FRAMBU
En jungel av regler og rettigheter A dvokat Atle Larsen fra FFO’s rettighetssenter hvilke rettigheter kronisk syke har.
hadde salen i sin hule hånd da han fortalte om lover og rettigheter. De mange eksemplene fra virkeligheten synlig-gjorde
til retten? I saken om konduktø- ren med hofteproble- mene, sto fagforening- en bak og tok saken til retten. Men – en retts- runde tar tid. Selv om oppsigelsessaker prio- riteres, tar det tid og kan bli kostbart. Hvis det er aktuelt, bør man sjekke om man har rett til fri rettshjelp. Hvis du har mye syke- fravær, kan arbeidsgi- ver søke om fritak for arbeidsgiverperioden ved kronisk sykdom hos ansatte. Da dekker
Trygderettigheter: FFOs Rettighetssenter er et rådgivnings- og kom- petansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder per- soner med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering. Rettighetssenteret har jurister med erfaring innen velferdsretten og har tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet. Hovedoppgavene er å besvare og registrere henvendelser fra funksjons- hemmede og kronisk syke, pårørende og andre på telefon eller e-post. (rettighetssenteret@ffo.no) Utarbeide dokumentasjon om brukernes rettstil- stand i praksis og holde kurs og foredrag. Trenger du hjelp til å finne fram i paragrafjungelen? Da er kanskje Jungelhåndboka 2015 noe for deg. Jungelhåndboka er den eneste oppdaterte guiden gjennom lover og rettigheter innen velferdsretten.
Marit Aschehoug tekst og foto
– Når folk spør om rett til å få en til- rettelagt jobb pga sykdom, så pleier jeg å nevne saken om konduktøren i NSB som hadde hofteproblemer og måtte ha en protese, sa Larsen. – Han kunne ikke fortsette som kon- duktør for han kunne ikke hoppe opp og ned av togtrinnene og hjelpe folk med kofferter eller balansere trygt på et tog i fart. Han søkte alle mulige jobber internt i NSB, men fikk ingen av dem. Så fikk han en permisjonsav- tale i ett år med oppfølging fra NAV, og fikk fortsatt ikke jobb. Da ble han sagt opp. Saken gikk til retten og domstolen sa at tilretteleggingsplikten ikke var oppfylt. Det var en usaklig oppsigelse og at NSB burde ha greid å finne en passende jobb til mannen, sa Larsen. Fra virkeligheten De mange eksemplene fra virkelighe- ten synliggjorde hvilke rettigheter kronisk syke har. Køen av spørsmål etter foredraget hans, viste behovet for slik opplysning. Et viktig spørsmål var om hvor åpen du skal være om diagnosen din i for- hold til arbeidsgiver. Skal du si fra at du er syk når du søker en stil- ling? Nei, du bør vente til du innkal-
les til intervju, var rådet. Det finnes en særbestemmelse i tjenestemanns- loven om at statlig sektor skal bidra til at funksjonshemmede kommer til intervju. Hvor mye tilrettelegging kan man forlange av en arbeidsgiver: Det er ikke urimelig å forlange mer av store firmaer enn av små firmaer. Det å f.eks. gjøre noe med turnusen på en stor arbeidsplass er ingen uforholds- messig stor ulempe for arbeidsgiver og bør kunne ordnes. Men å forlange at et lite firma f.eks. skal bygge om huset og installere heis er en ufor- holdsmessig ulempe som man ikke kan forlange. Hva hvis ikke arbeids- giver vil samarbeide? Skal man gå
NAV sykepengene fra dag 1. Atle Larsen snakket mye om forhol- det til NAV, arbeidsavklaring, omsko- lering og søknad om uføretrygd. Klageadgangen er vanskelig og det tar opptil ett år og du får ingenting mens klagen behandles.Det er for- skjell på å mangle en arm og mangle søvn. Man er avhengig av saksbe- handleren. Mennesker med usynlig funksjonshemminger sliter ofte mer hos NAVN. Særlig hvis kunnskapen om diagnosen er dårlig, også hos legene som NAV bruker. Larsen var tydelig på at det hjelper å være aktiv selv. – Finn ut hva du vil, kom med forslag.
14
SOMNUS NR 3 - 2015
Made with FlippingBook - Online catalogs