Diagnostisering FRAMBU S øvnlengden variere fra menneske til menneske og det gjør det utfor- drende når vi skal diagnostisere idiopatisk hypersomni (IH). Vi opererer med et normalitetsspenn. Når man sover mer enn 10 timer om dagen, så regnes det som mer enn normalt.
av idiopatisk hypersomni
man undersøke når pasienten har REM-søvn. Det gjøres ved en PSG- test, en polysomnografi. PSG, er en undersøkelse av de forskjellige søvn- stadiene i løpet av en natt. Testen registrerer hjernens aktivitet (EEG), pustebevegelser, hjerterytmen og kroppsbevegelser. Den andre testen som brukes er MSLT (Multiple Sleep Latency Test). Det er en test som går ut på å la en person med økt søvnighet få anled- ning til å sovne inn gjentatte ganger for å kunne måle hvor raskt søvnen inntrer. Pasienter med IH og narko- lepsi sovner veldig fort og denne testen skiller IH fra narkolepsi ved at narkolepsi pasientene får raskere REM søvn. Ellers kan symptomene være like som søvnighet, søvnanfall, hypnagoge hallusinasjoner og søvn- paralyse. Men IH-pasienter har ikke katapleksi og har normalt hypokret- innivå. Unge pasienter Knudsen var klar på at hvis det ikke kan måles, får man ikke diagnosen. IH er en utelukkelsesdiagnose, men som kan måles ved søvntester. Nesten alle pasienter som kommer til utredning er unge. Første må man vurdere om dette er normal søvn- lengde, og ha i bakhodet at Kleine- Levins syndrom, narkolepsi og IH
søvnbehov på åtte timer hver natt og gjennom en travel uke bare sover seks timer hver natt, så «skylder» man 10 timer søvn når helgen kom- mer. Hvis testene tas i en slik uke, så er det søvnmangelen som gjør at man faller fort i søvn under testen og ikke en diagnose. En slik pasient kan gjennom den travle uken ha mistet mye av REM-søvnen, fordi den er den siste fase av søvnen før oppvåk- ning. Derfor er det så viktig for legen som skal diagnostisere at man kart- legger pasientens søvnmønster i for kant av testene. Styres av lyset Det er områder i hjernestammen som holder oss våkne og områder som holder oss i søvn. Døgnrytmen styres av hvordan lyset oppfattes av i hjer- nen. Hvis man av sosiale årsaker vekkes for tidlig, kan man få symp- tomer som kan oppleves som syk- dom uten at det er det. Hypersomni er en ubalanse mellom kjernene som styrer søvn og våkenhet, man veksler mellom søvn og våken hele tiden. Hos friske mennesker stiger hypo- kretin nivået som holder oss våkne, det er et våkenhetshormon som mot- virker søvnigheten. Hos narkolepsi- pasienter er hypokretinnivået lavt, hos IH-pasienter er det normalt. For å kunne diagnostisere IH, må
Marit Aschehoug tekst og foto
Stine Knudsen fra NevSom gjennom- gikk diagnosekriteriene for IH og narkolepsi, forskjeller og likheter for en lydhør forsamling på Frambu. Vi må finne ut om pasienten er A eller B-menneske. De fleste av oss er en kombinasjon av A og B. Men noen er for eksempel ekstremt B-menneske med stort søvnbehov. Det er et sosialt problem, men ikke en sykdom, sa Knudsen. Det er kjempeirriterende, men ikke en diag- nose. For når slike ekstreme B-mennesker får sove lenge nok, så er de uthvilte. Det er ikke IH-pasien- ter, sa Knudsen. Hun fortalte at det er mange elemen- ter som spiller inn når en pasient skal testes for IH. En ekstrem B-person med stort, men normalt søvnbehov, kan oppvise symptomer på hyper- somni hvis testen tas tidlig på morgenen før kroppen har nådd REM-søvnen som er den siste søvn- syklusen før oppvåkning. Man er søvndrukken og hvis man skal ta inn- sovningstesten da, så faller man i søvn fort. Det er også viktig for legen å vite om pasienten som kommer til utredning «skylder» søvn. Hvis man har et
12
SOMNUS NR 3 - 2015
Made with FlippingBook - Online catalogs