Jeg prøvde å gjøre som mye som mul ig som var kosel ig under behandl ingen.
Skolen starter i august, men først etter jul føler jeg at jeg orker å være på skolen nesten hver dag, jeg har fortsatt en fridag i uken. Jeg velger å ta videregående over tre og et halvt år, noe som gjorde at jeg de to første årene kan ha en fridag i uken. Det er akkurat det jeg trenger for å komme meg gjennom studiet på en god måte. Det er viktig å huske på at man kan ta videregående skole over lenger tid hvis man har behov for det. Jeg synes videregående skole er helt greit men jeg synes studietiden etter det, når jeg er blitt mer og mer meg selv er helt fantastisk! Mine råd til andre som skal begynne på skolen etter en kreftbehandling er å være ærlig med dine lærere og si akkurat hva du trenger for å kunne gå på skolen. Det å være helt ærlig gjelder for venner også, når jeg
viser at jeg er komfortabel å snakke om det som er vanskelig da tør folk rundt meg å spørre meg spørsmål også. Så mitt beste tips er å være åpen med de du har rundt deg og si hva du trenger for å få det best mulig. Jeg har mange venner som stiller opp for meg når jeg er syk, og de har jeg fortsatt veldig god kontakt med i dag. I ettertid ser jeg at det sikkert var tøft for venninnene mine å være en venn når jeg var så syk, men det tenkte jeg ikke på når jeg var i behandling. Jeg vet at mange er redde for at de skal si noe feil, men jeg synes det viktigste er å si noe, og vet man ikke hva man skal si så kan man si at «jeg vet ikke hva jeg skal si». Hvis du som er
syk får lange sms:er fra venner, husk at du ikke må svare langt til alle, det holder å sende et hjerte eller en takk.
25
Sarkomen #4-2020
Made with FlippingBook Ebook Creator