Somnus nr 3_2019

Søvnforeningens medlemsblad nummer 3 2019

søvnforeningen

3 20 19

e-blad

Sammen om mestring av hverdagen 18

Trøndersk ildsjel

Ble aldri venn med CPAP`en

CPAP på flyet

16

4

14

e etteD or nof

e npr å m e om s er dor f

,ttye n so

e mmør r å d øm t

n n m e o

e r do . Fnvøe srded be t mta

om k so i r tesel v l so iv smi te .l

m e so r do, frenv e so l di r tes m e so r do s. Fekkue l neny l ø

d e e mnkåg v l oi e v m d e so

.mer dor f e etteD

En følelse av frihet AirFit 30-maskeserien er utformet for en komfortabel søvn, hele natten gjennom. Maskeputen som ligger under nesen gjør at dagene med røde merker og ubehag over neseryggen er forbi. Den selvjusterende rammen sitter tett, men komfortabelt på plass - for en avslappet og pålitelig passform.

Les mer på ResMed.com/AirFit 30

Utgis av Foreningen for Søvnsykdommer. ISSN 0804-2497 1500 eksemplarer fire ganger årlig. Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug Redaksjonsråd: Marit Aschehoug – 8 maritasc@online.no Georg Mathisen – SOMNUS

Kan Jonas g jøre noe? Kan Pasienthistorier er ikke forskning, de beskriver en virkelig- het som ikke alltid interesserer forskere. Det forskes på søvn-sykdommer, og søvnapné fårmye oppmerksomhet. Stadig flere henvises til søvnutredning og får beskjed omat de har en alvorlig søvnapné. I Stavanger tar det et halvt år fra pasienten får en diagnose til behandlingen begynner – det vil si et halvt år å vente på å få en CPAP. Farlig ventetid Somnolog Harald Hrubos-Strøm jobbermed å kartlegge og forbedre den aller første samtalenmellom lege og pasient – når pasienten får vite at det er en diagnose, at den er alvorlig, kronisk, livslang og kan føre til for tidlig død hvis den ikke behandles. I Stavanger drar pasienten hjemetter en slik samtale og googler søvnapné og skjønner alvoret og er da henvist til å bekymre seg i et halvt år før CPAP’en kan installeres på nattbordet. Det er en skam! Det er flinke og erfarne sykepleiere somskal gi pasienten informasjon og innføring i bruk av CPAP. Detmå g jøres i rolige omgivelser og pasienten skal helst prøvemange for- skjelligemasker liggende og få tid til å stille spørsmål. Og pasienten skal følges opp de nærmeste dagene og ukene. Når et sykehus har et halvt års ventetid for å få denne timen, såmå det være en systemfeil på sykehuset. Kanskje har ikke søvnapné og behandlingen av den høy nok status til å bli prioritert? Den siste pasienthistorien vår er også fra Stavanger. Pasienten hadde fått diagnosen alvorlig søvnapnémed over 60 pustestans i timen.Time for tilpasning av CPAPvar langt utpå vårparten. Da ringer de til Søvnforeningen og ber om råd.Vårt eneste råd er å ringe avdelingen på sykehuset hver dag ogmase. Det er alltid noen somavbestiller eller ikke møter opp.Men «venteliste» på avbestillinger ermye arbeid å administrere. Denne gangen gikk det bra.Vår pasient fulgte rådet og ringte ogmaste og fikk time fort. Det skulle baremangle.Men hvorfor skal det ta så lang tid å få en CPAP?Tiden sombrukes på pasienten er den samme enten CPAP’en tilpasses samme dag somman får diagnosen eller et halvt år senere. Vi må kontakte helseministeren.

bladetsomnus@gmail.c m Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug tlf. 90066527

Jonas g jøre

Utgis av Søvnforeningen Utkommer som digitalt e-blad

fire ganger i året ISSN 0 04-2487

8 georg_mathisen@yahoo.no Margaret Sandøy Ramberg – 8 stramber@online.no

Redaksjonsråd: Marit Aschehoug, Pål Stensaas, Georg Ma hisen, Bengt Røsth.

Styret i Foreningen for Søvnsykdommer: Leder: Inger Johanne Henriksen Serrano

Sekretær: Toril Tangen Kasserer: Willy Karlsen Styremedlemmer: Kerstin Marthe Ommundsen og Erik Aasum Varamedlemmer: Marita Bjerke, Geir Raastad og Line Mikalsen-Høiback Annonser: Annonsebestilling og bilag/innstikk: Jannicke Isaksen: 8 jannickeisaksen@gmail.com mobil: 41 41 44 40 Annonsepriser: Sekretær: Ma it Aschehoug Styremedl : Marita Bjerke Styremedlem: Turid Høe Varamedle mer: Torunn Figenschou, Arild Sørensen og Ra nh ld Storbakken Annonser: Annonsebestilling: Jannicke Isa s n: jannickeis ksen@gmail.com mobil: 41 41 4 0. Neste nummer: Juni. Frist for innlevering av stoff og bestilling av annonseplass: XX. Medlemskap Medlemskap i Foreningen for Søvnsykdommer koster per år: Hovedmedlem kr 300,- Familiemedlem kr 450,- Støttemedlem; firmaer og andre kr 500,- Meld deg inn på hjemmesiden www.sovnforeningen.no Eller send epost til 8 post@sovnforeningen.no Du kan også sende et brev med opplysninger om navn og adresse på den som ønsker medlemskap til + Foreningen for Søvnsykdommer, Solheimveien 62 B, 1473 Lørenskog Neste umm r kommer ca 15. desember 2019. Siste frist for manus og annonser 9. desember Medlemskap: Medlemskap i Søvnfo eningen 2019 Hovedmedle 350 kroner. Familiemedl 350 kroner for ett medlem og 55 kron r for hvert familiemedlem. Støttemedl m privat: 500 kroner eller mer. Støttem dlem bedrift: 1500 kroner eller mer. Meld deg i n på http://sovnforeningen.no/bli-medlem/ Send gjerne epost til foreningen: sovnforeningen@gmail.com Somnus redigeres etter Redaktørplakaten, Lov om redaksjo ell frihet, Vær Varsomp akaten og i henhold til pr s ens øvrige regelverk. Styret i Søvnforeni gen: Leder: Pål Ste saas Nestled r: Knut Bronder 1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Annonsepriser: 1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Annonser på nett og i nyhetsbrev etter avtale. Siste side: 1/1 side kr. 8.000,- Trykk: 07-Gruppen, 32 26 64 50

Marit Aschehoug Redaktør

SOMNUS NR 3 – 2019

3

BLE ALDRI VENN MED CPAPÈN – Systemet har villet meg vel! – Det er ikke noe i veien med helsevesenet, det er bare meg som ikke greier å bli venn med CPAP’en min og strever litt med apnéskinnen også. Ellen Marie Arefjord (72) har trolig hatt søvnproblemer i veldig mange år. Men livet med små barn, yrkeskarrierer og forpliktelser, skjulte den dårlige søvnen.

slapp å bekymre meg for om ektefellen skulle synes apparatet bråkte. Jeg plasserte CPAP’en på gulvet ved siden av sengen, og tok på masken da jeg skulle legge meg om

vist forståelse ved hver kontroll. Men, til slutt ble resultatet av mitt dårlige forhold til CPAP’en en apnéskinne. Jeg hadde først en på «min gamle tanngard», men det viste seg at skinnen ble for «brutal», for jeg har en familiesvakhet med korte tter på tennene. Jeg måtte ordne opp og få inn ha implantater – som ble dyrt, men nødvendig for å tilpasse ny skinne, forteller hun, og fortsetter: – Så satte jeg i gang med apnéskinne nummer to, og det gikk egentlig greit, bortsett fra at jeg bet meg i kin- net på innsiden hele tiden. Mange fagfolk har vært inne i bildet, og nå er det en flink spesialist, som har hånd om bittskinnen og meg. Det var også han som tok bort den bakerste implantat-tannen som skapte problemer. Apnéskinne er ingen quickfix Ellen Marie Arefjord understreker at apnéskinne ikke er noe quickfix. – Ja, det er håp nå. Like før jul i fjor, fikk jeg ny skinne, tilpasset av tann- lege Erik Saxegaard, dr.odont. og spesialist i oral protetikk. Denne

Tekst og foto: Marit Aschehoug

– Jeg trodde vel at det bare var et travelt liv som gjorde at jeg aldri var uthvilt. Jeg hørte egentlig aldri noe om at jeg snorket, men jeg sov dårlig i årevis. Jeg brukte sovemedisin uten at det egentlig hjalp så mye. Jeg var trøtt og sliten hele tiden. Ingen i min familie har så vidt jeg vet de samme problemene, sier hun. – Omsider kom jeg meg til en søvnundersøkelse på Røde Kors-kli- nikken i Oslo, det er snart 20 år siden. Jeg overnattet der med alt utstyret på meg. Jeg ble tatt på alvor og ble godt ivaretatt. Men jeg følte meg nesten litt dum da apparatene neste morgen bare viste 13 pustestans i timen. Det var likevel nok til at jeg fikk med meg CPAP og helmaske hjem. Jeg fikk vite hvorfor jeg måtte ha dette utstyret, og hvor fint det kunne bli. Jeg var veldig takknemlig for at jeg fikk hjelp. Da CPAP'en vel var i hus delte jeg ikke lenger seng med noen, så jeg

kvelden, sier hun. Klaustrofobisk

– Jeg fikk en følelse av klaustrofobi med én gang. Jeg rev av meg masken i søvne etter bare kort tid. Det skal innrømmes at jeg ikke er noe flink med teknologi, og dette føltes som om jeg hadde et fremmedlegeme i ansiktet. Men jeg forsøkte natt etter natt – jeg hører jo til «flink pike- generasjonen» - men jeg fikk det ikke til. CPAP’en ble aldri min venn. Hver morgen lå maske og slange på gulvet. Jeg våknet ikke en gang når jeg rev av meg masken. Andre merker bedring nesten med en gang og greier å bruke CPAP hver natt. Jeg har aldri merket den store bed- ringen i søvnkvalitet, legger hun til. – Jeg må få lov til å skryte av Lovisenberg sykehus i Oslo, overlege Hanne Berdal, og hennes stab. Jeg har fått strålende behandling og blitt

Jeg fikk en følelse av klaustrofobi med èn gang. Jeg rev av meg masken i søvne etter bare kort tid. Ellen Marie Arejord klarte ikke å venne seg til CPAP.

4

SOMNUS NR 3 – 2019

Ellen Marie Arefjord (72), småbarnsmor og journalist i et aktivt liv – og med søvnproblemer. Men CPAP fungerte ikke.

5

SOMNUS NR 3 – 2019

feil sier tannlegen, man må ikke bruke sånne tabletter. De kan ødeleg- ge apnéskinnen. Det er viktig å være oppmerksom på at apotekene kanskje ikke vet forskjellene på slike renseta- bletter. Rensetabletten hun ble anbe- falt heter SomTabs. – Nå føler jeg at skinnen er på skinner, og jeg lever greit med dette hjelpemidlet, sier Ellen Marie Arefjord. Hun er journalist av yrke, og har levert mange intervjuer til SOMNUS de siste årene. Alternative behandlinger Ellen Marie Arefjord bet seg merke i somnolog Harald Hrubos-Strøms prosjekt om pasienttilpasset behand- ling av søvnapné og samvalg. Samvalg betyr at pasient og lege drøf- ter hva slags behandling som er best – Skinnen krever veldig god tann- hygiene. Jeg bruker lang tid på rengjøring av tennene hver kveld. Jeg har flere forskjellige tanntråder og koster for å være sikker på at det er helt rent mellom tennene, fortel- ler Ellen Marie Arefjord.

– Skinnen må legges i et rensebad med en rensetablett oppi vannet hver morgen, slik at den er gullende ren om kvelden. På apoteket ga de meg ren- setabletter for gebiss. Det er helt feil sier tannlegen, de kan ødelegge apnéskinnen. Det er viktig å være oppmerksom på at apotekene kanskje ikke vet forskjellene på slike rensetabletter.

apnéskinnen er jeg veldig fornøyd med. Jeg har hatt lite smerter i kjeve- leddet, og det lever jeg med. Jeg vil gjerne skryte av denne tannlegen. Den nye skinnen er bra. Og da lærte jeg også noe nytt i forhold til den første apnéskinnen. En liten strikk som festes oppe og nede på skinnen og holder den på plass. Men jeg har insomni og restless legs i tillegg til søvnapné. Jeg har forstått at mange har slike sammensatte søvnproblemer, og at de tre diagno- sene henger sammen. Jeg synes virkningene av dårlig og lite søvn

blir verre med årene. Jeg strever med hukommelsen og konsentrasjonen. Renselse hver kveld – Skinnen krever veldig god tann- hygiene. Jeg bruker lang tid på ren- gjøring av tennene hver kveld. Jeg har flere forskjellige tanntråder og koster for å være sikker på at det er helt rent mellom tennene. Skinnen må legges i et rensebad med en ren- setablett oppi vannet hver morgen, slik at den er gullende ren om kvelden. På apoteket ga de meg rensetabletter for gebiss. Det er helt

6

SOMNUS NR 3 – 2019

Apnéskinne nummer to fungerer bra, forteller Ellen Marie Arefjord.

egnet for akkurat denne pasienten. – Det betyr bedre mestring, mener Hrubos-Strøm. Det kan bety at det finnes såkalte

ikke-invasive behandlingsmetoder, at du ikke må bruke masker eller skinne, kanskje operasjon eller tre- ning.

– Forskning er viktig. Derfor er jeg engasjert i Søvnforeningens arbeid, sier Arefjord.

Hjernen sliter med søvnapné

Hjernen får synlige svekkelser av nattlige pustestans. Behandling med pustemaske hjelper med å gjenopprette hemmede funksjoner, skriver forskning.no. – Hvis funnene stemmer, gir de oss en bekreftelse på at behandling vi gir til søvnapnépasienter er riktig, sier Børge Sivertsen. Han er søvnforsker ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Bergen. Italienske for- skere på søvnsenteret ved Vita-Salute

San Raffaele University og San Raffaele Scientific Intitute mener å se en fysisk reduksjon i grå hjerne- masse hos pasienter med søvnapné. De setter dette i sammenheng med dårlige resultater på tester av en del hjernefunksjoner hos pasientene. Forskerne MRI-scannet hjernestruk- turen til 17 personer med alvorlig søvnapné og 15 personer uten lidelsen. I tillegg testet de både hukommelse, oppmerksomhet, abstrakt tenkning, romfølelse og evnen til å utføre tankemessige kom-

pliserte oppgaver. Det så ut til at svekkelsene i hjernen rammet bestemte områder sterkere enn andre, for eksempel de som rom- mer evnen til problemløsning og abstrakt tekning, ifølge studien. Forskerne mener at de fysiske svek- kelsene kan forklare testresultatene, som tyder på at søvnapnépasientene blant annet også hadde dårligere hukommelse og oppmerksomhet, og var trøttere om dagen enn personene uten lidelsen.

Les hele saken på

https://forskning.no/sovn/hjernen-sliter-med-sovnapn/813527

7

SOMNUS NR 3 – 2019

DROWZEE

Trener D e skal lage et apparat somtrener hjernen til å sovne. – For å hjelpe mot insomni trenger vi noe somobjektivt kan hjelpe folkmed å forstå hvordan de slapper av, sierHåkon Krogh i Drowzee. hjernen

til å sove

kontorer på Sluppen i Trondheim. Fem ansatte skal bruke nevroteknolo- gi for å hjelpe dem som lider av insomni. – Det vi arbeider med er ikke de rent fysiske søvnlidelsene, som apné, rest- less legs eller narkolepsi. Vi prøver å gjøre noe med de mentale aspektene rundt insomni, som for eksempel «tankesus», forklarer gründer og dag- lig leder Håkon Krogh. – Da trenger vi et objektivt verktøy som kan hjelpe folk med å forstå hva de trenger og hva som er de nødven- dige forutsetningene for å sovne. Hjernebølger Det skal de gjøre ved å måle hjerne- bølger. Nærmere bestemt de frekven- sområdene som henger sammen med søvnighet, lav kognitiv aktivitet og lav motorisk funksjon. – Rent teknisk baserer vi oss på elek- triske potensialforskjeller på skalpen. De sier noe om hva som skjer inne i hjernen. Så går det an å lenke dette opp mot det man gjør i virkeligheten. Hvis vi måler hva som skjer på utsi- den av skalpen din mens du faller i søvn, ser vi hva som er sammenhen- gen fra gang til gang og kan lage et kart, en fasit, for hva du kan prøve å oppnå senere, forklarer Krogh. Hele tanken er at løsningen er indivi-

duell, nemlig. Det er forskjellig hvor- dan folk tenker når de holder på å sovne inn, og det er forskjellig hva som kan gjøre det enklere å sovne. Må ha søvnhygiene Gründerne bak Drowzee understreker at det de arbeider med, først og fremst skal kunne hjelpe dem som allerede har den grunnleggende søvn- hygienen på plass. Apparatet skal arbeide med tankemønsteret til den som ligger i sengen, men sliter med å roe ned hjernen – ikke til den som løper rundt med lakenskrekk. – Hvis du ligger og vrir deg og ten- ker på ting som gjør deg oppspilt, påvirker det evnen din til å falle i søvn. Vi kan være med og tilby dem et verktøy som kan hjelpe dem med å utvikle mentale teknikker og god for- ståelse rundt egen innsovning over tid, sier Krogh. Lyd Det skal de gjøre ved å finne frem til riktig tilstand i hjernen og så gi bru- keren en belønning for å oppnå den. Så tenker de langsiktig og regner med at det en gang i fremtiden kom- mer til å finnes utstyr som både kan lese informasjon direkte fra hjernen og skrive informasjon til den. Men foreløpig bruker de musikk og lyder

Tekst og foto: Georg Mathisen

Det begynte med studier på NTNU. Nå har de flyttet ut fra «Gründerbrakka» på universitetet til

Foreløpig ser det slik ut, hodetele- fonsettet som du har på deg for å trene hjernen til å sovne, viser Håkon Krogh.

8

SOMNUS NR 3 – 2019

De arbeider for fullt med å utvikle en insomnihjelper – fra venstre Lars Karbø, Slava Bobrov, Cyrielle Albert og Håkon Krogh. I tillegg arbeider Jonatan Winsvold i Frankrike for Drowzee

som påvirkning og belønning. Hvis det er knitring fra et bål som gir deg god, avslappet respons, så er det dét du får i ørene som belønning. – Men det vi driver med, er ikke magi. Dette er praktisk nevroviten- skap, understreker Håkon Krogh. Forskningsrådsmillion Drowzee (tenk «søvnig» på engelsk: «drowsy») ble stiftet i mai i fjor etter at han hadde studert på NTNUs entreprenørskole. Høstparten gikk til å utvikle en enkel prototyp, og i april fikk selskapet en million kroner fra Forskningsrådet – som en av 18 nor- ske studentbedrifter som fikk støtte til å sette idéene sine ut i livet. Sammen med gründernes egne spa- repenger og støtte gjennom et nor- disk samarbeid der blant andre Ahus er med, er det nok til å komme skik- kelig i gang.

Nå blir det markedsarbeid og teknisk utvikling parallelt. Drowzee satser på å lage programvaren, men å sam- arbeide med andre som kan lage det fysiske utstyret. Hvis det går greit å finne de riktige partnerne, så er

håpet at det første produktet skal være på markedet innen 18 måneder. – Vi håper det blir mulig å gå til fastlegen og få et apparat, sier Håkon Krogh.

Trenger testere Drowzee er på jakt etter brukere – folk som plages av insomni – som kan være med og teste apparatet de utvikler. – Vi trenger noen som kan gi opp tilbakemelding på utviklingen fra et bru- kerperspektiv. Det er viktig at vi treffer en gruppe som fortsatt plages av insomni selv om de ikke har hårreisende dårlige søvnrutiner. De som legger seg til en OK tid og har en viss kontroll på temperatur, lyd og lys inne på soverommet sitt, sier Håkon Krogh. Han kan også tenke seg at apparatet blir nyttig for søvnapné-pasienter som river av seg masken i søvne. Et apparat som slår ut allerede når du tenker på å bevege deg, før du faktisk gjør det, kan hjelpe til slik at beve- gelsen stopper med tanken.

9

SOMNUS NR 4 – 2018

FORSKNING OM CPAP

D et er store forskjeller på hvordan folk tilpasser seg CPAP-en. Vi må semennesket bedre, og ikke bare en pasientmed en CPAP-maske, sier sykepleierMargaretaMøkleby. Slik tenker Tekst og foto: Georg Matrhisen CPAP-brukeren

Søvnig eller helt OK – Du har de som snakket om en hverdag før CPAP-en som knapt nok hang sammen. De sovnet nesten på jobb, og de la opp dagen rundt denne søvnigheten. For dem var diagnosen en lettelse. Vendepunktet ble at man endelig fikk vite og at problemet ble løst. Fra «illness» til «wellness», beskriver hun. Den andre gruppen hadde snarere utgangspunktet «jeg var vel litt trøtt, men hvem er ikke det?». Så følte de at de plutselig satt der med en CPAP og en «gammelpersonssykdom». De følte seg ufeminine, de følte seg brått eldre, og det var vanskelig å finne en mening ut fra hvordan de så på seg selv. I stedet for «endelig vet jeg», spurte de seg «hva er det som skjer?». De gikk fra et liv som var OK til et liv der det ble mer å ta hensyn til. Synes de får det til – Samtidig så alle på seg selv som CPAP-brukere. De synes det fikk det til ganske bra eller veldig bra, ut fra sin egen situasjon, forteller Møkleby. Akkurat der er nok ikke pasientene helt på linje med ekspertene. I en klinisk situasjon er hun ikke sik- ker på om alle ville blitt sett på som gode nok brukere. Der handler veldig mye om «adherence» – det engelske faguttrykket for å henge lojalt med

en av en annen utredning. De vet ikke helt hvorfor de er her, og de er ikke søvnige. Så får de en inn en maskin som snur livet på hotet. En inntrenger i livet som de ikke forstår hvorfor de skal ha, beskriver hun. Det er nettopp der konklusjonen på studien hennes ligger: Pasientene har helt forskjellige måter å fortelle om søvnapnéen og CPAP-en på. Det er også helt forskjellig hvordan de opp- lever den som en del av livet. Sydde trekk Hun illustrerer med eksempelet om pasienten som har dekorert CPAP-en sin og sydd et trekk til den som mat- cher interiøret på soverommet. Hun liker den ikke, men hun skjønner at hun trenger den. – Det er én ting å sitte på klinikken. Men så skal du hjem med den til ditt eget soverom. For noen er ikke det alltid like enkelt, sier Margareta Møkleby. I studien sin har hun snakket med sju pasienter mellom 36 og 76 år, to kvinner og fem menn. De hadde fra to måneders til tre års erfaring med CPAP da hun intervjuet dem. Hun ba dem fortelle om hvordan de bruker CPAP-en og hvordan de synes at det fungerer. Alle tok de historien tilbake til før de fikk diagnosen. Bruken ble helt automatisk satt inn i en større sammenheng. Også der deler bruker- ne seg:

– Det er du selv som avgjør om du lykkes med CPAP, skrev Somnus i 2017. Da hadde Møkleby presentert forskningen sin så langt, på nasjonal søvnkonferanse på Solstrand. Nå er studien hennes ferdig, hun har gjort nye funn, og samtidig modere- rer hun seg selv litt. – Det er å forenkle veldig at det bare handler om en selv. Det å leve med CPAP kan være litt mer komplekst, sier hun. Noen lovpriser Til daglig møter hun pasienter med søvnapné ansikt til ansikt, som syke- pleier på Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo. Når hun forsker, der- imot, er det ikke på egne pasienter. Hun har intervjuet sju pasienter om de personlige erfaringene deres med CPAP. Resultatet er blitt en artikkel i forskningstidsskriftet Nursing Open (Møkleby & Mengshoel, 2019). – Bakgrunnen er at jeg – som sikkert veldig mange andre klinikere – hører dem som lovpriser CPAP-en sin, som snakker bokstavelig talt om det nye livet de får og om «før» og «etter». – Så har du dem som «har havnet her». Noen har sendt dem til lege eller de har havnet her i forlengning-

10

SOMNUS NR 3 – 2019

Margareta Møkleby har forsket på hvordan pasientene har forskjellige måter å forholde seg til CPAP-en på.

Møte på ny måte Konklusjonen til Margareta Møkleby er at CPAP-en gir mer mening for dem som har kjent selv at de ikke har det bra, enn for dem som er sendt på utredning fordi partneren klager på snorking. Det bør få konsekvenser for måten sykepleierne møter pasientene sine på. Ikke minst når pasienten føler seg stygg og lite attraktiv med masken: – I stedet for å si at «Er det så farlig da? Du har en kronisk sykdom!», kan du møte pasienten på det han eller hun er opptatt av og si at «ja, jeg skjønner det». Det handler rett og slett om å bli hørt på. Vi skal ikke bare være opptatt av tallene for CPAP-en, men også høre grunnene

og gjennomføre behandlingen. – Det kan være noen som gjør sitt ytterste ut fra hvem man er og hvor man er, og som nesten mister motet litt. Jeg sier ikke at man ikke skal bruke CPAP hver natt, men jeg er opptatt av å anerkjenne at man gjør så godt man kan, sier Møkleby. Brukeren i 30-årene som skal over- natte hos kjæresten, for eksempel, kan være opptatt av at hun ikke vir- ker eldre enn hun er og ikke ser ut som en kronisk syk pasient. For den som må opp med små barn, skal måle blodsukkeret og har hund eller katt som kommer inn på sove- rommet, er det mye å tenke på.

til hvorfor du ikke bruker den alle timene hver natt. Det er særlig viktig hvis vi skal finne en felles plattform for å jobbe videre med CPAP-bruken deres. Kjøpte speil Møkleby selv har tatt konsekvensen av studien sin ved å la pasientene velge om de vil se seg i speilet når de får tilpasset maske. Noen liker ikke å se seg selv med masken på; andre vil vente litt. – Ingen av dem jeg snakket med, var umotiverte eller slurvete. Det var bare det at ikke alt ga mening for alle, for de var ikke så trøtte, sier Margareta Møkleby.

11

SOMNUS NR 3 – 2019

Sover dårligere med søvnapper

Noen blir så opptatt av søvnapp-tall som i beste fall er usikre, at det får dem til å sove dårligere. Fenomenet er døpt «ortosomni». (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Overfloden avmobilapper og nye tekniske duppe- ditter somskal følgemed på hvordan du sover, kan i virkeligheten gi deg dårligere søvn.

det lett å måle det som søvn uansett. De som overvåker pusting eller hjer- terytme, gir et mer komplett bilde, men det er fremdeles bare anslag. New York Times forteller om et eksempel: En pasient som hadde målt søvneffektiviteten til bare 60 prosent og fikk medisiner for rastløse ben, men som sov dypt og rolig da hun kom til en skikkelig søvnstudie. Fitbit, selskapet bak måleren som hun stolte mer på enn på legene, avviser at det er mange som opplever noen ekstrem søvnangst. Fitbit mener heller at de kan hjelpe til med å understreke hvor viktig sengetiden er og at brukerne skjønner søvnhelsen sin bedre.

Amerikanske forskere har til og med kommet opp med et eget navn på besettelsen av å få til perfekt søvn – her oversatt til norsk for første gang: Ortosomni. The New York Times har snakket med en av forskerne bak ortosomni- studien, Kelly Baron. Hun forteller om mange pasienter som kommer inn og sier at «det er noe galt», og bygger det på lite pålitelige tall fra forskjellige registreringer som de har gjort selv. I studien fant forskerne ut at mange brukte altfor mye tid i sengen for å få

bedre tall, men at all ekstratiden under dynene i virkeligheten gjør insomnien deres verre. Leger og sykepleiere sliter med å overtale pasientene til ikke å stole ukritisk på alt som søvnmålerne forteller dem. Studier viser at forskjellige apper på samme telefon eller smartklokke kan gi helt forskjellige tall for samme pasient samme natt. Bevegelser Klokker og apper kan tro at du sover for mye, spesielt hvis det er beve- gelse de måler. Ligger du stille, er

12

SOMNUS NR 3 – 2019

Fra venstre Pål Stensaas, Knut Bronder og Marit Aschehoug. Foto: Georg Mathisen

På plass i Arendalsuka Søvnforeningen fikk to tilbud om stand på samme tid onsdagen – midt i selve uken. Både FFO og

politikere overalt. Styret har drøftet hva man gjør neste år. Da er det ikke valgår og det går an å fokusere på andre ting. Styret ønsker å be Frivillighet Norge om stand tirsdag og onsdag, leie kafé Viktor onsdag morgen og arran- gere et frokostmøte om søvn kl 08.30- 10.00. Vi betaler bare for serveringen. Søvnforeningen ønsker seg et ekspertpanel – gjerne lokal nevrolog og folk fra søvnutredningen på sykehuset. Møtet må mar- kedsføres godt.

Frivillighet Norge tilbød standsplass gratis. Egentlig hadde Søvnforeningens tre styremedlemmer tenkt å dele seg, men valgte til slutt Frivillighet Norge som hadde en flott stand som foreningen fikk helt alene midt på torget og skrått overfor standen til Sykehuset Sørlandet, Arendal. Det var mye folk og mange gode samtaler. Arendalsuka var i år sterkt preget av valgkamp og

Helsedebatten fra Arendalsuka Med en fastlegeordning i krise fryk- ter mange at kommunehelsetjenes- ten kollapser. Dagens Medisin og Arendalsuka arrangete Helsedebatt under Arendalsuka. Tema var fastlegerekruttering og kommunehelsetjeneste. I debatten deltok helseminister Bent Høie (H), Sylvi Listhaug, eldre- og folkehelse- minister (FrP) Tuva Moflag, stor-

tingsrepresentant (Ap), Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson (Sp), og Tor Magne Johnsen, leder av trønderopprøret. Disse deltok også i debatten: Geir Nilsen, tjenesteleder, omsorgs- sentre nord, Kristiansand kommune, Jon Magnussen, professor i helse- økonomi, NTNU Ingeborg Moræus Hanssen, tidligere

kinosjef i Oslo og forfatter Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS Marit Hermansen,, president i Legeforeningen Eli Gunhild By, forbundsleder i

Sykepleierforbundet Lilly Ann Elvestad, Generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Du kan se hele debatten her https://www.youtube.com/watch?v=0FWj9ISFpfY

13

SOMNUS NR 3 – 2019

UT PÅ TUR

A lle flyselskapene godtar at du får tamed deg CPAP-en somekstra håndbagasje i tillegg til de kiloene du får oppgitt at du kan tamed deg.Men hvis du skal på chartertur,må du søke på forhånd. Godtar CPAP i håndbagasjen

– Svaret er ja, enkelt og greit. Alle slike hjelpemidler får du med deg, og det skal det ikke være noen tvil om, sier han. Widerøe har mindre plass i hyllene og under setene enn SAS og Norwegian. I hvert fall delvis, for de nyeste flyene har større kapasitet til håndbagasje enn noen av de andre, sier informasjonssjef Catharina Solli. Hun gjør oppmerksom på at batterier kan være et problem: Elektriske spar- kesykler kan for eksempel ikke sen- des fordi batteriene kan være selvan- tennelige. Men CPAP-er som ikke går på batteri, er ikke noe problem i så måte. – I de minste flyene våre er ikke hat- tehyllene fullt så høye som på større fly. Men uansett er CPAP utstyr som du kan ta med deg i tillegg til hånd- Charterselskapene tillater mye min- dre håndbagasje enn det som er lov på rutefly. Desto viktigere er det å få med CPAP-en i tillegg, og det får du. – Du må jo ta den med i håndbaga- sjen, for tenk om bagasjen tar seg en ferietur et annet sted. Men det må søkes, sier informasjonssjef Siri Røhr-Staff i Ving. Hun bekrefter at de fleste kundene bestiller så lang tid i forveien at det er tid til å søke. Det samme sier norsk kommunika- bagasjen, understreker Solli. Charter: Du må søke

Tekst og foto: Georg Mathisen

CPAP-brukere over hele landet har bekymret seg i sommer. Etter at spe- sielt Norwegian gikk til offensiv mot overvekt i håndbagasjen, har mange stilt samme spørsmål: Får jeg med meg CPAP-en inn på flyet heretter? Mange har spurt på nett, også, og der er som vanlig mange av svarene heller upålitelige. Somnus har spurt de største flysel- skapene på norske flyplasser, og også de flyselskapene som er strengest på håndbagasjen. Og alle sier det samme: Selvsagt får du med medi- sinsk utstyr – altså CPAP – i tillegg – Du kan alltid ta med deg nødvendig medisinsk utstyr på flyet uten ekstra kostnad, sier kommunikasjonsrådgi- ver Astrid Mannion-Gibson i Norwegian – selskapet som altså begynte sommerens offensiv mot overfylte bagasjehyller. – Det er alltid greit å ha med bekref- telsen fra legen, og du finner en funksjon på nettsiden om spesielle behov ved medisinske tilstander. Hvis du har behov for å bruke CPAP ombord, er det lurt å informere kun- deservice, og da kan det også hende til den vanlige vekten. Ikke noe problem

at du må forevise legeerklæring som viser at det er trygt for deg å fly, sier hun, og kommer med et annet råd som også gjelder alle flyselskapene: – På internasjonale flyvninger må dokumentasjonen være på engelsk! Alle hjelpemidler Den norske mediesjefen i SAS, Knut Morten Johansen, er like klar. Norwegian gikk til offensiv mot overvekt i håndbagasjen i sommer. Det fikk mange til å lure på pm, man får med seg pustemaskinen i håndbagasjen.

14

SOMNUS NR 3 – 2019

CPAP-en får plass på flyet som ekstra kilo i tillegg til den vanlige håndbagasjen din. Selv hos Qatar Airways og de andre flyselskapene som opererer med ekstra strenge krav til håndbagasjen, går det greit med CPAP. Men husk dokumentasjonen på at du trenger den.

sjonssjef Nora Aspengren i TUI. Tillatt håndbagasje varierer på TUI- turene, men CPAP-en kommer i til- legg. – Da skal du bare søke minst fire dager før avreise forteller hun. Også på lettvektselskapene Også de selskapene som tillater minst håndbagasje på fly til og fra Norge, lar deg ta med CPAP-en i til- legg. Emirates og Qatar operer med

en grense på bare sju kilo. – Medisinsk utstyr og opptil to hjel- pemidler, inkludert CPAP og PAP, kan bringes med i tillegg til tillatt håndbagasje uten ekstra kostnad, sier norgessjef Terje Grue i Emirates. – CPAP er et av hjelpemidlene som aksepteres i kabinen, og vekten er ikke regnet som en del av tillatt håndbagasjevekt, istemmer kommu- nikasjonsavdelingen hos Qatar Airways.

Loganair har satt grensen til bare seks kilo og flyr mindre fly med liten håndbagasjeplass. – Loganair tar med CPAP. Det er ikke spesifisert som ekstra håndbaga- sje, men det har aldri vært noen pro- blemer med å ta den med og finne plass til den om bord, sier Tim Malseed i byrået som håndterer mediene på vegne av det skotske fly- selskapet.

Legg aldri CPAP-utstyret eller apnéskinnen i kof- ferten som du sjekker inn, men ta dem med som håndbagasje. Ha med deg et brev fra legen din som bekrefter behovet ditt for å bruke CPAP. Pakk den riktige adapteren for det landet du skal reise til, for stikk-kontakter varierer fra land til land. Adaptere kan kjøpes fra de fleste elektronikk- og reiseforretninger, så vel som på flyplasser. Sørg for at det ikke er noe vann i fuktekammeret før du løsner den fra apparatet og pakker den ned.

Husk at du kan bruke apparatet på flyet, men ikke fukteren din, siden flyturbulens gir økt risiko for vannsøl og skade på apparatet. Hotellrommet ditt har kanskje ikke et strømuttak nær hodeenden, så pakk en skjøteledning med flere uttak for å bruke apparatet og masken komfortabelt. Ta med gaffateip. Ypperlig til å reparere slangen eller andre lekkasjer. Rent vann er avgjørende. Uansett hvor du er i utlandet, kjøp flaskevann. Bruk ikke vann fra andre kilder.

15

SOMNUS NR 2 – 2019

I Trøndelag er detAlf Herold Hansenmedlemmene ringer til. Somregel fordi de slitermed CPAPen sin.MenAlfmerker at ekte trønderskemann- folk ikke vil innrømme at de har en søvnsykdom. TRØNDELAG

STIGMA å ha en søvnsykdom

Etter to netter på et bad på St. Olav, fikk jeg maskinen med hjem, og jeg har ikke vært plaget siden, sier Alf. Det er en liten forening i Trøndelag med omtrent tretti medlemmer. Tallet har vært stabilt i mange år. De fleste sliter med søvnapné, men noen av medlemmene er foreldre til noen med forskjøvet søvnfasesyndrom og nar- kolepsi. Deres erfaringer har gjort inntrykk på Alf. – Jeg synes utrolig synd på disse barna. Ei mistet sin egen konfirma- sjonsfest fordi hun sovnet uten at de klarte å vekke henne. Det var lite kunnskap om dette på skolene. Foreldrene fikk bare beskjed om at de måtte slå av TV’en og legge ung- ene tidligere. Vi dro rundt på skolene og informerte, men noen steder ble vi bare kastet ut. Nå er det nok litt bedre, sier Alf som håper også de med andre søvnsykdommer enn søv- napné vil få et behandlingstilbud i Trondheim, slik at de slipper å dra til Oslo for å bli behandlet. Trege trøndere Det lave antallet medlemmer i Søvnforeningen i Trøndelag tror Alf har en enkel grunn. Folk kvier seg for å melde seg inn i en søvnfor- ening. Mange vil ikke en gang la seg utrede, oppdaget Alf da

Søvnforeningen skulle ha et informa- sjonsmøte for transportarbeiderne i området. – Ingen turte å komme. De var nok redde for å miste sertifikatet dersom det kom frem at de hadde søvnapné. Det er jo tragisk, for vi som bruker maskin er jo ikke noen fare for andre, men det er de som ikke lar seg diag- nostisere. 26 % av alle frontulykker skyldes at folk har sovnet, mange av disse har nok hatt en søvnsykdom som ikke er godt nok behandlet, sier Alf. Tid for oldebarn For å informere om søvnsykdommer har Trøndelags-avdelingen en van- dreutstilling der de også deler ut bro- sjyrer og snakker med folk. Foreløpig har utstillingen vært i Levanger og Namsos. Med den nye organiseringen av Søvnforeningen har man ikke fylkesstyre i Trøndelag lengre, men det gamle styret er aktivt og hjelper Alf så godt de kan. Han savner å ha et styre rundt seg, men synes årsmøtene har fått et kjempe- løft de siste årene. Han sier at han vil være aktiv i foreningen så lenge han kan, men akkurat nå er det noe annet som opptar ham. – Jeg har fått et oldebarn som er ver- dens fineste. Jeg trodde jeg ble toillat

tekst og foto: Aina Johnsen Rønning

Vi treffer Alf på et hotell i Trondheim. Han kan verken håndhil- se eller gå skikkelig etter et brutalt møte med et gulvteppe i Danmark. Der fikk han erfare dansk helsevesen, et helsevesen han kan gå god for. Helsevesenet i Trøndelag er han også fornøyd med. Folk med søvnsykdom- mer kan henvises både til St.Olavs hospital og Aleris, og på lungeavde- lingen får man også byttet CPAP- maskin om man trenger det. Men som regel er det rådgivning som skal til, noe Alf gjerne gir i fullt monn – Mange klager over masken, sælig de som er så store som meg. Min erfaring er at begynnelsestrykket er for svakt, slik at man ikke får nok luft inn. Når de øker trykket går det bedre, sier Alf. Ildsjel Alf har vært med i Søvnforeningen siden 90-tallet. Da fikk han selv diag- nosen søvnapné, etter at han over tid hadde hatt svært dårlig søvnkvalitet. – Jeg var trøttere på morgenen enn da jeg la meg. Jeg har en datter på Røros, og på en kjøretur med henne sovnet jeg, og vi havnet på et jorde.

16

SOMNUS NR 3 – 2019

Det er sikkert flere tusen med CPAP-maskin her i Trøndelag, men folk vil ikke melde seg inn i Søvnforeningen. Stigmaet er fremdeles stort, sier Alf Herold Hansen, fylkeskontakt i Trøndelag.

da jeg fikk barnebarn, men nå er jeg enda verre. Da jeg hadde barn hadde jeg liten kontakt med dem. Jeg dro på jobb før de våknet og kom tilbake etter at de hadde sovnet. Nå tar jeg

det ut maksimalt på barnebarn og oldebarn, sier den gamle flymekani- keren, fiskehandleren, fisk – og deli- katessesdriveren og næringsmidde- lingeniøren.

– Joda, det stemmer at jeg har vært aktiv i flere foreninger, både i NITO og idrettslag. Nå har jeg solgt huset og flyttet inn i et sameie, og der skal jeg IKKE inn i styret, ler 80-åringen.

17

SOMNUS NR 3 – 2019

Fremover sammen S ist vi møtte Konstanse var hun optimistisk i gangmed lærings- perioden i Securitas. Hun ville bli vekter. Slik ble det ikke.

åpen med sjefen sin om at hun har forskjøvet søvnfase og idiopatisk hypersomni. – Jeg var åpen allerede på jobbinterv- juet. Hun sa at alle røde flagg var der for at hun ikke skulle ansette meg, men så var det noe der hun likte like- vel, sier Konstanse. Så enkelt har det likevel ikke vært. Hun måtte gi opp drømmen om å jobbe som sikkerhetsvakt. Selv om Securitas gjorde hva de kunne for å tilrettelegge arbeidsdagen hennes, så kom det til et punkt der det sa stopp. – Arbeidsvaktene var veldig lange. De kunne gi meg kortere vakter, men de trengte folk på tidligvakter, og det klarte jeg ikke. Så etter seks måneder måtte jeg gi meg, forklarer hun. Som det ser ut i dag er det mest rea- listiske at Konstanse jobber 50 %, så nå går hun på arbeidsavklaringspeng- er med det som mål. Da slipper hun å begynne så tidlig på jobb. Lange vak- ter klarer hun ikke. Hun gikk på en 11-timersvakt på butikkjobben for å se hvordan det fungerte. Det gikk ikke, og hun brukte to dager på å komme seg igjen. Det gjør jeg ikke flere ganger, konkluderer hun. Ellers

er sykdommen stabil, og hun får fremdeles kjempegod hjelp fra fastle- gen. Hverdagsproblemer Hvordan løser hun da hovedproble- met sitt – nemlig det å stå opp om morgenen? – Jeg bruker fremdeles tre timer. Sander står opp et par timer før meg, og jeg ber ham om ikke å slå av vek- keklokka. Det er en slik superirrite- rende klokke som rister i madrassen og piper noe infernalsk. Sonic bomb heter den. Så har jeg 40 alarmer i til- legg til det, på min egen telefon. Da kommer jeg meg opp etter hvert, sier Konstanse. – Hva sier naboene til det, da? – De vekkes også. Vi har fått klager på det, sier Konstanse. Likepersoner Både Konstanse og Sander har vært på kurs for å bli likepersoner i Søvnforeningen, slik at de kan hjelpe andre pasienter og pårørende. To kurs har de vært på i Oslo, en mestrings- helg og et kurs. Selv om det ikke er så mange aktive ungdommer i for-

Tekst og foto: Aina Johnsen Rønning

Det skjer mye i et ungt menneskes liv. Denne gangen kommer ikke Konstanse fra Bodø sammen med moren sin. Sist gang hadde moren et svare strev med å vekke Konstanse, hun var veldig engstelig for hva som kunne skje dersom Konstanse sovnet på fest, og hun kjempet en iherdig kamp for å gi Konstanse riktig diag- nose og medisiner. Nå er det en annen som har tatt over hverdagen med Konstanse. – Er det ikke et mareritt å få Konstanse opp om morgenen? – Hehe, nei, det er jeg som drar først, så det er vel hun som hjelper meg, smiler Sander og ser bort på kjæres- ten. Ga opp drømmen Konstanse er blitt 20 år. Sander er 19. Han er tømrerlærling og Konstanse har fått seg butikkjobb. Først på Nille, nå på Normal. Samme sjef, understreker Konstanse. Også denne gangen har hun vagt å være

18

SOMNUS NR 3 – 2019

Konstanse og Sander har gått på kurs og mestringshelg i Søvnforeningen og finner gode løsninger på hverdagslivet.

Fremtiden Det gjøres lite forskning på

eningen, satte de stor pris på kurstil- budene. For Sander ble det en vekker å høre hvordan søvnsykdommen belaster Konstanse. – Jeg forstod litt mer av hverdagen hennes, og hvordan jeg selv skal oppføre meg. For eksempel forstår jeg nå hvorfor hun kan bli så sint, og at det er en del av sykdommen. Jeg er også med på ungdomstreffene her, og det er nyttig å se hva de sliter med, sier Sander. – Og på likepersonskurset lærte vi hvordan vi skal snakke med andre som har søvnsykdommer, og ikke minst hva vi ikke skal snakke med dem om. Som at vi ikke skal gi medisinske råd, men henvise videre til lege. Og at vi ikke er noen psykolog, men at vi har taushetsplikt, sier Konstanse.

– Jeg tror ikke hun skal være så redd for det. Det handler nok mer om å være klar for det, sier Sander. – Men det har jo skjedd noe annet som er superbra, sier Konstanse. – Hva da? – Jeg har fått lappen! Da jeg var 16 måtte jeg trekke søknaden om å ta mopedlappen, og da trodde jeg løpet var kjørt. Men en måned før jeg ble 18 fikk jeg brev fra legen med tilla- telse til å kjøre bil. Jeg må selvsagt være forsiktig slik at jeg ikke blir trøtt når jeg kjører, og jeg har med meg papirer omå at jeg går på medi- siner i tilfelle de tar utvidet blodprø- ve av meg i en kontroll. Men jeg kjø- rer! Det er så deilig, smiler Konstanse.

Konstanses søvnsykdom, antakelig fordi det er så få å å forske på, så hun vet lite om fremtiden. Hun vet ikke hvordan sykdommen vil utvikle seg, og hun vet heller ikke om den kan være genetisk betinget. Så hva tenker paret om fremtiden da? Og hva med barn? – Jeg har ikke lyst på barn nå, men det kan jo endre seg. Sykdommen gjør jo at jeg har kort lunte, og jeg vet jo ikke om jeg vil våkne når bar- net skriker. Skjønner ikke hvordan jeg både skulle kunne ta vare på en unge og jobbe. Dessuten, så lenge de ikke har bevis på at dette ikke er arvelig, så vet jeg ikke om jeg tør, sier Konstanse.

19

SOMNUS NR 3 – 2019

Nattbord S øvnforeningen får stadig spørsmål om hvordan man skal plassere CPAP’en ved siden av sengen. Som hovedregel bør den plasseres litt under hodehøyde, særlig er det viktig når man bruker fuktekammer. Mange har opplevd hevertprinsippet i praksis når fuktekammer og ledning er høyere enn hodet. En god ansiktsvask og surkling i slangen er resultatet. Mange spør også hva de skal gjøre med slangen som de synes bukter seg rundt i sengen og ender rundt halsen. Mange har nytte av et slangestativ. Noen lager brukbare løsninger selv. For den nevenyttige har vi samlet en del bilder av forskjellige typer nattbord med plassering av CPAP og slanger til inspirasjon for dem som leter etter gode løsninger. Noen synes maskinen ikke er veldig pen og har dekorert den. Andre syr pene trekk til den både for å unngå støv og for å pynte opp på soverom- met.

20

SOMNUS NR 3 – 2019

og CPAP-ideer

21

SOMNUS NR 3 – 2019

VENTELISTER

Undersøk før du aksepterer lang ventetid Polygrafi - Søvnregistrering brukes når det er ønskelig å registrere pustemønster under søvn. Korte pustepauser under søvn er nokså vanlig. Det er varigheten på pustestoppet og antall pustestopp i løpet natten som definerer om det er snakk om sykdom. Man bruker vanligvis et søvnregistreringsapparat som måler Ventetiden på en slik undersøkelse varierer veldig. Det er 33 sykehus/laboratorier som har offentlig avtale og foretar slike undersøkelser. Aleris i Trondheim og Oslo har kort ventetid – det samme har LHL-sykehuset ved Gardermoen.

Du kan bruke Fritt sykehusvalg for å slippe å vente så lenge. Hvis du vil på LHL-sykehuset må du be fastlegen spesifikt henvise deg dit.

luftstrøm gjennom nesen, bevegelse i bryst og mage, kroppsstilling og aktivitet samt puls og oksygenmetning.

Ventetider for utredning av pustestopp under søvn:

Ventetid utredning

Sykehus/sted

Antall behandlinger

Aleris Helse AS avd Trondheim

2 uker 3 uker 6 uker 8 uker 8 uker 12 uker 12 uker 12 uker 16 uker 16 uker 18 uker 20 uker 20 uker 21 uker 22 uker 24 uker 24 uker 26 uker 26 uker 28 uker 29 uker 30 uker 35 uker 36 uker 14 uker

1656 behandlinger 408 behandlinger 240 behandlinger 645 behandlinger 1104 behandlinger 572 behandlinger 302 behandlinger 50 behandlinger 560 behandlinger 546 behandlinger 955 behandlinger 486 behandlinger 392 behandlinger 350 behandlinger 369 behandlinger 665 behandlinger 357 behandlinger 930 behandlinger 453 behandlinger 707 behandlinger 180 behandlinger 921 behandlinger 813 behandlinger 73 behandlinger 879 behandlinger 487 behandlinger

Aleris Frogner, Oslo

LHL-sykehuset Gardermoen

Nordlandssykehuset somatikk, Bodø

Helgelandssykehuset, Mosjøen

Aleris sykehus, Tromsø

Helse Nord Trøndelag, Sykehuset Namsos

Sykehuset Innlandet, Tynset

St. Olavs hospital, Somatikk Øya, Trondheim 12 uker

UNN, Tromsø Universitetssykehus, Tromsø Helse Møre og Romsdal, Molde sjukehus Stavanger universitetssjukehus, Stavanger Akershus universitetssykehus, Kongsvinger Helse Møre og Romsdal, Ålesund sjukehus Helse Nord Trøndelag, Sykehuset Levanger

15 uker 1135 behandlinger

LHL-sykehuset på Gardermoen har 6 ukers ventetid for utredning av søvnapné. Hvis du vil bruke fritt sykehusvalg, må du be fastlegen om spesifikt å henvise deg hit.

Helse Fonna, Odda Sjukehus, Odda

Sykehuset Innlandet, Gjøvik

Helse Førde, Førde sentralsjukehus Sykehuset Telemark, Skien Sørlandet sykehus, Arendal Sykehuset Innlandet, Elverum

Finnmarkssykehuset, Klinikk Kirkenes Sørlandet sykehus, Kristiansand Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo Vestre Viken, Drammen sykehus, Drammen Sykehuset i Vestfold HF, Somatikk, Tønsberg Vestre Viken, Kongsberg sykehus, Kongsberg Akershus universitetssykehus, Lørenskog UNN, Narvik Sykehus, Narvik

26 uker 1080 behandlinger

40 uker 1648 behandlinger 50 uker 1244 behandlinger

Sykehuset Østfold, Moss

UNN, Harstad Sykehus, Harstad

52 uker

216 behandlinger

Haukeland Universitetssjukehus, Bergen

24 uker 1743 behandlinger

EEG laboratoriet ligger på Majorstuen i Oslo og har offentlig avtale for å foreta polysomnografi.

Flest behandlinger Ikke beregnet

Ikke oppdatert Ikke oppdatert

Vestre Viken, Ringerike sykehus, Hallingdal sjukestugu, Ål

22

SOMNUS NR 3 – 2019

Ventelister for tilpasning av CPAP Noen steder må man vente veldig lenge for å få CPAP etter at man har fått diagnosen søvnapné. Mange opplever det som vanskelig, siden ubehand- let alvorlig søvnapné kan føre til en rekke følge- sykdommer som hjerte- karsykdommer, høyt blod- trykk, diabetes II, slag og hjerneblødning.

Ant. beh. i 2018

Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Ventetid innleggelse Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke 12 uker

Ventetid dagbehandling

Ventetid utredning

Behandlingssted

Aleris Helse AS avd Trondheim 1 uke

2 uker

Ikke beregnet

Helse Møre og Romsdal, Molde

5 uker 6 uker 6 uker 6 uker 8 uker 12 uker 12 uker

Oppgis ikke Oppgis ikke

283 behandlinger 143 behandlinger 101 behandlinger 51 behandlinger Ikke beregnet 6 behandlinger Ikke beregnet Ikke beregnet 353 behandlinger 14 behandlinger 320 behandlinger 46 behandlinger 550 behandlinger 37 behandlinger 1120 behandlinger Flest behandlinger 225 behandlinger 238 behandlinger 28 behandlinger 254 behandlinger 679 behandlinger 163 behandlinger 38 behandlinger Ikke beregnet

UNN, Harstad Sykehus

Helse Nord Trøndelag, Namsos Finnmarkssykehuset, Kirkenes Sykehuset Innlandet, Tynset Helse Nord Trøndelag, Levanger

6 uker

Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke

Aleris sykehus, Tromsø

Helse Møre og Romsdal, Kristiansund 12 uker

St. Olavs hospital, Trondheim Helgelandssykehuset, Mosjøen

12 uker 12 uker

Akershus universitetss. Kongsvinger 12 uker

UNN, Tromsø Universitetssykehus Helse Fonna, Haugesund Sjukehus Sørlandet sykehus, Kristiansand Sykehuset Innlandet, Gjøvik Lovisenberg Diakonale S. Oslo

14 uker 16 uker 16 uker 20 uker 22 uker

Sykehuset Telemark, Skien

24 uker

Oppgis ikke Oppgis ikke

Sykehuset Innlandet, Elverum 26 uker

Sykehuset i Vestfold, Tønsberg Sørlandet sykehus, Arendal

26 uker 26 uker 30 uker

26 uker

Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke

Sykehuset Østfold, Moss

Helse Førde, Førde sentralsjukehus Oppgis ikke

20 uker 50 uker

Vestre Viken, Drammen UNN, Narvik Sykehus

Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke

50 uker 16 uker 16 uker 4 uker

Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke

Ikke beregnet

Stavanger universitetssjukehus Haukeland Universitetss. Bergen

541 behandlinger 948 behandlinger

Ikke oppdatert

Akershus universitetss. Lørenskog Oppgis ikke

26 uker

Oppgis ikke

73 behandlinger

23

SOMNUS NR 3 – 2019

VENTELISTER

12 steder tilbyr polysomnografi

Polysomnografi (PSG) innebærer målinger av hjerneaktivitet, respira- sjon og muskelaktivitet under våken- het og søvn. Undersøkelsen er gjort i de timene pasienten/forsøkspersonen vanligvis sover, om natten for de fleste. Gjennom elektroder som fes-

tes til hodet registreres kontinuerlig kroppsfunksjoner som hjerne (EEG)

helse», «øre- nese- halssykdommer» så kan du finne ventetidene for en slik undersøkelse. Mange av sykehu- sene har ikke oppgitt ventetid, men Lovisenberg i Oslo har 20 ukers ven- tetid mens Ahus på Lørenskog uten- for Oslo har nesten ett helt år.

og øyebevegelser (EOG). Kortest ventetid har EEG

Laboratoriet på Majorstuen i Oslo. På nettsiden til helsenorge.no under «velg behandlingssted», «fysisk

Utredninger for hypersomnier

Ant. beh. i 2018

Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Ventetid innleggelse

Oppgis ikke Oppgis ikke Ventetid dagbehandling

2 uker 10 uker 12 uker 17 uker 20 uker Ventetid utredning

Behandlingssted

EEG Laboratoriet, Oslo

Ikke beregnet

St. Olavs hospital, Trondheim Helgelandssykehuset, Mosjøen UNN, Tromsø Universitetssykehus Lovisenberg Diak. Sykehus, Oslo Sykehuset Innlandet, Lillehammer Akershus universitets. Lørenskog Helse Møre og Romsdal, Molde Oslo universitetss. Ullevål, Oslo Sørlandet sykehus, Kristiansand

209 behandlinger 96 behandlinger 117 behandlinger 1003 behandlinger Flest behandlinger 42 behandlinger 43 behandlinger 140 behandlinger 135 behandlinger 5 behandlinger 7 behandlinger 291 behandlinger

33 uker

Oppgis ikke Oppgis ikke

104 uker 35 uker

24 uker 51 uker

Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke

Oppgis ikke Oppgis ikke

Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke Oppgis ikke

18 uker 30 uker 24 uker

UNN, Narvik Sykehus

16 uker 52 uker

Oppgis ikke

Haukeland Universitetss. Bergen

40 uker

52 uker

Ikke oppdatert Ikke oppdatert

Ikke oppdatert

Aleris på Frogner i Oslo har bare tre ukers ventetid for utredning av søvnapné.

24

SOMNUS NR 3 – 2019

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37

Made with FlippingBook Annual report