STUDIE
Tekst og foto: Georg Mathisen sove med skinne Flere klarer å M ange flere klarer å sove hele nattenmed apné- skinne, ennmed CPAP. Til g jeng jeld har CPAP-en større effekt for demsom faktisk bruker den.
Ikke forskjell – Det er interessant at vi ikke ser noen tydelig forskjell, sier han, og understreker at det dreier seg om gjennomsnittstall på gruppenivå. – Det kan tenkes at CPAP-en blir brukt såpass mye mindre per natt at den litt mindre effekten på puste- stopp som skinner har, tas igjen med at de blir brukt mer, sier han. Skinner har nemlig mindre effekt på antallet pustestopp. – Det vi måler, er bare når de har på seg apparaturen. All den tid den ikke er på, må vi anta at de har samme antall pustestopp som det som var utgangspunktet. Har du halvparten så mye bruk per natt, men dobbelt så god effekt, så vil de to metodene kunne nulle hverandre ut når vi snak- ker om opplevd effekt, sier han. Klart andrevalg Lars Martin Berg ser hvordan noen har veldig god effekt av apnéskinne, mens andre har liten effekt. Konklusjonen er at skinne bør prøves som et andrevalg når CPAP-en ikke lykkes. – Når pasienten ikke får til å bruke CPAP, bør skinne være et til- gjengelig alternativ, sier han. I dag er det noen sykehus som tilbyr apnéskinne som andrevalg, men flere av dem stiller krav om AHI på 15
dier. En randomisert kontrollert undersøkelse, som det heter – det vil si en studie der du sammenligner to grupper som er mest mulig like. For dem som har alvorlig søvnapné, er forskningen ganske klar på at det er CPAP som gir klart best effekt. Derfor så Berg på dem som ikke har fullt så mange pustestopp. – Det vi fant i studien vår, var at det er veldig mange flere som bruker skinner hele natten når vi sammenlig- ner med CPAP. Hypotesen vår er at skinnen ikke er like mye i veien når de snur seg, og de kommer ikke like lett ut av stilling, sier han. 70 mot 33 prosent – Etter et år er det rundt 70 prosent som bruker skinnen, mens så lite som 33 prosent i denne gruppen bruker CPAP-en sin, forteller Lars Martin Berg. Da snakker han om den vanlige definisjonen av hva som er akseptabel bruk: Minst fire timer per natt, minst fem netter i uken. Hovedfunnet er at det er såpass stor forskjell på hvor mange som bruker skinne og CPAP. – Det vi også ser, er at det er minst like mange av dem som faktisk bruker skinne, som har en forbedring, forteller Berg. Han peker på at da begynner datamateria- let å bli så lite at tallene er usikre.
Pasientene som ligger i grenseland for å få CPAP, bør tilbys skinne som et alternativ, fastslår Lars Martin Berg, etter å ha forsket flere år på pasienter med søvnapné. Disse pasientene får ikke alltid muligheten til å få apnéskinne i dag. Mild og moderat Det er ikke de hardest rammede pasi- entene han har arbeidet med. Det er dem som har AHI fra 10 til 30. Berg tar doktorgraden ved Universitetet i Tromsø og har sammenlignet apné- skinner og CPAP. – Det begynte med en forespørsel om å se på kvalitetssikring av apné- skinne. Det ballet på seg, og plutselig satt jeg der med et prosjekt som for- håpentlig blir en doktorgrad. Nå ven- ter jeg bare på å disputere, sier Berg, som til daglig arbeider på den offent- lige tannhelsetjenesten i Trøndelag fylkeskommune. Prosjektgruppen hans begynte i 2014 og har sett på søvnkvaliteten til 104 pasienter ved sykehusene i Tromsø og Trondheim. Det er ikke mange å dra konklusjoner ut fra, men det er vanskelig å få med flere på slike stu-
16
SOMNUS NR 2 – 2021
Made with FlippingBook Annual report maker