SPURTERNE LAGTAKTIKK SPURT- TOGENE
2020
2020
Saecos hurtigtog på vei til stasjonen med en godt skjult Cipollini som venter på det rette øyeblikket.
§
2020
“Du hadde bare ett lag i fronten de siste fem kilometerne og seieren var nærmest forutbe- stemt.” Saeco-toget besto av forskjellig ryttertyper. En miks av gode temporyttere som Eros Poli og Mario Scirea, Cipollinis bestekompis, til siste mann i toget som skulle trekk Mario så langt som mulig, var selv toppspurtere, Gio- vanni Lombardi og senere Guido Trenti. Cipollinis berømte flamboyance fremtoning, kledd som Julius Caesar med laurbær og toga under 1999-Touren, eller iført den be- rømte “skinsuiten,” designet med alle muskler, sener og bein, tok Cipollini all opp- merksomhet fra det røde toget. Kanskje den mest imponerende demonst- rasjon av taktikken så vi i verdensmester- skapet i 2002, på og rundt Zolder motor- sportbane i Belgia. Med den nye rivalen Alessandro Petacchi, en annen i sprinter på vei opp som jobbet som sisteopptrekker på det italienske toget, tok Cipollini regnbuetrøya. “Vi var et sammenspleiset lag. Ingen ryttere var viktigere enn en annen, ikke engang Cipollini,” sa Scirea om Italias seier på Zolder. “Det var kraften i laget som fikk oss til å føle oss uovervinnelig. En slags supermaskin, programmert til å vinne.” På Grand Tours la arrangørene opp til at det skulle være mange spurtetapper den første uken. I åpningsuken fikk se kampen mellom Cipollini, Petacchi, Zabel, Marcel Wüst, Oscar Freire, Tom Steels, Robbie McEwen og flere andre som var innblandet i spurten. Man begynte etter hvert å bli litt lei av at det røde Saeco-toget dominerte, ja i det hele tatt at spurterne alltid styrte avslutningene, noe som kunne bli kjedelig. # 36 GRUPPETTO 51
tyske enmannskraftverket Olaf Ludwig, datidens Marcel Kittel, eller André Greipel. Forteller at Saeco-toget var veldig imponer- ende, og at de var det første laget som ble bygget hundre prosent rundt én spurter. Van Poppel er enig. “Mens jeg bare hadde en eller to ryttere som hjalp meg, hadde Cipollini seks eller syv ryttere til å jobbe for ham de siste 3, 4, 5 kilometerne,” sier han han mener det kanskje ikke var som spennende å se på.
til det italienske Mercatone Uno-laget. Men det var ikke før han byttet de gule Mercatone trøyene med Saecos røde i 1996 han fikk maksimal fart på toget, og navnet “Saeco- toget” ble berømt og fryktet. Laget fokuserte på Cipollini, i knallrøde drakter, alle store sterke ryttere. En av de ledende rytterne på Panasonic- laget, Marc Sergeant, var opptrekker for spurtere som Jean-Paul van Poppel og det
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease