Profo-nytt 2/2021

P R O F O - N Y T T

Prostatakreft og arv Menn somhar nære slektninger med prostatakreft kan ha noe økt risiko for å få det samme. Intervjumed Eli MarieGrindedal vedOslo Universitetssykehus på side 12

PROFO-NYTT

2/2021 - 18. årgang

Bidragsytere

i denne utgaven

Hovedstyreleder Daniel Ask

Daniel Ask Hovedstyreleder, Prostatakreftforeningen

Design/layout Orgservice / Tomy Hoang

Andreas Hole Sekretariatet, Prostatakreftforeningen

Forsidefoto Eli MarieGrindedal  Tomy Hoang

Prostatakreftforeningen  Thomles gate 4, 0270Oslo  22 53 55 35  post@prostatakreft.no  www.prostatakreft.no Org.nr: 987 509 791

Elisabeth Ødemark Sekretariatet, Prostatakreftforeningen

JanickeMathisen Sekretariatet, Prostatakreftforeningen

Støtt oss 

Carita Teien Sekretariatet, Prostatakreftforeningen

Stoff og tips Vi tar gjerne imot stoff og tips fra medlemmene og andre lesere. For henvendelser send en e-post til post@prostatakreft.no innsendte bidrag kan bli redigert og forkortet. Siste frist på stoff til neste nummer er 1. august 2021

Marit Aaby Vebenstad Journalist

Per Gjertsen Styremedlem, Prostatakreftforeningen

Innhold

PROFO-nytt 2/2021, 18. årgang

7 Digitalt landsmøte 30. april 2021

8 I år er det guttas tur!

4 Lederen har ordet Daniel Ask

Vi lanserer ny nasjonal kampanje i september

12 Tilbyr gentesting for arvelig prostatakreft Med Eli MarieGrindedal

38 Hovedstyret og lokallagene i Prostata- kreftforeningen 18 Et bankende hjerte for prostatakreftsaken Med Nils Thore Vasaasen 30 Aktiv overvåkning Den 3. behandlingsmetoden av prostatakreft

25 PROFOs Facebook-gruppe

26 Dagens Medisins kreftkonferanse

34 Møt en likeperson Kjell Sandvik Jensen

37 Samtaleguiden – et verktøy til samtalen mellomdeg og legen

40 Støtt vårt arbeid

Kjære PROFO-

venner  Hovedstyreleder Daniel Ask  Tomy Hoang I lederen i forrige nummer av PROFO-nytt skrev jeg at jeg ville komme tilbake til andre mutasjoner enn Co- vid-19. Prostatakreft er en kreft- form med få mutasjoner, noe som har betydning for/vanskeliggjør immunterapibehandling. Studi- er viser imidlertid at mutasjon av BRACA2-genet forårsaker pro- statakreft, en ganske aggressiv prostatakreft, i første rekke påvist ved en høyere Gleason-score. Norske menn har 17 % sjanse for å få prostatakreft i løpet av livet. Er du arvelig belastet gjennom

genmutasjon, så dobles sjansen for å få prostatakreft. Dette er gammelt nytt, men hva gjøres i dag for de som har "tendenser" til arvelig prostatakreft? Det er lite som gjøres, og også forskere og fagfolk ønsker en sterkere innsats på dette feltet. Den siste Nasjonale Handlings- planen for prostatakreft publisert av Helsedirektoratet november 2020, omtaler for første gang kri- teriene for gentesting ved prosta- takreft.

4 PROFO-NYTT 2/2021

Mange av våre medlemmer be- finner seg i gruppen menn som har uhelbredelig prostatakreft, ganske enkelt på grunn av sen oppdagelse. Heldigvis gjøres det en god del også for denne grup- pen, ved ulike onkologiske tilbud. For gruppen med kastrasjonsre- sistent og ikke-metastatisk (nm- CRPC), altså uten spredning, har myndighetene gjennom Nye Me- toder nylig godkjent medisinen Darolatamid (NUBECA). Det er store forventinger til den nye nasjonale IMPRESS-stu- dien. Studien gjelder målrettet behandling, hvor pasienten får behandling skreddersydd etter påviste genforandringer i kreft- svulsten. Vevsprøven tas hos patolog lokalt og sendes til Ra- diumhospitalet der genpanelet tester 500 gener. Overlege og leder Onkologisk Forening, Da- niel Heinrich, uttaler til Dagen Medisin at det antallet medika- menter som foreløpig er tilgjen- gelige (åtte stk.), bør økes, slik at enda flere kan få nytte av denne

Genetisk utreding bør også tilbys prostatakreftpasienter over 60 år som har flere tilfeller av prosta- takreft i familien og/eller nære slektninger med annen kreft før 60 år. Rutiner og fremgangsmåter ved gentesting ved prostatakreft har fått lite omtale og er lite kjent både blant fastleger og spesialis- ter, men også blant menn som er i "faresonen". Radiumhospitalet har riktignok opprettet et tilbud om genetisk veiledning og testing ved "Seksjon for arvelig kreft". Men tilbudet er dessverre lite kjent, og det bør også utvides til flere av universitetssykehusene. Gentestingen bør naturligvis føl- ges opp med PSA-testing av de som får påvist genmutasjon. Det er heldigvis stor enighet i fagmi- ljøet om testing av disse pasien- tene. Men det må handles, både når det gjelder gentesting og PSA-testing.

PROFO-NYTT 2/2021 5

den økte bruken av "Aktiv over- våking" ved jevnlige blod- og vevsprøve, en perfekt behand- lingsform for en kreftform som prostatakreft. Faglig kompetanse for å ta seg av de vanligste behandlingsskade- ne som inkontinens, erektil dys- funksjon og psykiske problemer, krever god samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesia- listhelsetjenesten. Å få hevet kva- liteten på kirurgien ved å reduse- re antall operasjonssteder, er også et viktig tiltak PROFO arbeider hardt for. Vårt hovedbudskap; tidlig oppda- gelse, ble tydelig tilkjennegitt på landsmøte. Det redder liv, fore- bygger behandlingsskader og be- drer livskvaliteten. Både det fagli- ge og det vitenskapelige aspektet forteller at tiden er overmoden for "Tidlig oppdagelse". Ønsker alle lesere en riktig god sommer! 

målrettede presisjonsbehandlin- gen. Du kan lese mer om IM- PRESS-studien på side 27 . Landsmøtet i år måtte som lands- møtet i fjor, avvikles digitalt. Vi fikk behandlet både Handlings- plan, vedtektene og stemt over de ulike innkomne forslagene. Det tekniske fungerte veldig bra takket være PC, iPad, smarttele- fon og et godt forberedt teknisk personale. Det var mange gode diskusjoner og forslag, som for- slaget om å "Stimulere til kompe- tanseutvikling for helsepersonell innen prostatakreftbehandling inkludert behandlingsskader". Virkeligheten er at kvaliteten på utredning av prostatakreft aldri har vært bedre. God bildediag- nostikk ved hjelp av subspesia- lister innen uroradiologi og bruk av målrettede biopsier, som kan tas ved ulike metoder, kognitivt, fusjon og noen ganger kombinert med systematisk metode. Det har gjort det mye enklere å selektere mellom aggressiv og "uskyldig" prostatakreft. I tillegg kommer

6 PROFO-NYTT 2/2021

Digitalt landsmøte 30. april 2021

PROFOs hovedstyre for perioden 2021-2022 består av: • Daniel Ask , styreleder valgt for to år, • Dag Utnes , nestleder Region Nord, valgt for to år • Per Gjertsen , økonomiansvarlig Region Øst, ikke på valg • Peder Gjetmundsen Region Sør, valgt for to år • Egil Egge Region Vest, ikke på valg • Hans-Fredrik Donjem Region Midt, ikke på valg • Bjørn Garlimo Uavhengig, ikke på valg

 El isabeth Ødemark

Grunnet koronasituasjonen ble også årets landsmøte gjennom- ført på den digitale plattformen Zoom. Hele 32 representanter og 12 observatører var til stede fra hvert sitt hjem. I løpet av landsmøtet vedtok re- presentantene blant annet en ny handlingsplan, nye vedtekter og valgte nytt styre. 

 Dag Utnes

 Per Gjertsen

 Hans-Fredrik Donjem

 Daniel Ask

 Egil Egge

 Bjørn Garlimo

 Peder Gjetmundsen

PROFO-NYTT 2/2021 7

I år er det guttas tur! Vi lanserer ny nasjonal kampanje i september I september 2021 lanserer Prostatakreftforeningen den nasjonale kampanjen Bartekampen. Kampanjen blander humor med alvor for å bidra til forskning og spre kunnskap om prostatakreft. Målet med Bartekampen er å øke kunnskapen om prostatakreft i den norske befolkningen. Vi vil spre budskapet om at tidlig oppdagelse redder liv. Derfor anbefaler Prostatakreftforeningen at alle menn over 45 år tar en PSA-test.

 Andreas Hole og Janicke Mathisen  Tomy Hoang

8 PROFO-NYTT 2/2021

Når: September måned Hvorfor: Vi skal øke kunnskapen om prostatakreft i den norske be- folkningen. Hver 7. mann i Nor- ge vil oppleve å få diagnosen i løpet av livet og det er for mange som ikke kjenner til sykdommen. Derfor mener vi at alle menn over 45 år bør ta en PSA-blodprøve. Formålet vårt er: • Støtte norsk forskning på prostatakreft • Utvikle kompetansen hos helsepersonell og behandlere innen prostatakreftomsorgen • Igangsette og støtte kunnskapsrettede tiltak i kampen mot prostatakreft. Hva går pengene til: Inntektene går til forskning prostatakreft- forskning og kunnskapsformid- ling for bedre diagnostiering og behandling. Hvordan: Innsamlinger, aktivite- ter, salg av pins, sette i gang eller delta i konkurranser. Alle som vil bidra er velkomne til å ta del i kampanjen!

Hvordan skal vi nå ut til folket? Vi er nå godt i gang med planleg- ging av Bartekampen 2021. Med oss på laget har vi blant annet en av Norges mest kjente fotografer, Per Heimly. I over 30 år har Per jobbet med mote- og livsstilsma- gasiner, reklamejobber, film, og kunstutstillinger. Han har også deltatt i tv-programmet 71 gra- der nord, på TV Norge. Sammen med et kreativt team fra reklame- firmaet Oslo Digital, skal vi lage det som skal bli PROFOs største kampanje noen gang. Vi har invitert med en rekke kjente, norske personer, som skal være «modeller» og vil fronte Bartekampen. Disse vil bli fo- tografert av Per Heimly, og vil deretter bli til annonser som skal nå ut til det norske folk gjennom ulike mediehus. I tillegg skal vi produsere intervjuer og bakomfil- mer med alle modellene hvor de forteller om sitt engasjement for vår sak. Hvem som stiller opp er foreløpig en hemmelighet, men vi kan love spennende navn og fjes.

PROFO-NYTT 2/2021 9

 Workshop hos Oslo Digital med tekstforfatter FredrikØstebye, fotograf Per Heimly, og representanter fra sekretariatet.

Hva skal skje? Det vil foregå en rekke arrange- menter igjennom hele september måned. Vi starter med en nasjo- nal lansering av kampanjen 1. september, med et større arrange- ment i Oslo. Denne vil bli strøm- met direkte på våre hjemmesider og Facebook-side. I tillegg vil vi ha folkemøter i både Bergen og Trondheim. PROFOs lokallag vil ha arrangementer i form av både møter og stands. Følg med på bartekampen.no for å se hvilke arrangement som vil foregå i ditt nærområde.

Hva skjer? • 1. sept: Lansering i Oslo • 7. sept: Folkemøte i Bergen • 9. sept: Folkemøte i Trondheim Hvordan kan du bidra? Gjennom lokale og sentrale inn- samlinger, salg av profilartikler og konkurranser vil vi samle inn penger til forskning på prosta- takreft. Alle som vil bidra er vel- komne til å ta del i Bartekampen 2021, og lokallagene er viktige

10 PROFO-NYTT 2/2021

budskapsspredere og bidragsyte- re. Det vil være stands og ulike arrangementer i september, hvor du blant annet kan få kjøpt pins og armbånd til inntekt for Barte- kampen. Vi jobber med en rekke butikkjeder som skal være salgsa- reaer for våre produkter. Vi vil invitere hele det norske folk å bidra, både enkeltpersoner, be- drifter, idrettsklubber og andre organisasjoner til å delta. Inntek- tene vil gå til prostatakreftfors- kning og opplysningsarbeid for bedre diagnostisering, behand- ling og livskvalitet. Har du spørsmål til Bartekampen kan du ta kontakt med prosjekt- leder Andreas Hole på mobil 97 54 77 84 eller e-post: ah@prostatakreft.no Følg med på bartekampen.no , PROFOs hjemmesider ( prosta- takret.no ), Facebook-side og Instagram , for å se hva som skjer.

 Bartekampen pins

 Bartekampen armbånd

Prostatakreftforeningen er medlem av Innsamlingskontrollen i Norge (IK) som gir trygghet for at innsamlingsvirksomhet drives forsvarlig og at pengene går til det formålet som er oppgitt.

Vi er klare for å ta kampen, er du?

PROFO-NYTT 2/2021 1 1

Tilbyr gentesting for arvelig prostatakreft – Dersom du sommann har nære slektninger med prostatakreft kan du ha en noe økt risiko for å få det samme. Hos menn med økt risiko for prostatakreft bør PSAmåles årlig fra 40-års alder, sier Eli Marie Grindedal ved Oslo Universitetssykehus. Genetisk utredning og gentesting kan bidra til å avklare omman har behov for disse kontrollene.

 Marit Aaby Vebenstad  Tomy Hoang

Ved Seksjon for arvelig kreft på Oslo universitetssykehus tilbyr de genetisk utredning for alle for- mer for arvelig kreft. I tillegg er de involvert i forskning både på arvelig brystkreft, eggstokkreft, tarmkreft og prostatakreft. Den teknologiske utviklingen innenfor DNA-sekvensering har ført til at gentesting for arvelig kreft nå er tilgjengelig for mange flere enn tidligere.

– Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant norske menn. Familiær opphopning av denne kreftformen er ikke så uvanlig, mens det er relativt sjelden at vi finner en genfeil i et gen som gir arvelig kreft hos en pasient med prostatakreft, sier Eli Ma- rie Grindedal, genetisk veileder, PhD, seksjon for arvelig kreft, Oslo universitetssykehus.

12 PROFO-NYTT 2/2021

 Hos femprosent av de somhar prostatakreft finner man en genfeil sommanmener er årsaken til kreft hos denmannen - og da sier man det er arvelig, sier Eli MarieGrindedal, genetisk veileder, PhD, Seksjon for arvelig kreft, Oslo universitetssykehus.

PROFO-NYTT 2/2021 13

Familiær opphopning av prosta- takreft kan skyldes genetiske fak- torer som hver for seg spiller liten rolle, men som, hvis man tilfel- digvis har arvet mange av dem, samlet kan påvirke risiko i større grad. – Dette kalles polygen risiko. Vi har ikke tilbud om en gentest som kan kartlegge slik genetisk variasjon per i dag. Menn i fami- lier med familiær prostatakreft blir anbefalt årlig måling av PSA -nivået fra 40-års alder. Omtrent fem prosent av de som får påvist prostatakreft får det på grunn av et gen som gir arvelig kreft. Kreften skyldes altså at de har en medfødt genfeil som øker risikoen for å få sykdommen. Det er flere gener som øker risi- koen for å få prostatakreft, sær- lig BRCA2, MMR-genene og HOXB13. – Hvor stor andel av menn med prostatakreft som får påvist ar- velig årsak til sin sykdom avhen-

– Når vi finner en genfeil som gir risiko for arvelig kreft, kan vi forebygge alvorlig sykdom og redde liv. De fleste genene som gir arvelig kreft, gir risiko for mer enn en krefttype. Personer som får påvist genfeil kan derfor ha behov for flere typer kontrol- ler, forteller hun. Familiær og arvelig prostatakreft De aller fleste som får prosta- takreft får det ikke fordi det er arvelig, men å se ett eller flere tilfeller i samme familie er ganske vanlig. Omtrent 15 til 20 prosent av de som får prostatakreft har en slektning som også har det. – Hvis det er flere tilfeller av samme type kreft i en familie, uten at vi klarer å finne en genfeil som kan forklare dette, kaller vi det for familiær kreft, sier Grin- dedal. menn i familier med familiær prostatakreft blir anbefalt årligmåling av PSA-nivået fra 40-års alder.

14 PROFO-NYTT 2/2021

utredning, oppfordrer Grindedal. Utredningen vil avklare om det er behov for PSA-kontroller. Der- som det påvises genfeil i et gen som gir arvelig kreft kan det også være behov for kontroller for tid- lig diagnostikk av andre kreftty- per. Det vil også være tilbud om gentesting til andre slektninger slik at de kan få avklart sin risiko og få kontroller hvis de får påvist genfeilen. Ved Seksjon for arvelig kreft ved OUS tilbys gentesting hvis man har hatt én nær slektning med for eksempel brystkreft el- ler tarmkreft før 60 år. I tillegg tilbys flere og flere kreftpasienter gentesting i forbindelse med be- handling på sykehuset. De som ønsker genetisk utredning for ar- velig kreft, kan be sin fastlege om henvisning til Seksjon for arvelig kreft. Følges opp med PSA-test Testen består av en enkel blod- prøve og det er viktig at også den

ger selvsagt av hvor mange gen man tester for. Vi regner med at omtrent fem prosent av pasienter med prostatakreft har en gen- feil i et av de genene vi i dag til- byr gentesting for, altså BRCA1, BRCA2, MMR og HOXB13, opplyser Grindedal. Tilbyr genetisk veiledning Ved Seksjon for arvelig kreft til- bys genetisk utredning til fami- lier der det er mistanke om en arvelig forhøyet risiko for kreft. Det gis genetisk veiledning med blant annet informasjon om arve- lig kreft, arvemønster, gentesting og oppfølging for risikopersoner. – Er det tilfeller av prostatakreft i familien kan du som mannlig slektning ha økt risiko for å få det samme, derfor bør PSA måles fra 40-års alder. I tillegg tilbyr vi en genetisk utredning for å se om vi finner en arvelig årsak til kreft- formen. Man kan gå til fastlegen for å ta PSA-prøver, men vi synes det er hensiktsmessig at de også kommer til oss og får en genetisk

PROFO-NYTT 2/2021 15

som har hatt prostatakreft kom- mer og tester seg, så kan man lete etter genfeil hos denne mannen. Dersom du som mann har fått påvist genfeil som gir økt risiko for prostatakreft, får du tilbud om årlig måling av PSA fra 40-års alder. Målet med oppfølgingen er å oppdage en eventuell svulst på et tidlig stadium. Når en kreftpa- sient får påvist genfeil i forbindel- se med diagnosen kan det noen ganger gi muligheter for at han kan få mer persontilpasset be- handling. Det kan for eksempel være viktig når operasjonsmetode og type behandling skal bestem- mes. – Vi opplever at mange som har hatt kreft i familien ønsker å få avklart om det kan være arvelig slik at de selv og deres slektninger kan få kontroller for tidligdiag- nostikk og forebygging av kreft.

Retningslinjer for utredning for arvelig årsak til prostatakreft Seksjon for arvelig kreft ved OUS tar imot disse pasien- tene til genetisk veiledning med tilbud om gentesting med tanke på arvelig årsak til prostatakreft: 1. Pasienter med prosta- takreft: • Menn med prostatakreft ≤ 60 år • Menn med høy-risiko prostatakreft (Gleason score ≥ 8/ PSA ≥ 20/ T3 cancer) ved diagnose uavhengig av alder • Menn med metastatisk prostatakreft ved diagnose uavhengig av alder • Menn med tilbakefall (PSA-residiv eller metastase) etter diagnose og behandling uavhengig av alder • Menn med prostatakreft uavhengig av alder og annen tidligere kreftsykdom før fylte 60 år

Kilde: Seksjon for arvelig kreft vedOslo Universitetssykehus.

16 PROFO-NYTT 2/2021

liehistorie av prostatakreft som punkt 2 a-c ovenfor, kan anbefales årlig måling av PSA-nivået fra 40-års alder. Oppfølging kan skje hos fast- lege. Retningslinjer for oppfølging av menn med påvist genfeil som gir økt risiko for prostatakreft Menn som ikke selv har hatt prostatakreft, men som har fått påvist genfeil i BRCA2/ MMR-genene/HOXB13/ TP53 skal få tilbud om år- lig måling av PSA-nivået fra 40-års alder. Prøven rekvi- reres av Seksjon for arvelig kreft, og pasienten får til- sendt rekvisisjon og blodprø- veglass i posten. Grenseverdi for henvisning til utredning hos urolog er PSA på 2,5 ng/mL eller høyere, eller ved rask stigning. 

2. Friske personer med prostatakreft i slekten dersom de har: • En førstegradsslektning med prostatakreft ≤60 år • To nære slektninger* med prostatakreft med snittalder ≤75 år • Tre nære slektninger* uavhengig av alder *Med nære slektninger me- nes førstegradsslektning el- ler annengradsslektning via kvinne. Ved utredning for arvelig årsak til prostatakreft er det ønskelig å teste den som selv har vært syk. Dersom pasi- enten som henvises er frisk, men har for eksempel far eller bror med prostatakreft som lever, så bør man be om at disse henvises i stedet. Retningslinjer for oppfølging av menn med familiær økt risiko for prostatakreft Friske menn uten påvist gen- feil, men som har en fami-

Kilde: Seksjon for arvelig kreft vedOslo Universitetssykehus.

PROFO-NYTT 2/2021 1 7

Et bankende hjerte for prostatakreftsaken

 El isabeth Ødemark  Tomy Hoang

En engasjert mann - Jeg er født og oppvokst på Lø- ten, og bor fortsatt i hjembygda som har en stor plass i mitt hjer- te, understreker Basse. humør. Vi ville gjerne benytte anledningen til å sette oss ned sammen med Basse for å bli litt bedre kjent med mannen med det brennende engasjementet for prostatakreftsaken. PROFO-nytt møtte Nils Thore Vasaasen, mest kjent somBasse, da han var innom Prostatakreftforeningens (PROFOs) lokaler i Thomles gate. Det er lett å merke at Basse er til stede for han sprer om seg av entusiasme, historier og godt

 Basse var bare 52 år da han fikk påvist prostatakreft. En PSA-prøve sørget

for at kreften ble oppdaget tidlig.

18 PROFO-NYTT 2/2021

Han deler villig historier og det er tydelig at hans engasjement ikke bare er begrenset til prosta- takreftsaken. Han brenner også for lokaldemokratiet og hjemste- det Løten. - I 1990 var jeg en del av folkeak- sjonen for å holde Løten utenfor storkommunen Hamar, fortel- ler Basse. Vi vant saken med en stemme i Stortinget og jeg ser både behovet og poenget med å være aktiv lokalt, understreker han. - Jeg har i mange år vært lokalpo- litiker og sitter i kommunestyret i Løten. Jeg sitter også i menig- hetsråd, er aktiv i styret i PRO- FO Innlandet, og er med i Bøn- denes venner. Dette er ikke en fullstendig liste over Basses mange verv og opp- gaver, og han innrømmer villig at han sliter med å si nei. - Jeg er en frivillighetens mann og noen må jo stille opp på vegne

av fellesskapet, presiserer Basse. Basse har en lang bakgrunn innen salg og markedsføring, og allerede i 1994 så han stillings- utlysningen som områdesjef for Kreftforeningens automatdrift. Han søkte og fikk jobben. Siden den gang, har han hatt en rekke ulike stillinger innenfor markeds- avdelingen i Kreftforeningen, frem til han gikk av med pensjon 1. oktober 2017. Basse sitter på utallige historier fra tiden i Kreftforeningen og jobben er ikke helt avsluttet selv om han nå er pensjonist. Blant annet bemanner han resepsjonen hos Kreftforeningens distrikts- kontor på Hamar en til to ganger i uken på frivillig basis. PSA-testen som avdekket kreften Basse deler åpent sin historie, og han var bare 52 år da fikk han diagnosen prostatakreft i 2003. På den tiden jobbet han allerede i Kreftforeningen, og på et årlig besøk hos sin bedriftslege Jør-

PROFO-NYTT 2/2021 19

har også sluppet unna seneffekter etter operasjonen, forteller han. Basse er opptatt av å være åpen om kreften, og han er tydelig på at det dessverre fortsatt er mange som syns det er vanskelig å snak- ke om kreft generelt og prosta- takreft spesielt. Det mange som opplever dette området på krop- pen som tabubelagt og Basse går gjerne i front når det gjelder å snakke om prostatakreft. Veien inn i PROFO - Jeg fikk som tidligere nevnt di- agnosen i 2003 og den høsten var det møte i Kreftforeningen i regi PROFO. Jeg ble oppfordret til å delta på møtet, uten å være med- lem. Ikke lenge etterpå var det et oppstartsmøte for lokallaget i Hedmark og Oppland og på dette møtet kom det spørsmål om noen kunne bidra. Basse forteller med stor entusi- asme at responsen på spørsmålet var meget positiv og at det fak- tisk var flere hender i været enn

gen Skavland, fikk han beskjed om at det ville tas en PSA-prøve sammen med de øvrige blodprø- vene. - Jeg visse ikke hva en PSA-prø- ve var på det tidspunktet og har i etterkant forstått at Skavland var meget tidlig ute med å ta denne prøven, forteller Basse PSA-prøven viste seg å være litt høy, og Basse ble via fastlegen sendt videre til urolog. Han var på dette tidspunktet ikke klar over at det kunne dreie seg om kreft. Kona hadde spurt om det kunne være noen alvorlig, men Basse hadde respondert med at han var frisk som en fisk. Det kom derfor som et sjokk da svaret på vevsprøven viste at han hadde prostatakreft. Deretter gikk det raskt. Han ble operert av Bjørn Brennhovd på Radiumhospitalet og Basse understreker at han ha vært veldig heldig. - Ikke bare ble kreften oppdaget på et tidlig tidspunkt, men jeg

20 PROFO-NYTT 2/2021

- Det er mye stigma der ute, un- derstreker Basse. Det er tydelig at dette er et viktig tema for ham, og poengterer at en av PROFOs viktigste oppgaver er å få prostatakreftsaken frem i media og legge trykk på myndig- hetene for å få satt fokus på syk- dommen. Prostatakreft er den hyppigste kreftformen i Norge og dette må vi jobbe enda hardere for å nå ut med, sier han engasjert. Basse viser til Brystkreftfore- ningen som et godt eksempel og konstaterer at de har gjort en flott jobb med alminneliggjøring av sykdommen. Han håper at PRO- FO også kommer dit en dag, og da gjerne snart. Den kommende Bartekampen er et viktig skritt i denne retningen. Basse er av den utålmodige typen og det handler om å redde liv. Da kan det ikke gå fort nok!

det var plasser i lokallagsstyret. Han har selv vært aktiv i lokalla- get siden 2004 og sitter nå igjen i styret. Lokallagsleder Simen F. Stenseth og Basse defineres av mange som et radarpar, og når disse gutta er på farten – så tar det ikke lang tid før prostatakreft står i fokus. Bas- se skyter også inn at det har vært en fordel for lokallaget på Innlan- det (tidligere Hedmark og Opp- land) å ha et godt samarbeid med Kreftforeningens distriktskontor på Hamar. PROFOs bidrag Når Basse får spørsmålet om hva han mener PROFO har bidratt med siden oppstarten, er han ty- delig på at foreningen har hjulpet til at flere tør å snakke om prosta- takreft uten å bli røde i ansiktet av sjenanse. Men han er opptatt av at det fortsatt er en vei å gå, og et eksempel på dette er at enkelte medlemmer fortsatt ønsker infor- masjon fra foreningen i nøytral konvolutt.

PROFO-NYTT 2/2021 21

Perspektiver rundt prostatakreft PROFO-nytt ville gjerne vite litt om hvilke perspektiver Basse har rundt prostatakreft og pro- statakreftsaken. I det vi stiller ham spørsmålet er han allerede i gang med å svare. Dette er noe han virkelig brenner for. Han tar igjen opp behovet for mer opp- merksomhet rundt sykdommen og hvor viktig det er å få fjernet det stigmaet som mange føler. Det er også helt sentralt å få på plass bedre diagnostiering og et screeningsprogram på lik linje med mammografiprogrammet, understreker Basse. - Vi må jobbe for færre og bedre behandlingssteder med kvalitet i alle ledd. Som lokalpatriot nevner Basse også at Hamar sykehus ligger på topp tre i Norge over antallet år- lige prostatakreftoperasjoner. Viktig å ta vare på de pårørende - Pasientivaretakelsen tror jeg har vært bra hele veien, svarer han.

 Vi må jobbe for færre og bedre be- hanlingssteder med kvalitet i alle ledd, mener Basse.

22 PROFO-NYTT 2/2021

Han oppfordrer alle til å spørre hvordan den pårørende har det, og ikke bare pasienten. Hva er dine ønsker for fremtiden? Den engasjerte mannen har man- ge visjoner og når han får spørs- mål om hva hans ønsker for frem- tiden er, svarer Basse nesten før spørsmålet er avsluttet.. - Jeg håper at det arbeidet som legges ned i dag, gjør at politikere får øyene opp for at prostatakreft er den kreftformen som rammer flest i Norge. Vi må vekk fra my- ten om at «prostatakreft er noe du dør med og ikke av». Jeg ønsker at flere melder seg inn i PROFO for å øke vår gjennomslagskraft, og det er et mål å få på plass et screeningsprogram. Jo tidligere oppdagelse, jo enklere behand- ling. Dette gjelder alle kreftfor- mer og vil bedre livskvaliteten til pasienten og alle de nærstående, understreker han. Basse er også opptatt av at pasi- entforeninger og myndighetene

Det er noe annet med ivaretakel- sen av de pårørende. Basse stop- per nesten opp et øyeblikk og det er ulikt ham. Han forteller der- etter at han først ett år etter ope- rasjonen fikk vite at kona hadde vært kjemperedd. - Det åpnet på mange måter øy- nene mine for hvor viktig det er å ta vare på de pårørende og nær- stående, understreker Basse. - Jeg er overhodet ikke redd for pasientvaretakelsen i 2021, men for situasjonen til de pårørende. Dette er et område vi må satse mye mer på. De pårørende er alfa og omega. Basse forteller videre at han tak- ket nei til et tilbud på Monte- bello, men ser i etterkant at han burde sagt ja med tanke på konas behov. På Montebello kunne hun fått møte andre i samme situa- sjon. Igjen kommer ordene ras- kere enn hva PROFO-nytt klarer å notere og Basses engasjement viser seg igjen fra sin beste side.

PROFO-NYTT 2/2021 23

må videreutvikle ivaretakelse av de pårørende. Det vil gjøre frem- tiden bedre enn dagen i dag. Bas- se sier videre at det endelige må- let må være at vi en dag kommer dit hen at både Prostatakreftfo- reningen og Kreftforeningen kan legges ned fordi det er ikke lenger er behov for deres virksomhet. prostatakreftpasienter må være åpne og villige til å snakke om sykdommen og at det nå er på tide å ta den endelige kampen mot mytene og tabuene. - Vi som menn må oppfordre an- dre menn i egen omgangskrets om å oppsøke fastlegen og be om en PSA-prøve. Dette er helt nødven- dig, påpeker han med stort alvor. 5000 menn får diagnosen prostatakreft hvert år og Basse er krystallklar på at vi må få både Kreftforeningen og Helsedirektoratet til å forstå viktigheten av tidlig oppdagelse. Spre budskapet Basse er tydelig på at

Vi sommenn må oppfordre andre menn i egen omgangskrets om a oppsøke fastlegen og be om en PSA-prøve.

Det er noe alle sier de er opptatt av, men det krever også at alle sier ja til et screeningsprogram, konstaterer Basse. Basse tenker seg om en kort stund før han igjen kommer med et raskt og tydelig budskap: Menn er ikke så flinke til å snakke om den delen av kroppen hvor prostataen sitter, i tillegg har mange menn ikke så mange å snakke med generelt sett, ei heller er menn så flinke til å oppsøke lege. Menn har ofte holdningen: «Det går nok over, og går det ikke over - så går de i hvert fall ikke til legen - for da kan det jo være noe farlig», sier han med et smil. Basse ber oss avslutte med varm oppfordring til alle menn om å gå til fastlegen en gang i året. Menn må ta egen helse på alvor! 

24 PROFO-NYTT 2/2021

URINLEKKASJE? Husk at det finnes diskrete og komfortable produkter spesielt utviklet for menn - sånn at du kan føle deg trygg! Attends for Men er anatomisk formede dråpesamlere og innlegg for deg med liten til moderat urinlekkasje. Du kan bestille gratis vareprøve og brosjyre av Attends for Men på vår nettside attends.no/menn eller tlf: 800 32 090 .

Attends Helse og Omsorg

attends.no attends.no/blogg

Facebook-gruppe

PROFO har nå fått en egen lukket gruppe på Facebook. Gruppen har fått navnet: Prostatakreft - likeper- soner svarer. Som navnet tilsier vil det være medlemmene i PROFOs likeper- sonsutvalg som vil administrere gruppen og besvare spørsmål. Det- te er mennesker med lang og bred erfaring som pasienter, pårørende og likepersoner. Gruppen er åpen

for alle med interesse for prosta- takreft. Meld deg inn i dag og bli bedre kjent med Dag Utnes, Per-Morten Holmen, Arild Granerud og Turid Andersen. Det har vært viktig for PROFO å få på plass et samlingspunkt for alle som er berørt av prostatakreft. Likepersonsutvalget ønsker par og single velkommen inn i gruppen. 

PROFO-NYTT 2/2021 25

DagensMedisins kreftkonferanse

Torsdag 29. april gikk kreftkonferansen til Dagens Medisin av stabelen i digitalt format. Programmet var spekket med noen av Norges fremste ledere, overleger, onkologer og spesialister fra det norske kreftbehandlingsfeltet. I tillegg var politikere fra Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet invitert til å ta del i en avslutningsdebatt om hvor vi står i dag, og hvor vi er på vei innenfor kreftfeltet.

 Carita Teien  Tomy Hoang

har gått. Han snakket om hvor- dan situasjonen på sykehusene så ut i starten av pandemien og om hvilke konsekvenser pandemien kan få for norske kreftpasienter. Heinrich kunne fortelle at da lan- det stengte ned 13. mars var det en reell bekymring for at syke- husene ville fylles opp. - En del sykehusfunksjoner ble nedprioritert, men aldri kreft- kirurgien; den opererte som før. Dette førte imidlertid til at noen pasienter ble behandlet kirurgisk

 Daniel Heinrich, overlege ved Kreftavdelingen på Sykehuset Innlandet.

Nedgang i antall krefttilfeller Daniel Heinrich, overlege ved Kreftavdelingen på Sykehuset Innlandet, og leder for Norsk onkologisk forum, startet dagen med å reflektere over året som

26 PROFO-NYTT 2/2021

Grunnet pandemien har Kreftre- gisteret utarbeidet en foreløpig statistikk for de vanligste kreft- formene. I 2020 var det 13 % færre tilfeller av prostatakreft. Eller rettere sagt, ikke tilfeller av kreft, men antall meldinger som går til patologen (ettersom det er dette som måles). Om det virke- lig representerer en nedgang, eller om det vil jevne seg ut i løpet av året, vil vi ikke se før Kreftregis- teret legger frem sin årsstatistikk i september.

der de normalt ville fått cellegift. Giske Ursin fra Kreftregiste- ret mistenkte at det har vært en nedgang i antall pasienter som besøkte fastlegen på grunn av symptomer. Heinrich delte opple- velsen, og har også flere kollegaer som har gitt uttrykk for å merke samme nedgang. I tillegg fortalte Heinrich at han har en magefø- lelse på at det nå er flere pasienter med lengre fremkommet syk- domsforløp, og understrekte at det kun er en magefølelse. Andreas Stensvold, avdelings- sjef ved Kreftavdelingen, Syke- huset Østfold, kunne støtte opp om påstanden om at pasientene som kom fra sommeren 2020 og utover høsten var noe mer syke enn de pleier å være. En mu- lig forklaring mente han kunne være økt bruk at videosamtaler hos fastlegene. Ofte er det slik at fastlegene fanger opp symptomer i forbindelse med at pasienten er der for noe helt annet. Med vide- osamtaler mister man denne mu- ligheten.

IMPRESS-studien. Mer enn en klinisk studie

Åslaug Helland, overlege ved Avdeling for kreftbehandling på Oslo universitetssykehus, Åsmund Flobak, lege ved Kreft- klinikken på St. Olavs hospital og Sigbjørn Smeland, klinikkle- der ved Kreftklinikken på Oslo universitetssykehus, kunne for- telle om en spennende utvikling som nå står på trappene. IM- PRESS-studien igangsettes nå på Oslo universitetssykehus, men planen er at det blir en nasjonal

PROFO-NYTT 2/2021 27

studie innen årets omløp. Men hva er egentlig IMPRESS? Målet med studien er å tilby ut- videt gentesting for alle pasienter som er aktuelle for kliniske stu- dier, med den hensikt å kunne gi målrettet behandling. Gentesten innebærer en analyse av over 500 av de mest vanlige kreftrelaterte genene. Mange kliniske studier krever at det tas en gentest for å delta, og tidligere har pasientene måtte betale for dette selv. Men hvem skal betale for be- handlingen som gis gjennom IMPRESS? Jan Frich, som er fagdirektør i Helse Sør-Øst og representerer Systemet for nye metoder (som beslutter hva som skal innføres som nye behand- lingsmetoder over det offentlige systemet), svarte at løsningen blir et samarbeid med industrien. Ak- kurat hvordan dette vil se ut er foreløpig usikkert. Handlingsplan for kliniske studier Videre i programmet var en pre-

sentasjon av den nye handlings- planen for kliniske studier som Helse- og omsorgsdepartementet lanserte tidligere i år. Marianne van der Wel seniorrådgiver fra HOD presenterte planen. Hen- sikten med planen er å øke an- tall kliniske studier, ettersom det har vært en nedadgående trend de siste årene. Planen bygger på en visjon om at klinisk forskning skal være en integrert del av all klinisk praksis og pasientbehand- ling. Planen har to konkrete mål: • Andelen pasienter i spesialisthelsetjenesten som deltar i kliniske studier skal være 5% innen 2025 • Antall kliniske studier dobles i perioden 2021-2025 Fredrik Schjesvold, overlege og leder for Oslo myelomatosesenter, ved Oslo universitetssykehus, er positiv til handlingsplanen, men slår fast at den har visse mangler. Ifølge Schjesvold er nøkkelen til økt antall kliniske studier dedi- kert personell, og planen tar ikke

28 PROFO-NYTT 2/2021

fordringen som Systemet for nye metoder i dag skaper. Noe av nedgangen i kliniske studier over de siste årene skyldes trolig at industrien ikke lenger ønsker å legge studiene sine til norske sykehus, fordi sannsynligheten for at behandlingsmetoden vil bli godkjent etter studiens omløp er såpass liten. Hvor står vi og hvor går vi videre Kreftkonferansen ble avsluttet med en politisk debatt mellom de tre stortingsrepresentante- ne Sveinung Stensland (Høyre), Ingvild Kjerkol (Arbeiderpartiet) og Kjersti Toppe (Senterparti- et). De tre ble utfordret på hva som skal til for å oppnå målene i handlingsplanen. Blir det regje- ringsskifte til høsten kunne Kjer- kol love å jobbe for at tiltakene i handlingsplanen blir finansiert, og at kulturen innenfor syke- husledelsen videreutvikles slik at kliniske studier kan bli en større prioritering. Hun har altså hørt Daniel Heinrich sin bønn. Om det blir etterlevd vil gjenstå å se. 

høyde for å måle innsatsen som skal til for å oppnå målet. Ifølge ham hadde insentivet for syke- husene vært større dersom de ble målt på det. Daniel Heinrich deler optimis- men, men påpeker at det er en kulturutfordring på norske syke- hus. Ifølge Heinrich må viktighe- ten av kliniske studier bli en del av kulturen hos sykehusledelsen. - Ofte igangsettes det et samar- beid på grunn av at det eksisterer en personlig relasjon. Det betyr at ledelsen må støtte opp under at de ansatte kan delta på inter- nasjonale kongresser og knytte de riktige båndene, presiserte Hein- rich. I tillegg ble det påpekt et behov for større spillerom for å oftere kunne henvise norske pasienter til kliniske studier i utlandet. Per i dag eksisterer det visstnok mange administrative hindringer. Det ingen snakket om var ut-

PROFO-NYTT 2/2021 29

Aktiv overvåkning Den 3. behandlingsmetoden av prostatakreft. Er den sikker?

 Per Gjertsen  Privat

E uropa UOMO, Den Eu- ropeiske Prostataforening, hadde 20. april 2021 sitt første webinar som omhandlet aktiv overvåkning. Professor Hein Van Poppel fra Belgia og professor Monique Roobol fra Nederland var foredragsholdere. Innleder av webinaret, var et styremedlem i UOMO, Cosimo Pien fra Italia, og en pasient som delte sine erfa- ringer med aktiv overvåkning. Hovedelementet i den første delen var: Aktiv Overvåkning; se etter livskvalitet etter diagnose med lav grad av prostatakreft.

Professor Poppel gikk gjennom beskrivelsen og håndteringen av aktiv overvåkning. Han var tyde- lig på at denne behandlingsmeto- den ikke er for alle. Det er kun de med lav Gleason-score hvor aktiv overvåkning kan være et alterna- tiv. Da PSA ble introdusert tid- lig på 80-tallet, ble prostatakreft oppdaget tidlig og dødeligheten gikk ned, men det resulterte også i en sterk overdiagnostisering. Dette medførte igjen stor grad av overbehandling av pasienter som ikke trengte behandling, med de ulempene slik behandling kan gi. Strategien med aktiv overvåkning

30 PROFO-NYTT 2/2021

meget trygt og sikkert behand- lingsalternativ; risikoen for de komplikasjonene som de vanlige behandlingsmetodene kan med- føre reduseres. Derfor vil aktiv overvåkning også bedre livs- kvaliteten. Enkelte kan føle på angst ved aktiv overvåkning, men forskning viser at flertallet av menn på aktiv overvåkning ikke opplever angst som påvirker livs- kvaliteten. Likevel er det viktig at personer under aktiv overvåkning får støtte og skreddersydd infor- masjon for å hindre at pasienten bytter til unødvendig aktiv be- handling. Ved aktiv overvåkning kan det hende at pasientens situ- asjon forandrer seg, og at stråling eller operasjon vurderes som nød- vendig. Både professor Poppel og profes- sor Roobol fremhevet viktigheten av tidlig oppdagelse. Dette redder liv. Dersom det ikke blir innført PSA-screening, anbefalte de at menn 45-50 år tar PSA-prøver jevnlig hos sin fastlege. Dette for å følge utviklingen av PSA og på

er å redusere overbehandling av lavrisiko prostatakreft. Bruk av aktiv overvåkning har økt gradvis fra rundt 2007, og overbehand- ling av prostatakreft har gått ned. Følgelig har aktiv overvåkning ført til en bedre livskvalitet for menn med lavrisiko prostatakreft sammenlignet med de som har fått tradisjonell behandling som operasjon eller stråling. Er aktiv overvåkning en sikker behand- lingsmetode? Ordet aktiv overvåkning betyr at det er noe aktivt som skjer. Det er ikke «vent og se». Aktiv overvåkning medfører besøk hos urolog med rektal sjekk, jevnli- ge PSA-prøver og vevsprøver når urologen finner det nødvendig. Vevsprøver er i dag mer nøyaktig og sikrere utført enn tidligere, da disse tas på bakgrunn av bilder fra MR. Dermed minsker risiko- en for komplikasjoner ved vevs- prøvetaking. Professor Monique Roobol for- talte at aktiv overvåkning er et

PROFO-NYTT 2/2021 31

den måten oppdage prostatakreft så tidlig som mulig. Jeg har selv vært under aktiv overvåkning i rundt ti år. Det var min fastlege som helt tilfeldig tok en PSA-test. Den var litt høy, så han sendte meg til en urolog som gjorde en rektal sjekk. Han tok også vevsprøver. Resultatet var at i to av 12 prøver, ble det funnet en snill type kreft. Han ville an-

Opptak avwebinarserien publiseres på UOMOsine nettsider: europa-uomo.org/news/second- active-surveillance-event-focuses- on-quality-of-life/  befale aktiv overvåkning. Jeg har fulgt protokollen i ti år, og alt har vært fint og stabilt. Dette var det første av tre webi- narer om aktiv overvåkning. 

Lekkasjer, stråleskader, ereksjonssvikt eller smerter ved samleie?

C.1 Laid Fingervibrator

BOS 2000-3 Batteridrevet ereksjonspumpe

NeuroTrac MyoPlus Pro Kombinert EMG biofeedbackapparat og elektrostimulator

Over ser du noen av våre trygge og effektive produkter. Disse kan rekvireres kostnadsfritt. Besøk vår hjemmeside og les mer om produkter for bekken- bunnsplager, inkontinens, smertelindring, muskelplager og seksuell helse. Hjemmeside: quintet.no Telefon: 55 98 15 55 E-post: post@quintet.no

32 PROFO-NYTT 2/2021

Du er viktig. Bli medlem idag! Støtt Prostatakreftforeningens arbeid for et bedre tilbud innen diagnostisering, behandling og rehabilitering for alle som rammes av prostatakreft.

Bli medlem 

www.prostatakreft.no/medlem

PROFO-NYTT 2/2021 33

Møt en likeperson Kjell Sandvik Jensen

1. Hvem? Kjell Sandvik Jensen, 78 år.

 Privat

Jeg husket godt min frustrasjon og alle de spørsmålene jeg satt inne med i forbindelse med egen sykdomshistorie. Spørsmål som det ikke ble plass til i en legeti- me, eller som dukket opp på vei- en hjem fra konsultasjoner. Det gikk etter hvert opp for meg at det var nettopp en likeperson jeg hadde savnet. Det var lett å fin- ne gode grunner til at jeg ikke passet som likeperson. Jeg er ingen medisinmann, jeg har til dels hard stamming i gruppesam- menheng, og ikke minst er andre mye flinkere enn meg. Etter å ha tenkt meg om, kom jeg til at jeg fungerer godt i én-til-én situa- sjoner, selv om jeg stammer. Jeg hadde vært likeperson for «Norsk

2. Hvor er du likeperson? Jeg begynte som likeperson på sy- kehotellet ved Haukeland univer- sitetssjukehus. Da Vardesenteret ved Haukeland universitetssju- kehus i Bergen ble åpnet, begyn- te jeg der. Siste året har vi blitt satt på vent på grunn av korona- restriksjoner. 3. Hvor lenge har du vært likeperson? Jeg har vært likeperson siden 2014. 4. Hvorfor ble du likeperson? Da lokallaget henstilte medlem- mene til å melde seg på et like- personskurs, ble jeg nysgjerrig. Det virket spennende og givende.

34 PROFO-NYTT 2/2021

godt ivaretatt. De fleste samtaler er som å snakke med naboen, om løst og fast. Så kan samtalen etter hvert endre karakter til en god likepersonsamtale.

interesseforening for stamme og løpsktalende» på nittitallet, så motstanden mot å bli likeperson smuldret bort. Jeg har ikke angret en dag på at jeg meldte meg på kurset og tok på meg vervet som likeperson. Jeg føler at det har vært berikende, og at jeg har vokst som menneske.

6. Hvordan håndterer du de dårlige dagene?

For meg er åpenhet viktig. Var- desenteret er et godt og trygt sted å være, både for oss frivillige og våre gjester. Jeg har et par ganger måttet søke hjelp hos fagperso- nene, fordi jeg følte jeg kom til kort. Det har også vært en god hjelp for meg å ha en fast prose- dyre. Når jeg tar på meg navne- skiltet, er jeg likeperson inntil jeg tar av meg navneskiltet og blir Kjell. Det jeg har opplevet og fått høre på vakten, forblir på Var- desenteret sammen med navne- skiltet. Når jeg har lagt meg om kvelden, spør jeg meg selv: Hva var det hyggeligste du opplevde i dag? Noen ganger må jeg sortere ut hva som var den hyggeligste tingen. Andre dager må jeg lete litt for å finne hva som var hyg- geligst. Som oftest kommer jeg i

5. Hvordan er det å være likeperson?

Definisjonen på en likeperson er å være i samme båt. Det er å møte et annet menneske som skal gå de samme motbakker du selv har gått. Med felles erfarings- grunnlag eller diagnose kjenner du hvor skoen trykker. Vi er i samme båt. For meg som har tjenesten på et vardesenter, er jeg likeperson for alle som kommer innom, uansett kreftform. I mange tilfeller vet jeg ikke om det er en kreftpasient eller pårørende jeg får dele litt tid med. Det som er min oppgave er å være lydhør og oppmerksom, slik at gjesten føler seg trygg og

PROFO-NYTT 2/2021 35

meg etter en stund til ektefellen og spurte henne: «Hvordan har du hatt det i denne tiden?»; hvor- på ektefellen begynte å gråte. Etter hvert så hun bort på meg og sa: «Du er den første som har spurt meg om hvordan jeg har det». Så fortalte hun om redse- len og uvissheten hun hadde slitt med, hvor tøft det hadde vært å skulle svare på alle henvendelser og spørsmål fra venner og fami- lie. «Hvorfor sa du det ikke til meg?», spurte han. «Du hadde mer enn nok med ditt», svarte hun, «jeg ville ikke plage deg». Da de gikk, tok de meg i hånden, og hun sa: «Takk for du spurte». For meg ble det en vekker og på- minnelse om likepersontjenestens betydning også for de pårørende som lever tett på sykdommen. 

mål og sovner inn på en positiv måte. 7. Har du noen erfaringer som likeperson du vil delemed leserne? For noen år siden satt jeg med et eldre ektepar på Vardesenteret. Ektemannen hadde året før fått beskjed på lokalsykehuset at han hadde en hissig kreftform som de ikke kunne gjøre noe med. Han ble henvist til Haukeland for videre oppfølging. På Hau- keland ble han spurt om han var villig til å delta i et forsøk på en ny behandlingsform. Han sa ja, og nå satt de der og ventet på en legetime som skulle gi dem en bekreftelse på at behandlingen var vellykket og kreften var under kontroll. Det var to glade men- nesker jeg satt med. Jeg snudde

36 PROFO-NYTT 2/2021

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42

Made with FlippingBook - Online catalogs