40 år
Årets 77-åring Per Egil Hesla er fremdeles i fullt arbeid på Colosseumklinikken i Oslo.
hjernemasse på flyet til USA. – Jeg ble kjent med Emmanuel Mignot på Stanford. Han hadde et laboratorium hvor han hadde hunder som hadde fått narkolepsi. Det viste seg at de hundene hadde noe galt i hjernen som gjorde at de fikk en mangel, beskriver Hesla. Samtidig hadde japanske forskere funnet ut hvordan uforholdsmessig mange pasienter med narkolepsi hadde en spesiell vevstype. For å for- ske videre trengte Mignot familer der mer enn én hadde narkolepsi. Hesla kjente til fem slike familier. – Etter hvert var det spørsmål om vi kunne finne noen som var villige til å donere hjernen sin til forskning, sier
han og forklarer hvordan slik dona- sjon var vanskeligere å få til i ameri- kansk helsebyråkrati. I Norge var det flere som var villige. – Den siste av hjernene reiste jeg med selv. Jo flere stempler du hadde, jo lettere var det å overbevise toller- ne, og det gikk bra, smiler han. Resultatet var bevisene på sammen- hengen mellom hypokretin og narko- lepsi. Hesla drar linjen videre til fun- nene etter Pandemrix-vaksinen og den finske professoren Markku Partinen, som sto frem tidlig og snak- ket om sammenhengen. Informasjon Nå som Søvnforeningen fyller 40 år,
trekker æresmedlem Hesla spesielt frem informasjonsarbeidet. – Helsemyndighetene har forsømt seg når det gjelder god informasjon om narkolepsi og søvnsykdommer. Når jeg reiser rundt sammen med Søvnforeningen og holder medlems- møter, da føler jeg at det er veldig verdifullt. Da er jeg med på å spre informasjon. Og ikke minst sprer du korrekt informasjon, sier han. Det han skulle ønske seg, var en søvnforening som hadde økonomi til å ha en sekretær på fulltid. – Jeg kan ikke fatte at ikke det rike Norge kan ansette en sekretær som sørger for arkivet og bemanner kon- toret, sier Per Egil Hesla.
45
JUBILEUMSNUMMER
SOMNUS NR 3 - 2020
Made with FlippingBook Publishing Software