Hva er søvnapné?
Trodde du det var bare å telle pustestopp? Nei, selv ikke ekspertene er enige om når du har søvnapné. Sveitsiske forskere påstår at halvparten av alle menn er rammet.
Det varierer fra land til land hvor mye det brukes henholdsvis polysomnografi (bildet) og polygrafi i en søvnutred- ning. (Foto: Shutterstock)
– Om en pasient behandles eller ikke, avhenger av scoringskriteriene, sier Erna Sif Arnardottir. Søvnmålingsdirektøren på det island- ske rikshospitalet var en av flere på den nordiske søvnkonferansen som snakket om hva det egentlig er som viser om du har søvnapné eller ikke. Fra 1,4 til 40 Morten Engstrøm på St. Olavs Hospital, som leder Norsk Forening for Søvnmedisin, forteller om et eksempel på voldsom sprik: En pasient med AHI-målinger på 40, på 24 og på 1,4. Det vil altså si at gode, forsvarlige målinger viste fra 1,4 hele eller delvise pustestopp i timen og helt opp til 40. Erna Sif Arnardottir har lignende historier: – Samme scoring gir helt forskjellige resultater. Vi må definitivt forbedre det vi gjør. Hvis vi standardiserer hvordan vi kommer frem til AHI – er det nok? Vil det føre til at det er de riktige pasientene som får behand- ling? Jeg tror faktisk ikke det, sier hun. «Halvparten har apné» På den nordiske søvnkonferansen snakket flere om en sveitsisk studie som viser at 50 prosent av middel- aldrende menn lider av søvnapné. Det er det mest ekstreme av tallene som forskjellige forskere har presen-
tert, men de tallene spriker også. – Går det så an å kombinere AHI og Epworth for å få et sikrere resultat? Neppe – det er studier som tyder på at Epworth ikke passer for kvinner, sier Erna Sif Arnardottir. Epworths søvnighetsskala skal kartlegge hvor søvnig du er på dagtid, ved hjelp av et skjema som du svarer på selv. Men det viser seg at kvinner rappor- terer at de er søvnige mye oftere enn menn, men uten at de faktisk sovner. Tre grupper Selv står hun bak forskning på for- skjellene mellom de tre helt ulike gruppene av pasienter med søvnapné: De som plages av forstyrret natte- søvn, de som er usedvanlig søvnige på dagtid og de som ikke har symp- tomer i det hele tatt.
Med det som bakgrunn snakker hun om en mer personlig tilnærming til behandlingen. De som har puste- stopp, men ikke andre symptomer, må sannsynligvis motiveres mer for å være villige til å bruke CPAP. Kanskje de ikke trenger behandling i det hele tatt. De som ikke klarer å sove gjennom natten, trenger kanskje ekstra hjelp i tillegg til CPAP-en. – Veien fremover er å standardisere AHI og å sammenligne forskjellige AHI-scorer. Kan vi bevege oss videre fra bare å telle apné og hypop- né? spør den islandske søvnspesialis- ten. Fikk hjelp For øvrig: Morten Engstrøm tok med alle de tre AHI-tallene da han skrev rapport om pasienten han hadde hatt til utredning. – Han fikk CPAP, men den forstyrret søvnen hans slik at han fikk apné- skinne i stedet. Nå er symptomene bedret, forteller han. Og dessuten: Her har Somnus for- enklet presentasjoner og konklusjo- ner ganske betraktelig. Når emnet er så vanskelig at de fremste ekspertene ikke blir enige, så må ganske mange detaljer og faguttrykk hoppes bukk over hvis det skal være mulig for pasienter uten medisinsk bakgrunn å få et inntrykk av hva diskusjonen dreier seg om.
Den samme søvnutredningen kan gi helt forskjellige resultater avhengig av hvordan de scores, fastslår Erna Sif Arnardottir.
31
SOMNUS NR 2 – 2019
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online