Cover- girl i Dagbladet
z
Det begynte med at en journalist ringte Søvnforeningen og ville vite hva
e
vi synes om postordreprodukter mot snorking og søvnapné. Jeg var høflig og sa at som pasientfor- ening kan vi ikke anbefale noe som ikke har seriøse forskningsresultater å vise til. Vi får av og til henven- delser om alt fra dingser til å putte inn i nesen til armbånd og ringer som skal kurere snorking og pustestans. Journalisten ville snakke med eksperter om dette, så vi henviste videre til professorer og doktorer. Etter noen dager ringte journalisten tilbake og for- talte at det neppe ble noe oppslag om hjelp pr post- ordre, men nå forstod de at søvnapné var interes- sant. Kunne de komme på besøk i Blokka der jeg bor? Nå, med en gang? Ja, hvorfor ikke. Foreningen er interessert i mest mulig omtale av søvnsykdom- mer og da må noen fronte det. Journalist og fotograf kom. Samtalen gled lett ved kjøkkenbordet. Fotografen fortalte at faren hennes trolig døde av ubehandlet søvnapné for mange år siden. Jeg tok frem CPAP og masker og demonstrer- te, men som løssalgsavis, ville de selvsagt helst ha tabloidhistorien om at mannen min døde bare 54 år gammel – i en pustestans. Dette luktet oppslag skjønte jeg. Som gammel i samme yrke forstod jeg det. Sent en kveld tikket det inn en melding fra journalisten: Saken kommer i morgen både på nett og i papir. Neste morgen strømmet det på. Venner og bekjente hadde sett Dagbladets førsteside. Oppslaget om søvnapné var større enn kampen mot bomringer. Selv om selve saken lå bak betalingsmur på nettet, greide folk å lese. Selv tok jeg en tur til butikken for å se papiravisen. Damen i kassen stusset da jeg kjøp- te tre like aviser. Så fikk hun se førstesiden og skjønte sammenhengen. Facebook tok helt av. Vi antar at løssalget også steg utover dagen. At yngre mennesker ikke vil fronte offentlig diagno- ser, er helt forståelig. Et kjapt nettsøk, så dukker sakene opp i all evighet. Det kan kanskje hemme dem i arbeidslivet og sosialt. Men vi som har lagt karrieren bak oss, kan godt være covergirl for en dag i den gode saks tjeneste! Marit Aschehoug
Bodil Revhaug (56) har hatt narkolepsi og forsinket søvnfase-syndrom hele livet. Mareritt, kronisk søvnunderskudd, søvnlam- melser og hallusinasjoner er blant sympto- mene hun har levd med. Nå har hun fortalt sin historie til nettstedet Helseinformatikk. Ofte opplevde Revhaug å være mer sliten når hun sto opp, enn hun var da hun la seg. Som ung voksen flyt- tet hun inn i en leilighet for seg selv og jobbet i bank og forsikringsbransjen. Med en typisk 8-16-jobb, for- sinket innsovning, mareritt og mange oppvåkninger, var hun konstant i søvnunderskudd. På denne tiden opplevde hun for første gang hallusinasjoner - som er et annet kjent symptom ved narkolepsi. Les hele intervjuet her: Bodil Revhaug (56) har hatt mareritt, kronisk søvn- underskudd, søvnlammelser og hallusinasjoner hele livet. Å leve med narkolepsi Norsk Helseinformatikk AS (NHI.no) er et Trondheimsbasert firma med utspring fra allmennpraksis, NTNU, St. Olavs Hospital og Sintef. Selskapet ble etablert i 1996. Det er et digi- talt medisinsk oppslagsverk for allmennleger uav- hengig av legemiddelindustrien. I Norge har nær 100% av alle allmennleger i en årrekke abonnert på NEL (Norsk Elektronisk Legehåndbok). I tillegg abon- nerer også sykehus, kommuner og offentlige tjenes- ter på NEL. NHI utvikler og leverer dessuten e- læringskurs for leger og annet helsepersonell, og Helseinformatikk driver Norges mest besøkte og største helseportal, NHI.no. https://nhi.no/a-leve-med/a-leve-med-narkolepsi/
47
SOMNUS NR 2 – 2019
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online