langtidsvirkende depotta- blett som inneholder melatonin, og som ble godkjent av det europeiske legemiddelverket EMA høsten 2018. Slenyto vil bli introdusert på det norske markedet høsten 2019. I en pressemelding skriver legemid- delfirmaet at omlag 18 000 norske barn og unge i alderen 1-19 år er rammet av ASD2, gjerne omtalt som autisme. Anslagsvis 50-75 % av disse barna har søvnforstyrrelser, som
Slik ser «sideleierøret» ut. Det er neppe behage- lig å sove oppå røret.
det er så stort at man ikke klarer å legge seg på ryggen. Man får lagt seg på siden, og rullet rundt på magen. Det beste av alt er at det ikke er ubehagelig, så man våkner ikke om natten av det (ikke som jeg
vet om i alle fall). For å gjøre det litt mer behagelig, surrer jeg en T-skjor- te rundt det, som jeg folder inn i åpningene i hver ende. Håper dette er noe dere kan teste selv, og evt. anbefale videre! skriver han.
Godkjent medisin mot søvnløshet hos barn
påvirker livskvaliteten til barnet og eller dets pårørende. Barn med ASD har lavere naturlig produksjon av melatonin, som er hormonet som sty- rer søvnmønsteret vårt. I den generel- le befolkningen er 1-6 prosent av barna rammet av søvnforstyrrelser. Først ute Det finnes ingen medisinsk behand- ling som er godkjent for behandling av søvnløshet hos barn med ASD i Norge i dag. Slenyto er det første legemiddelet som er godkjent for bruk, med en dokumentert sikkerhets- profil, heter det i pressemeldingen. Tidligere er ulike legemidler, som eksempelvis antihistaminer, anti- psykotika og antidepressiva, benyttet i eksperimentell behandling av søvn- problemer hos barn, utenfor indika- sjon. Dette er en depottablett som
etterligner den naturlige melatoninut- skillelsen i kroppen. Dette innebærer at virkestoffet melatonin avgis kon- trollert fra tabletten gradvis gjennom natten. På grunn av melatoninets rolle i søvn og døgnrytmeregulering kan medikamentet forbedre innsoving og vedlikehold av barnets søvn, heter det i pressemeldingen. Bivirkinger Den mest vanlige bivirkningen ved behandling er trøtthet og hodepine, som i en sikkerhets-studie tilsammen rammet 41,7 prosent av pasientene som fikk behandling, mot 21,5 pro- sent av pasientene i kontrollgruppen. Legemiddelfirmaet har inngått en avta- le med innehaveren av markedsførings- tillatelsen, RAD Neurim Pharmaceuticals, om å markedsføre middelet i Norge, Sverige og Danmark.
27
SOMNUS NR 3 – 2019
Made with FlippingBook Annual report