SØVNSEMINAR
M
er enn fem av seks som rammes av nar- kolepsi, får aldri vite om det, ifølge nev- rolog Geir Dundas Slapø.
Narkoleptikere får ikke
diagnose
samtaler, måltider eller seksuell akti- vitet; automatisert adferd; mikro- søvn. Det er vanskelig å leve med, sier legen. – De som lider av narkolepsi, scorer på nedsatt livskvalitet på forskjellige områder i livet. De scorer ganske sammenfallende med pasienter med Parkinson eller epilepsi, altså andre kroniske, nevrologiske sykdommer. Får ikke diagnose – Den typiske narkolepsipasienten oppsøker mange forskjellige leger over en 15-årsperiode før riktig diag- nose stilles. 85 prosent forblir udiag- nostisert, sier han. Slapø forteller at narkolepsi ikke er arvelig, men at det er genetikk invol- vert. Mellom fire og ti prosent av pasientene har narkolepsi i familie- historien. – Katapleksi ser vi hos cirka 70 pro- sent av personene med narkolepsi. De hardest rammede har det over 100 ganger på en dag. Det kan trig- ges av både positive og negative ting: Overraskelser, noe morsomt – noen ganger bare av tanken på at
man skal gjøre noe eller oppleve noe. Fleksibel arbeidsdag Andre symptomer som narkolepti- kere rammes oftere av enn gjennom- snittet, er nedsatt libido og impotens, overvekt, depresjoner og angst. Nydiagnostiserte opplever strepto- kokkinfeksjoner fem ganger så ofte som gjennomsnittet. Slapø forklarer depresjoner og angst med at narko- lepsi er en kronisk sykdom, og det gir tilleggproblemer å oppdage at du ikke fungerer som du skal i hverda- gen. – God søvnhygiene, fysisk aktivitet som gir naturlig søvnighet, dagslys- lampe og sunt kosthold uten for mye sukker, ramser Slapø opp som behandling. Og ikke minst: en fleksibel skole- eller arbeidsdag med muligheter for pauser og søvn.
Georg Mathisen tekst og foto
Slapø er spesialist i nevrologi ved Oslo Nevroklinikk. Den største grup- pen han behandler, er Parkinson- pasienter. Men han håndterer også mange søvnforstyrrelser: – Parasomnier – det vil si uønsket mental eller fysisk aktivitet under søvn. Dyssomnier – det vil si OSAS, narkolepsi, hypersomni, periodiske benbevegelser (PLMS) og døgnryt- meforstyrrelser. Og insomnier, for- klarer Geir Dundas Slapø. Livskvalitet På søvnforeningsseminar snakket han spesielt om narkolepsi. – 20–50 av 100 000 innbyggere lider av narkolepsi. Det går på tvers av etnisitet og geografi. Den er cirka halvparten så vanlig som MS, sier han. Men det fulle kliniske bildet – full katapleksi og alle de andre kjen- netegnene – ser man bare hos 10–20 prosent av pasientene. Ekstrem trøtthet; det å sovne under
30 ‘’
De som lider av narkolepsi, scorer på nedsatt livs- kvalitet på forskjellige områder i livet. Gei Dundas Slapø.
SOMNUS NR 3 - 2015
Made with FlippingBook - Online catalogs