Legen kan skrive ut melatonin –Vi har inntrykk av at mange leger fortsatt ikke har fått med seg at vi har fått et godkjent legemiddel med mela- tonin, sier overlege Sigurd Hortemo ved Statens lege- middelverk til Dagens Medisin. Melatonin er et hormon som utskilles fra epifysen (cor- pus pineale), en liten struktur dypt inni hjernen. Melatonin er «mørkets hormon», det vil si at utskillelsen starter når solen går ned og mørket kommer. Melatonin- nivåene når et maksimum midt på natten, i tre-fire-tiden. På dagtid er det så lave nivåer at det kan være vanskelig med nåværende måleinstrumenter å detektere melatonin. Produksjonen av melatonin er relatert til alder. Jo eldre man er, jo lavere er produksjonen. Produksjonen av melatonin begynner å falle alt i puber- teten. Enkelte hevder at økningen i søvnproblemer som sees med økende alder kan skyldes tilsvarende reduksjon i melatonin-nivåene. Det er en interessant hypotese, men foreløpig tyder ikke forskningsresultatene på en så enkel forklaring. Melatonin har imidlertid klare effekter på søvn, og særlig på døgn- rytmen. 15 millioner døgndoser Legemiddelet har lenge vært det mest brukte uregistrerte legemidde- let i Norge. I 2019 ble det solgt 15 millioner så kalte definerte døgndoser (DDD) av uregis- trerte legemidler med melatonin. Det betydelige salget av uregistrerte tabletter og kapsler er et faktum, til tross for at det i ett år har vært et god- kjent legemiddel, Melatonin Orifarm (3 mg), på marke- det. – Vi har inntrykk av at mange leger fortsatt ikke har fått med seg at vi har fått et godkjent legemiddel, sier overlege Hortemo. – Lenge var det kun depottabletter med melatonin til- gjengelig i Norge, men i fjor fikk vi et registrert lege- middel med melatonin i tablettform. Depottabletter frigis og absorberes virkestoffet gradvis i kroppen for å gi en jevn virkning over tid, i motsetning til korttidsvirkende tabletter. – De uregistrerte melatoninproduktene er produsert i USA der melatonin er klassifisert som kosttilskudd. Det er ikke noe feil med produktene, men nå kan vi tilby et godkjent produkt med legemiddelkvalitet. Når et lege- middelfirma tar seg bryet å markedsføre et legemiddel i Norge, så synes vi at de bør få salget, sier overlegen. – Med et godkjent legemiddel, slipper legene å søke godkjenningsfritak og kan skrive vanlig resept. For pasi- enter som har fått individuell stønad fra Helfo for et ure- gistrert melatoninlegemiddel, vil stønaden også gjelde for det godkjente legemiddelet.
Ta rei sammen a!
z
Atle Antonsen kommer med oppfordringen i alle kanaler. Da dreier det seg egent-
e
lig omreklame forGrønt punkt og resirkulering og klimaspørsmål.Vi har et ansvar for kloden ogmiljøet, menvi har også et ansvar for egen helse. Det harvi i alle fall skjønt nå somvi skal vaske hendene, holde avstand og holde oss hjemme. Da tarvi ansvar både for egen og andres helse. Antonsensmoralske peke- finger g jelder ikke pasientermed hypersomnier som hverken er dovne eller late,men har en uimotståelig søvntrang. De kan ikke bare ta seg sammen. Pekefingeren hjelper heller ikke såmye for de somsli- termed å få sove. De kan heller ikke bare ta seg sam- men.Men de kan se fastlegen godt inn i øyene og si: – Jeg vil ha hjelp til å sove godt uten å bli avhengig av piller. Da tar du ansvar for egen helse. Og alle vi med CPAPog søvnapné.Vi kan ikke bare ta oss sammen og så forsvinner pustestoppene. Det er ikke sånn.Menvi kan g jøre noe.Vi kan titte på den lille skjermen på CPAP-en hvermorgen og notere ned antall hendelser pr time siste natt. Og vi kan til ogmed ta på lesebriller og skru litt på hjulene ved siden avdisplayet og finnet ut hvor stort trykk sommå til hver natt for å holde luftveiene åpne når de helstvil klappe sammen. Hvorfor skal vi det?Tenkomjeg g jør noe galtmed inn- stillingene?Neida, det g jør du ikke.Men å ta ansvar for egen helse, betyr at du skal holde øyemed den og da står dumye lenger fremme i helsekøen når du ringer og kan fortelle hvordan det står til –med fakta. Selv oppdaget jeg ved å sjekke CPAP-en litt ordentlig over en periode at trykket for å holde halsen åpen, stod på 19,9 hver natt. Envanlig CPAPhar etmaxtrykkpå 20. Før lå det i snitt på 12-14 og det er helt innenfor norma- len. Da hadde jeg noe å snakke omnår jeg ba omen ordentlig kontroll. Etter flere undersøkelser fikk jeg nyCPAP somhar trykk til 25 og som ikke bare pumper luften inn, men også g jør det lettere å puste ut ig jen. Da har jeg tatt ansvar for egen helse og den nye CPAP- en og jeg er bestevenner. Helsevesenet er så overbe- lastet at de færreste søvnavdelingene har kapasitet til å kalle oss inn til den årlige kontrollenvi burde ha. Derfor er det så viktig atvi tar ansvar selvog leser av tallene. La det gå sport i det, så kanAntonsen ha sin moralske pekefinger for seg selv. Marit Aschehoug
61
JUBILEUMSNUMMER
SOMNUS NR 3 - 2020
Made with FlippingBook Publishing Software