1/2018
Ditt valg
Et nyhetsbrev av Foreningen retten til en verdig død
1085 Rundt om i verden Situasjonen i Europa er i det store og hele uforandret det siste året, med Sveits og. .
Partiene i Norge Den politiske situasjonen rundt aktiv dødshjelp har lenge vært preget av at det. .
Info om ejournal Alle i Norge har nå fått en kjernejournal. Dette er en elektronisk tjeneste som. .
Alle medlemmer som har registrert sitt mobilnummer hos sekretariatet fikk i september tilsendt en SMS om datoen for medlemsmøte. Savnet du en slik SMS? Ta kontakt på post@livstestament.org. Velkommen til åpent medlemsmøte 24. oktober kl. 18-20, Litteraturhuset, Wergelandsgate, Oslo 1 8 : 00 Velkommen v/ styreleder OlavWeyergang-Nielsen 1 8 : 1 0 Styremedlem Tove Nielsen Steinbo – om døden, åpenhet og kommunikasjon 1 8 : 3 0 Amanda Schei presenterer sin masteroppgave «Bør eutanasi legaliseres i Norge» 1 9 : 1 5 Dialog mellom Tove Steinbo og Amanda Schei, spørsmål fra salen 1 9 : 4 5 Andre spørsmål og avslutning
Ta gjerne med en nysgjerrig venn eller venninne.
2018/2019 Styret
Vi arbeider for at alle mennesker selv skal kunne velge en human og verdig avslutning på livet.
Olav Weyergang-Nielsen Styreleder Olav er utdannet jurist og jobbet som organisasjonsråd- giver for foreningen fra 2011. Da han pensjonerte seg i 2016 gikk han inn i styret, og over- tok som leder våren 2018.
Ole Peder Kjeldstadli Styremedlem Ole Peder er pensjonert lektor. I 2010 ble han sty- releder i foreningen, men ble for et par år siden nødt til å trappe ned på grunn av sykdom. Nå fungerer han som vanlig styremedlem, og er flittig skribent i lan- dets aviser.
LAYOUT Orgservice / Tomy Hoang
REDAKTØR Orgservice / Carita Teien
BIDRAGSYTERE Tove Steinbo
Jørgan Skogan Hammer Olav Weyergang-Nielsen
ADRESSE Foreningen Retten til en verdig død Thomlesgate 4, 0270 Oslo KONTORTID Mandag – fredag kl. 09:00-15:00
Tove Steinbo Styremedlem Tove har vært medlem i foreningen i snart 35 år, og har sittet i styret siden 2011. Tove brenner sterkt for den- ne saken! Tove har i tillegg bred erfaring fra nærings- livet innen ulike bransjer. Hun er forfatter, selvstendig næringsdrivende, kurs- og foredragsholder og foreleser på flere skoler.
Anne Drag Styremedlem
E-POST post@livstestament.org
Anne Drag jobber som kon- torsjef på OsloMet (tidlige- re HiOA) ved Institutt for journalistikk og mediefag. Hun har vært med i styret siden april 2016.
TELEFON 991 26 980
NETTSIDE www.livstestament.org
Guro Erikstein Varamedlem
Ragnhild Bugge Varamedlem
Jørgen Skogan Hammer Styremedlem Jørgen er 21 år og master- student i sosiologi. Han kom inn is styret i april i år. Han har lenge kjempet for saken i partipolitikken, og det er prinsippene om rett og galt, og den sterke mot- viljen hos partiene, som gjorde at han ble engasjert.
Guro jobber som adokvat i Skien. Hun gikk inn i styret som varamedlem i 2016.
Ragnhild har en mag.art. i litteraturvitenskap med yrkesbakgrunn fra informa- sjons- og fagpressevirksom- het i forskningssektoren. Hun ga ut sakprosaboken Siste farvel i 2012, basert på egne erfaringer som grav- ferdstaler i Human-Etisk forbund, der hun også har vært medlem av Gravferds- utvalget for Oslo og Akers- hus og Oslo fylkesstyre. Ragnhild har vært vara i styret siden 2017.
Støtt foreningens arbeid! Hva kan du gjøre? Følge oss på Facebook! Synlighet hjelper oss med å få ut budskapet www.facebook.com/ForeningenRettenTilEnVerdigDod Vipps oss et bidrag #89500 Verv et medlem til foreningen. www.livstestament.org/innmelding
Kjære medlem
Døden kan for mange være et vanskelig tema å ta opp, men det er viktig å snakke om døden med familie og venner mens man ennå er frisk og oppegående. Mange våger ikke engang å ta ordet «døden» i sin munn. De kaller det å «sovne inn» eller «gått hjem til Gud» og andre utrykk. Vi må kalle døden for døden, ikke snakke den bort.
D øden er en del av li- vet, og det eneste vi kan være sikre på i vårt liv, er at vi skal dø. Noen ganger innhenter den en av våre nærmeste lenge før vi forventer det, og den slår ned som en bombe. Da er det fint om vi har snakket om dette temaet tidligere. Det er nemlig mye som skal ordnes etter et dødsfall – mye vi må ta stilling til hvis det er et familiemedlem. Ønsket den avdøde å begraves eller kreme- res? Ønsket vedkommende en
tekst Tove Steinbo foto Tomy Hoang
/ 4 /
dødsbevisstheten overskyggen- de, og det var en periode hvor hun tenkte på døden hver eneste dag. Hun sier at hun våknet opp med en slags marerittaktig følel- se av å skulle dø. Det ble så ille, at hvis disse tankene ikke skulle ta livet av henne, måtte hun ak- septere døden som en del av li- vet. Noe uunngåelig. Når vi sitter ved et dødsleie er det viktig å snakke om det som skal skje. Mange våger ikke det. «Ikke vær redd du fru …. , dette går så bra så», sier sykepleier. Eller - «Mor, ikke vær bekymret, dette ordner legene», sier barna. Så får ikke den døende mulighe- ten til å snakke om det å dø. Jeg har holdt foredrag for leger, sykepleiere og andre som har som jobb å arbeide med døende, og de har innrømmet at selv de synes det er vanskelig, og at de må bli flinkere. Ofte er det tiden som ikke strekker til, men det er også det at de kvier seg. Jeg har sittet ved flere dødsleier og snakket med den døende om det som skal skje. Jeg er overbevist om at det har gjort det enklere for dem.
prest til å tale i bisettelsen/be- gravelsen, eller kanskje en hu- manetiker? Tilhørte den avdøde Den norske Kirke, den Katolske Kirke, eller hadde den avdøde en helt annen religion? De aller fleste tar kontakt med et begravelsesbyrå, og byrået kan ordne det meste. Skal det stå en dødsannonse i en eller flere avi- ser, ordner de også det. Kanskje ønsket ikke avdøde et gravsted, men ønsket askespredning på et spesielt sted? Dette må det i så tilfelle søkes om. Det er Fylkes- mannen man da må sende søk- nad til. Dette var den praktiske siden, men like viktig kan det være bare å snakke om døden med sine nærmeste. Noen er redde for å dø, og vil helst ikke snak- ke om det, men det er viktig. I A-magasinet den 24. august i år, kunne vi lese om skuespiller og forfatter Gine Cornelia Peder- sen (32). Døden har alltid skremt vettet av henne, sier hun i artik- kelen. Da hun var liten avviste hun den. Det var jo umulig at hun skulle dø? Det kom ikke til å skje henne! Men i tyveårene ble
/ 5 /
”Jeg har selv aldri vært redd for døden. Derimot har jeg hele tiden vært klar på at jeg heller vil dø enn å bli liggende uhelbredelig syk. Derfor valgte jeg å melde meg inn i vår forening allerede som 42 åring. Det er 33 år siden.”
Jeg har selv snakket med alle i min familie om mine ønsker, og jeg har allerede godkjennelse fra Fylkesmannen om askespred- ning. De synes dette er bra. Jeg har selv aldri vært redd for døden. Derimot har jeg hele ti- den vært klar på at jeg heller vil dø enn å bli liggende uhelbrede- lig syk. Derfor valgte jeg å melde meg inn i vår forening allerede som 42 åring. Det er 33 år siden. At RVD ikke har fått gjennom- slag for det foreningen står for etter alle disse årene, er bekla- gelig. Vi kan skrive et testament over hvem som skal arve oss, og det er juridisk bindene. Men et Livstestament, som er mye
viktigere etter min mening, blir ikke tatt til følge. Hvorfor skal ikke jeg kunne bestemme over avslutningen av mitt liv? Hvor- for våger ikke politikere å ta i denne problematikken? Unge politikere er på rett vei, men ikke de som sitter i Storting og regjering i dag. Og kritikerne, som bl.a. er mange leger, prester og organisasjonen Menneske- verd – hvorfor skal de få be- stemme over mitt liv? Jeg ønsker ikke å bestemme over deres!
Hilsen Tove Steinbo , Styremedlem i Foreningen Retten til en Verdig død
/ 6 /
Hvor står de politiske partiene i Norge ift aktiv dødshjelp? Den politiske situasjonen rundt aktiv dødshjelp har lenge vært preget av at det er et flertall for i folket, men fravær av stemmer for saken på Stortinget. Flere meningsmålinger i løpet av de siste årene viser solid støtte til legalisering, men den politiske viljen har manglet. tekst Jørgen Skogan Hammer
F remskrittspartiet har riktignok vært for siden 2009, men det er «bare i prinsippet», og ikke en sak de vil stemme for. Ingen an- dre partier på Stortinget har po- sitive vedtak i saken. Venstre har sterke stemmer som taler for le- galisering, men de tapte voterin- gen på forrige landsmøte. Støre gikk i 2016 ut mot aktiv døds- hjelp på vegne av Arbeiderpar- tiet. KrFs leder Hareide snakker om den «menneskeverdsfiendt- lige» aktive dødshjelpen. Det er likevel grunn til å være positiv til den politiske utviklin- gen. Saken virker til å ha langt sterkere støtte hos de yngre po- litikerne. Etter Unge Høyres ja-vedtak på sitt landsmøte i juni, har nå alle de tre ungdom-
spartiene til regjeringen positive vedtak om legalisering av aktiv dødshjelp. Dessuten har Grønn Ungdom vedtatt et ja til utred- ning. Spesielt interessant blir det å følge med på utviklingen i AUF. Saken skal opp på landsmøtet i år, 18.-21. oktober. Denne gan- gen er muligheten stor for at de sier ja til legalisering. Resulta- tet kan få stor betydning for om ungdommenes ja til aktiv døds- hjelp blir oppfattet som et rent høyresidefenomen, eller som en tverrpolitisk bevegelse. Om sto- re aktører på begge sider av poli- tikken sier ja, blir det vanskelig å avfeie dette som noe annet enn det er: en tverrpolitisk kamp for grunnleggende friheter og ret- tigheter.
/ 7 /
Livstestamentet og elektronisk kjernejournal Alle i Norge har nå fått en kjernejournal. Dette er en elektronisk tjeneste som inneholder viktige opplysninger om helsen din, som både du og helsepersonell har tilgang til. Blir du akutt syk, har helsepersonell rask og sikker tilgang på opplysningene i din kjernejournal uavhengig av hvor du befinner deg. tekst Olav Weyergang-Nielsen foto shutterstock
N oen punkter i kjer- nejournalen kan du skrive inn selv, slikt som dine personalia, mens andre ting som informa- sjon om medisiner, diagnoser m.m. får bare legen skrive inn. En mappe i kjernejournalen he- ter «Kritisk informasjon» og der kan det skrives inn informasjon om at du har et livstestament og at du ikke ønsker livsforlengen- de behandling i gitte situasjoner. Dette får du ikke skrive inn selv, men du må be f.eks. fastlegen om det. Det er ikke plass til hele «Mitt Livstestament», så vi an- befaler at du tar med deg følgen-
de til fastlegen og ber han/hen- ne skrive det inn: «Pasienten har i nærvær av to vit- ner signert Mitt Livstestament fra Foreningen Retten til en verdig død. Dette er en erklæring om at pasienten ikke ønsker livsforlen- gende behandling dersom han/hun skulle få en uhelbredelig sykdom eller utsettes for en ulykke hvor han/hun ikke lenger vil kunne få noen bevisst livsopplevelse, eller hvis et fortsatt liv vil være forbun- det med store og varige smerter eller sterk og vedvarende svekkelse og hjelpeløshet. Pasienten ønsker kun tilstrekkelig smertestillende behandling selv om dette skulle medføre forkortelse av livet. Pa-
/ 8 /
sienten signerer en gang i året et lommekort fra Foreningen Retten til en verdig død som bekreftelse på at testamentet fortsatt repre- senterer hans/hennes vilje». Det er en stor «hake» ved ord- ningen. Denne oppføringen gjelder bare for ett år av gangen. Etter det vil det komme opp en melding i mappen om at dette er utdatert opplysning. Helsedi- rektoratets begrunnelse for den korte varigheten er at legene må være sikre på at dette fortsatt er pasientens vilje. Vi beklager sterkt at dette gjøres så vanske- lig tilgjengelig for pasientene og at informasjonen utdateres allerede etter ett år og uten at pasientene informeres om det.
Foreningen er i dialog med Hel- sedirektoratet, men enn så lenge må du selv ta dette opp med le- gen en gang i året. Vi vil komme tilbake med mer informasjon når systemet forhåpentligvis blir endret. For at du selv skal kunne se din kjernejournal søker du på inter- nett etter: minhelse.helsenorge. no, klikk på «kjernejournal» og så «logg inn». Innlogging kan du f.eks. gjøre med din bankID. Da kan du lese alt som er registrert om deg i kjernejournalen. Der- som du finner noe som er galt eller mangelfullt kan du sende melding om det på nettet eller du kan ta det opp med legen din.
/ 9 /
Situasjonen rundt om i verden
tekst Olav Weyergang-Nielsen
Europa Situasjonen i Europa er i det store og hele uforandret det siste året, med Sveits og BeNeLux- landene som åpent og lovlig praktiserer dødshjelp. I Spania er det kommet opp et forslag fra den sosialistiske regjeringen om en lov som åpner for «barmhjertighetsdrap». Loven har fått flertall for videre behand- ling i Kongressen og må deretter til Senatet innen 2020. Både i Sverige og i Tyskland er hjelp til å avslutte livet formelt lovlig, men dessverre så kompli- sert at det sjelden forekommer. I Sverige er helsepersonell i rea- liteten forhindret fra å assistere, og det anbefalte medikamentet er umulig å få tak i. I Tyskland kan helsepersonell assistere, men det er ikke anledning å gjøre dette på kommersiell basis. Derfor vil leger som gjør dette flere ganger kunne få problemer. Også her er rett med- ikament vanskelig tilgjengelig. Belgia – en ny mulighet? Sveits har så langt vært det enste landet som har vært aktuelt for nord- menn å reise til for assistert livsav- slutning. Det ser nå ut til at Belgia heller ikke har noen begrensninger
for å kunne hjelpe utlendinger. Vi kjenner foreløpig ikke til hvordan en utlending må gå fram for å få hjelp i Belgia, men det får vi forhå- pentligvis vite om ikke så lenge. Amerika I USA har Hawaii fått sin døds- hjelpslov som trer i kraft i 2019. Det er nå syv stater i tillegg til fø- derasjonshovedstaden Washington DC, som tillater dødshjelp, og i 23 andre stater er det fremmet forslag til lovendring. I Canada ser lovendringen de fikk i 2016 ut til å fungere godt. Lovend- ringen har støtte i store deler av helsepersonellet, og det gjøres mye i form av kursing o.l. for at disse gruppene skal kunne utføre arbei- det på best mulig måte. Sør-Amerika Colombia fikk sin lovendring i 2017, men etter siste valg har den nye konservative regjeringen vars- let endringer tilbake til forbud. Australia Delstaten Victoria har nå fått en lovendring som åpner for assistert dødshjelp fra 2019, og flere andre delstater ser ut til å komme etter.
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10Made with FlippingBook Learn more on our blog