40
år
Narkolepsipasientene er dorske og late, fikk norske lærere vite i fagbladet sitt,
med å medisinere seg selv. Papirer i de gamle forenings- permene forteller om Vanti ten Brink, kjemiker hos Shell og leder i den nederlandske narkolepsiforeningen. Han fant ut at GHB var et vidun- dermiddel. Legene ga ham flere forskjellige antidepres- siva, men bivirkningene gjorde at han sluttet å bruke dem. – GHB er dyrt, men det er et veldig bra middel, sa ten Brink den gangen. – Innskrenket livene På årsmøtet i Trondheim i 1985 beskrev Khalil Kayed hvordan de fleste pasientene reagerte med lettelse når de fikk høre at det var narko-
lepsi de led av. – Gjennom en årrekke har de fått slengt beskyldninger mot seg om at de er dovne eller late. Med bakgrunn i dette er de blitt redde for å oppsøke nye og uvante situasjoner og har innskrenket livene sine i betydelig grad, sa Kayed ifølge Adresseavisen. – Pasientene søker legehjelp altfor sent og forstår egentlig ikke hva som skaper det voldsomme og sykelige søvnbehovet. Dernest er ikke legene selv vant til å «gå etter» denne sykdommen. På helsepolitisk hold blir den ofte feilaktig betegnet som sjelden, forklarte Kayed for 35 år siden.
Igjen og igjen måtte foreningen forklare at unge med narkolepsi ikke er slappe og udugelige natteranglere.
17
JUBILEUMSNUMMER
SOMNUS NR 3 - 2020
Made with FlippingBook Publishing Software