Gruppetto SYKKELSPORT 43-2022

han senere flere ganger som proff. Da jeg spurte Dag Otto etterpå hvorfor han ikke tok luka når han hadde krefter igjen, svarte han: «Æ va redd for at du ikkje skulle orke å henge på vet du!» Jeg gir Dag Otto 50 prosent og meg selv 25 prosent sjanse på gull med to nordmenn mot en amerikaner og en canadier samlet på de siste kilometerne. En 3. og 4. plass i OL er ikke å forakte for lille Norge, men maken til elendig taktikk og kom- munikasjon. Har egentlig aldri fått svar på hvordan Lauritzen tenkte den dagen. Kanskje tvilte han på meg - trodde jeg lurte unna krefter og ville støte på direkten om han hadde gitt alt for å kjøre inn utbryterne. Jeg var ikke laget slik at jeg kunne holde igjen krefter når gullet var i sikte, så litt rart var det om han tenkte slik. Jeg ergret meg lenge over at Norge ikke forsøkte å vinne gull den dagen når vi endelig var i en OL-finale. Det plager meg ikke i dag, men rart er det at Dag Otto og jeg ikke har snakket om hvorfor det gikk som det gikk. Jeg husker siste runde som om det skjedde i går – så lenge etterpå. Canadieren Bauer som tok sølv, tok bronse i proff-VM samme år. Uskrevne spilleregler må følges Det norske landslaget kjørte Rheinland Pfalz i 1981 og Dag Erik Pedersen hadde ledertrøya. Jeg lå på 2. plass. Begge var i kanonform. Jeg var som vanlig offensivt med foran i feltet fra start og kom med i et ufarlig brudd. Snur meg og ser at Dag Erik sitter foran i feltet og er med og tauer inn. Bestemmer meg for å legge meg litt bak i feltet og overlate til Pedersen å følge med i front. Så går et brudd på 13 mann. Jeg regner med at Pedersen får resten av laget med seg på å ta luka. Han ser på meg, men jeg ser ingen grunn til å bruke meg ekstra når han brukte krefter på å taue inn meg i brudd noe tidligere. Vi var definitivt ikke bra for hverandre. I mål satt vi i samme felt fire minutter etter de 13 som fikk gå. Snakk om forspilte sjanser som følge av ikke å følge de uskrevne spillereglene i sykkel. Praha VM 1981 Vi var i Praha i VM samme år. Dag Erik lå foran i brudd med syv andre. Jeg hadde

senior. Jeg lå aldri lenger bak enn som 12. mann i feltet. Da jeg snudde meg etter 12 mil, var det plutselig ingen bak meg. Jeg satt med i finalen da vi begynte på de siste seks korte rundene som inkluderte en bakketopp. Jeg kjente ikke bakken og gikk inn på store skiva. Måtte holde tråkkfrekvensen oppe i bratthenget, og på toppen hadde jeg fått kjempeluke. Geir Digerud kom opp til meg etter et par runder og dro fra på sisterunden. Jeg endte som nummer to og husker jeg sa til meg selv: ”Dæven Morten - no e du en av bæstan i Norge!” Jeg var blitt toppidretts- mann. Skikkelig moro var det også å vinne fjerde og

Morten vant Berlin 4-dagers sammenlagt.

Morten, Dag Erik Pedersen, Ole Kristian Silseth og Hans Petter Ødegaard på lag i tysk ritt.

masse krefter, stakk fra feltet alene og kom meg opp i bruddet. Dette medførte at det ble kjøring bak og feltet ble samlet igjen. Elendig taktisk kjøring av meg, men minnet fra Rheinland Pfalz samme år var nok en grunn til at jeg ikke fulgte spilleregler. Vi rytterne var sterke individualister, og når det kokte som verst manglet vi en skikkelig lagledelse som kunne skjære igjennom å gjøre forpliktende avtaler, om hvordan vi skulle kjøre løpet. For min del fikk jeg som fortjent den dagen og havnet bak i leksa. Dag Erik kjørte inn til en sterk 4. plass.

lengste etappe i Fredsrittet (193km) i 1987 med målgang i Gera. Kraftig sidevind og vill kamp på vifta. 12 østeuropeere og en vest- europeer. Han fra vest var meg. Med en mil til mål gikk jeg alene og fikk minuttet før det ble liv bak. I en slak motbakke opp mot mål, og dønn stiv i beina, så jeg spurten starte i feltet bak meg. Jeg kjempet med det jeg hadde og passerte målstreken tre sekunder foran verdensmester Uwe Raab. Etter løpet ble jeg med bredt glis kjørt i åpen bil til hotellet. Jeg kjente en enorm glede da jeg passerte mål først, men den dagen kjente jeg også en tomhet kort tid etterpå. Der og da bestemte jeg meg for at 1987 skulle bli min siste sykk- elsesong. GS

Gode sykkelminner Tønsberg Grand Prix i 1978 som første års

# 43 GRUPPETTO SYKKELSPORT 63

Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease