Ny kunnskap om søvn
ingen overdrivelse. Jeg lette etter om det kunne finnes en søvnforening, siden det fin- nes pasientforeninger av alle slag, og kom til Marit, som mente jeg hadde søvnapne og måtte til utredning. Det hadde jeg, og i kombinasjon med en hjertesykdom jeg også hadde så var det livs- farlig for meg å sove uten maskin. Jeg prøver å komme meg på årsmøter og arran- gementer som skjer lokalt. Jeg bor på Nøtterøy. Arild Sørensen (Tillitsvalgt) – Foreningen har betydd mye. Jeg har vært bruker- representant på søvnkurs i Bergen i ti år. Vi har et utstrakt samarbeid med Søvnsenteret, og de henviser pasienter med søvnsykdom- mer til oss. En forening som vår, som drives på frivillig basis, ja da er det impone- rende med så dedikerte ledere som reiser land og strand rundt og gjør en for- midabel jobb. Det har vært møter her i Hordaland der det kom så mange folk at vi ikke hadde stoler nok, og måtte ut for å finne flere! Ingunn Graneng (sykepleier søvn Tynset sykehus) – Søvnenheten på SI-Tynset har hatt et veldig godt sam- arbeid med Somnus/ Søvn- for-
Nå har en gruppe forskere ved universitetet i Oslo funnet en ny, viktig brikke for å forstå flere av søvnens mysterier ved å bruke moderne mikroskopimetoder som muliggjør undersøkelser av levende, intakt hjernevev. Hjernens aktivitet Våken, aktiv tilstand: Karakterisert av usynkron aktivitet og raske hjernebølger på EEG. Dyp søvn (non-REM/NREM søvn): Karakterisert av langsomme hjernebøl- ger ved EEG, viktig for å bli uthvilt og å fungere godt. Denne søvnen har vi mest av tidlig på natten, i den første tredjede- len av søvnperioden. REM søvn: (rapid eye movement søvn): Hjernebølgene er nesten som i våken til- stand, men musklene er svært avslappet. Man ser raske øyebevegelser i dette søvnstadiet og det er vanlig at man drømmer mye. Søvn reguleres i hjernen. Nå har forskerne observert signaler i en spesiell type hjerneceller, kalt astrocyt- ter, i naturlig søvn. Dette har de klart å se ved å mikroskopere hjernen hos sovende mus. Astrocyttene er en hjerne- celletype som blant annet er viktig for å kontrollere innholdet av salter og signal- stoffer i væsken som omgir nerve- cellene. De kommuniserer med nerve- cellene og regulerer hjernens blodtilfør- sel og fjerning av avfallsstoffer. I denne studien har forfatterne undersøkt signa- lering i astrocyttene under naturlig søvn. Forskerne fant reduserte kalsiumsignaler i astrocyttene under søvn, men så at rett før oppvåkning, økte kalsiumsignale- ringen kraftig. Dette skjedde før andre endringer i hjerneaktivitet kunne obser- veres før man kunne se andre tegn på overgang fra søvn til våken tilstand, noe som kan bety at de spiller en rolle under oppvåkning. Deretter undersøkte forskerne søvnen til genetisk modifiserte mus med reduserte kalsiumsignaler i astrocyttene. Da opp-
daget de at disse musene hadde forstyr- ret dyp (NREM) søvn, men normal REM-søvn. Disse musene fikk flere korte oppvåkninger og skiftet oftere mellom de ulike søvnstadiene. Dette gav kortere søvn og redusert søvnkvalitet. Astrocyttene – Det er veldig mye vi ikke vet ennå, men funnene tyder på at kalsiumakti- viteten i astrocyttene kan spille en rolle for å hindre nattlige oppvåkninger og dermed bedre søvnkvaliteten, sier Rune Enger, som leder forskergruppen. Det ser ut til å være en sammenheng mellom astrocyttene og uavbrutt, dyp søvn. Resultatene ble publisert I det anerkjente tidsskriftet Nature Communications i juli 2020.Det er forskere fra GliaLab ved Letten Center på Det medisinske fakultet ved UiO som står bak studien. Forskere fra NTNU, St Olavs hospi- tal og University of California har i denne studien undersøkt forekomst og varighet av søvnforstyrrelser det første året etter en lett hode- skade. Data er hentet fra en studie der 378 pasienter med lette hode- skader ble sammenlignet med 82 ortopediske traumepasienter og 83 friske kontrollpersoner. Forekomsten av økt søvnbehov, dårlig søvnkvalitet og fatigue var signifikant høyere på alle tidspunkt hos pasienter med lette hodeska- der sammenlignet med både orto- pediske traumepasienter og den friske kontrollgruppen. Blant pasi- enter med lette hodeskader som opplevde søvnvansker og tretthet 2 uker etter skade, hadde fortsatt rundt halvparten problemer etter 3 måneder og omtrent en tredjedel etter 12 måneder. Kilde: Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, (SOVno) Søvnvansker og fatigue etter hodeskader
ening- en. Det er blitt mange artikler som vi har lest og
brukt i behandling av pasi- enter. Bladet Somnus har til og med hatt reportasje fra avdelingen her på Tynset! Vi ønsker Søvnforeningen lykke til med jubileet!
55
SOMNUS NR 1 - 2017
Made with FlippingBook Publishing Software