NOTISER
– 200 forsikringssaker årlig gjelder ulykker der bilisten har sovnet
De beste fargene til soverommet Sover du dårlig, eller savner du litt romantikk? Da kan det hende du bør se til fargepsykologien, skriver nett- stedet Klikk.no. Ifølge forfatter og ekspert på farge- psykologi og fargesymbolikk, Tove Steinbo, er det spesielt to farger som skal hjelpe godt for at du skal få dine åtte timer. – De beste fargene å sove i er blått og grønt, sier Steinbo, som selv har en blågrønn farge på rommet sitt. - Disse fargene roer deg ned, og derfor er de gode på soverommet. Ifølge henne skjer dette instinktivt: når vi omgir oss med en farge videre- sendes signaler eller nerveimpulser hjernen vår har omdannet fra lysbøl- gene i denne fargen til kjertler i krop- pen som produserer hormoner. - Hormoner innvirker på oss på mange ulike måter: på vårt søvnmønster, vår seksualitet, forbrenningen og vår opp- fattelse av temperatur, for å nevne noe. Spesialbelysning på skolen Nye Kongsgårdsmoen skole ved Kongsberg har spesielt gode lysfor- hold ved hjelp av det som kalles Human Centric Lighting (menneske- orientert belysning). Skolen har installert lysarmaturer med justerbar fargetemperatur fra kaldhvitt til varmhvitt lys. Alle klasserommene er utstyrt med denne løsningen. Når barna kommer om morgenen blir de møtt av et kaldhvitt energilys som benyttes i den første timen. Det kaldhvite lyset regulerer produksjo- nen av stress- og søvnhormoner i barnas (og lærerens) organer. Det kalde lyset skyver den interne døgn- rytmen fremover, noe som gjør at de følger seg mer aktive på dagtid, og søvnigere når kvelden kommer. Dette har også en positiv påvirkning på barnas søvnmønster. Senere på dagen kan læreren selv aktivere et kaldhvitt fokuslys når det er tid for konsentrasjonsoppgaver som matematikk- eller skriveoppga- ver. En dusj av intenst, kaldhvitt lys
øker kortsiktig konsentrasjon og oppmerksomhet. Tilsvarende, når elevene samles foran læreren for å høre et eventyr eller lignende, ska- per et varmhvitt lys en hyggelig og avslappende atmosfære. Dette styrer læreren selv. Løsningen har også standardlys, som er et nøytralhvitt og godt arbeidslys. Belysningssyklusen ved skolen er basert på forskning utført ved Norsk kompetansetjeneste for søvnsyk- dommer (SOVno) ved Haukeland universitetssykehus i Bergen. SOVno driver formidling, forsking, fagutvik- ling og undervisning, og sikrer nasjonal kompetanseoppbygging og kompetansespredning innenfor søvn. Belysningssyklusen er utarbeidet med utgangspunkt i observasjoner og anbefalinger fra SOVno i kombi- nasjon med innspill fra skolen. (mynewsdesk.no)
– Dette er bare toppen av isfjellet. Det er store mørketall fordi mange ikke innrømmer at de har sovnet bak rat- tet, mener Gjensidige. En undersøkelse forsikringsselskapet gjorde tidligere i sommer viste at nes- ten halvparten av norske bilister har opplevd farlige situasjoner i trafikken, fordi de har vært trøtte bak rattet, skriver ABC-nyheter. Beregningen som gjelder for hele forsikringsbransjen, viser at inntil 200 forsikringssaker hvert år skyldes at bilisten har duppet av bak rattet. Når sjåføren sovner skjer både møteu- lykker og utforkjøringer, som er de alvorligste ulykkene. Ifølge Statens vegvesen koster søvnulykker omtrent ett menneskeliv per uke i Norge. Å kjøre når man er veldig trøtt og sliten er forbudt. Og i tillegg til de mennes- kelige lidelsene slike bilulykker medfø- rer, gir det en reduksjon i erstatningen om man sovner under kjøringen uten at det har medisinske årsaker. Ifølge Statens vegvesen har trøtthet vært medvirkende årsak til 14 prosent av alle dødsulykker i trafikken i Norge de siste ti årene. Gjensidige alene har det siste året hatt 50 saker med avkortning. I gjennomsnitt er reduksjonen i erstat- ning på 20 prosent, men avhenger i hver enkelt sak av alle risikofaktorer og skadestørrelsen. 24 timer uten søvn tilsvarer én i pro- mille. Søvnulykker koster omtrent ett menneskeliv per uke i Norge. Når føreren sovner skjer møteulykker og utforkjøringer. Det er de alvorligste ulykkene. Det er forbudt å kjøre når man er trøtt og sliten.
Flere får narkolepsi- erstatning i Sverige
Flere som tidligere har fått avslag, får nå tilsagn om erstatning etter å ha fått narkolepsi. De svenske helsemyn- dighetene har økt grensen fra åtte til 16 måneder etter at sprøyten med vaksine mot svineinfluensaen var satt. Det skriver NRK på sine nettsider. I Sverige har rundt 400 personer søkt om erstatning for narkolepsi etter å ha tatt Pandemrix-vaksinen. Det betyr at nesten halvparten av de svenskene som tidligere hadde fått avslag på sin søknad om erstatning, nå får det like- vel. I Norge viser de siste tallene fra februar i år at av de 570 henven- delsene som Norsk Pasientskadeerstatning til da hadde fått om vaksinen, hadde 101 fått erstatning, mens 338 hadde fått avslag. I Finland er grensen satt til to år.
200 forsikringssaker årlig gjelder ulykker der bilisten har sovnet.
22
SOMNUS NR 3 - 2015
Made with FlippingBook - Online catalogs