døgnrytmene til 24 timer. Svaret på sørsmålet hvordan dette skjer er svært viktig for oss, fordi det kan hjelpe oss til å leve fornuftig. For eksempel kan det hjelpe oss til bedre søvn. Jeg vil prøve å skissere svaret. Hvordan mottar kroppen lyssignalene som justerer CR- ene? Vi har bare to muligheter, nemlig ved at lyset virker på huden eller ved at det kommer inn gjennom øynene. Mye blod flyter gjennom huden vår og kan nås av lys. NO og CO er to viktige nerveledningsmolekyler som begge er bundet til hemoglobinet (det røde fargestoffet) i blodet. Lys kan frigjøre disse to stoffene slik at de kan virke. Spørsmålet er om nok lys når blodet til at dette kan ha noen praktisk virkning. Foreløpg vet vi ikke, men forskningen antyder at effekten effekten erder, men den er liten. Lyset må altså virke gjennom øynene. For noen år siden fant man at lys kunne styre CR-ene hos enkelte blinde mennesker. Altså kunne lyssignalet verken gå via tappene eller stavene. De seks millioner tapper inneholder tre typer motakere og står for fargesynet, mens de 120 millioner staver inne- holder en detektortype som gir oss gråsynet i halvmørket. Man fant nylig at det er en femte mottakertype i øynene våre. Av disse mottakerne er det 10000 og de kalles ipRGC-er (intrinsikt fotosensitive retino-ganglieceller). Når lys faller inn på disse, oppstår et nervesignal som går i en egen nervebunt til SCN-ene, som rapporterer videre til konlekjertelen og får denne til å slutte med å lage melatonin. «Morning has broken!», betyr signalet. Hvis signalet kommer om natten, kan det ødelegge søvnen. Derfor bør personer som sover dårlig, unnlate å slå på lys om natten. Man kan jo sette seg nedpå do og tisse i halvmørket! Skiftarbeid og andre forhold som gjør at man man velger å sove ved forskjellige tider eller snur døgnet, er syk- domsfremmende. Mørketid Noen mennesker har i mørketiden en plage som kalles SAD, seasonal affective disorder. På norsk kan vi kalle den mørketidsnedstemthet. Symptomer kan være tristhet, søvnforstyrrelser, vektøkning, økt lyst på søtsaker osv. Hyppigheten av SAD øker jo lengre nord vi bor og jo svakere dagslyset er. Mange av de som plages av SAD kan ha hjelp av lysbehandling om morgenen. Ofte er det nok med en sterk lampe ved frokostbordet. Slike lamper fås kjøpt, blant annet fra Phillips. De gir ca 10 000 lux. Det er mer enn i vanlig innelys (200 – 500 lux) men min- dre enn sollys ute en sommerdag (opp mot 100 000 lux). Ti til tjue minutter med en slik lampe på bordet ved fro- kosten hjelper mange. Lys er bra for helsa Vi kan konkludere med at nok lys er bra for helsa vår. Det er også viktig for helsa at vi er i lyset på riktig tid av døgnet. Stråling fra sol og solarier har i tillegg til synlig lys UV-stråling som lager D-vitamin i huden vår, og nok D-vitamin reduserer risikoen for mange sykdommer, blant annet kreft og hjerte-karsykdommer.
z
e
Hverken plaster eller gips
For ikke lenge siden våknet jeg enmorgen, altfor tidlig, og formen var elendig. Hele brys- tet knøt seg, og tanken på hjerteinfarkt var snublende nær. Det var bare på ren skjære vil- jestyrke jeg svingte bena ut av sengen. Å se seg i badespeilet var bare dumt. Jeg så ut sommin egen bestemor. Men jeg hadde to barnebarn på overnatting og de skulle sen- des av gårde til skole og barnehage. Somen zombie satt jeg ved kjøkkenbordet sammen med demog smilte så godt jeg kunne. Da de var gått, var det bare en ting å g jøre. Ta en pille for anledningen og trekke dynen opp til haken ig jen. Heldigvis sovnet jeg og stod opp først fire timer senere. Da var verden litt lettere.Men det ble en lang og tung dag. Utenpå kan ingen se at vi somhar søvnapné faktisk har en dødelig sykdom. Ikke har vi plaster noe sted og ikke såmye somen liten gips. Ikke går vi med plakat rundt halsen om sykdommen heller. Indianere sier at du skal gå enmil i en annens sko før du kritiserer hans gnagsår. Av og til orker vi ikkemer enn akkurat det vi må, kanskje ikke det en gang. Men vi ser fortsatt like uberørt ut utenpå. Heldigvis ble dagen etter noe bedre. Så jeg skal ikke klage.Men den lange, tunge dagen ga en flik av innsikt i dagene for demsomhar søvnsykdommer som ikke så lett kan behandles. Vi somhar CPAPhar flest gode dager. Jegmå læremeg å telle dem, og ikke de dårlige. Marit Aschehoug
37
SOMNUS NR 1 - 2015
Made with FlippingBook Annual report