GAMLE HELTER
MARER I TTET - MORTEN SÆTHER
6
OL i Los Angeles 1984 ble han nr. 4. Han kjørte inn til samme sluttid som Dag Otto Lauritzen. Dag Otto ble dømt foran og knep bronsemedaljen. De fleste av Mortens seire kom i ritt i Skandinavia, i tillegg vant han flere løp i Italia og Tyskland. Han vant den tøffe Gross Glockner-etappen i Østerrike Rundt i 1981, og fikk 2. plass sammenlagt. Det ble etap- peseier i Rheinland Pfalz samme år. Han vant også klassikeren Berliner Vier-Etappenfahrt i 1983 og 4. etappe i Fredsrittet 1987. Der ble 2021 2021
setet for å få hvile. Da kunne jeg bruke topp- hastigheten og stayerevnen til å få ei luke som det var vanskelig å tette. Jeg vant mange ritt på den måten, minnes Glåmdal- rytteren som også husker sine verste rittopp- levelser. Verste sykkelminne Søndag 29. juli 1984 gikk OL-fellesstarten i Los Angeles - 190,2 kilometer med 37 grader i skyggen og 100 prosent luftfuktighet. I rundbaneløypa var det nylagt svart og
amerikanere, en colombianer og en canadier.
Amerikanerne støtet hver sin gang. Jeg mente vi måtte bytte på å ta lukene som oppsto, men fikk ikke Dag Otto helt med på den taktikken. To runder før mål kjente jeg nakkehårene reise seg. Jeg så muligheten. Jeg begynte å tro at jeg kunne vinne OL. Med rundt 22 kilometer til mål fikk Alexie Grewal lov å skli av gårde fra front. Jeg hadde gjort mye av jobben med å tette luker og mente det var Dag Otto sin tur til å ta denne luka. Han derimot satt og ventet på meg, forteller Morten. Det stoppet helt opp bak. Alexie fikk ett minutt helt gratis på tre kilometer fram til siste målpassering. Ved målpassering med en runde igjen gikk canadieren Steve Bauer uten at noen tok hjulet hans. Det var så vidt vi sneglet oss av gårde. Da vi bak kom til bratt- bakken, fulgte jeg egen taktikk og la kjede på 42/19. Bare Lauritzen maktet å følge, og vi tok et bra jafs innpå de to foran. Og nå kjente jeg varmen og distansen for alvor i kroppen. I den påfølgende, lange og slake utforkjøringa tråkket jeg som gal mens Dag Otto gikk rundt. Etter avsluttet utforkjøring, var det ti kilometer til mål og vi så amerikaneren og canadieren rett foran oss i det vi begynte på en lang og slak motbakke. Da sa jeg til Dag Otto at han måtte ta resten av luka. Da «gikk han så vidt rundt» og sa til meg: ”Hvis ikkje du drar nå så ska æ ha bronsemedalja.” Kampen om gullet lå rett foran oss. Jeg gikk rundt, men det gikk for sakte. Jeg visste ikke HC da hvor sprek Dag Otto var, og fikk først etterpå vite at han hadde ligget i front og brukt mye krefter på å være med i brudd første halvdel av rittet. Gullet glapp Vi var 20 små sekunder bak de to gjeveste medaljene. Mens Dag Otto jublet for bronsen og sa han hadde masse krefter igjen, satt jeg på asfalten med «flatt batteri» og orket nesten ikke snakke. Med normalt lags- amarbeid denne dagen hadde vi vært med og kjempet om gullet. Den av oss som hadde størst sjanse på gull var nok Dag Otto. Han var rå under sånne tøffe forhold. Det viste
2020
han nummer fem sammenlagt. Som rytter utmerket han seg som en alltid lojal arbeids- hest, hadde stor fysisk kapasitet, høy topp- hastighet og var svært god utfor. Som kollega Geir Digerud sa det: «Morten, hadde du spurtet like rått som du støter fra feltet og skaffer deg luke, hadde du også kunne spurtvunnet mange store ritt!» Jeg kan konkludere med at jeg var en elendig avslutter i samlede felt, men jeg utviklet en bra taktikk for å få den avgjørende luka med tanke på å komme alene til mål. Jeg gikk når det gjorde som vondest, på den siden av veibanen hvor vinden tok mest og ingen regnet med at noen skulle støte. Alternativt var det perfekt å gå rett før bakketoppen, når alle var mentalt innstilt på å sette seg ned på
Jublende Morten for seier i Italia.
sugende asfalt, og bakke på 13 prosent stig- ning like etter målpassering. Det kjentes som å kjøre inn i en bakerovn. Jeg bestemte meg for følgende taktikk: I hver runde gikk jeg først inn i bakken og sakket langsomt bak- over noen plasser i feltet for å spare krefter i første 2/3 av rittet. Ikke helt ulikt taktikken til Petter Northug under 5-mils løpene, han for- sto at det var smart for å spare mus- kulaturen. Videre valgte jeg å ligge på 42/22 i utveksling opp bakken hver runde. Siste runden skulle jeg gå på 42/19 om jeg var med i finalen. Og taktikken fungerte gjennom løpet. Lagkamerat Dag Otto Lauritzen og jeg kom i finalen etter 14 mil, sammen med tre
62 GRUPPETTO SYKKELSPORT # 43
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease