- For meg handler det om å kunne bidra til forskningen. Så har jeg også trent hele livet og prøver å holde meg i fysisk form, så det er morsomt å få være med, forteller advokat Terje Rabben (68). Forskerne tar mål av hans blodtrykk og midje før han plasseres han i en DEXA-skanner, som gjennom røntgenskanning måler blant annet muskelmasse, bentetthet og fettmasse. Samlet tegner disse målingene et bilde av advokatens kroppssammensetning og metabolske helse. Rabben er på Aktiv mot kreft-senteret på Radiumhospitalet for en oppfølgingsundersøkelse i forbindelse med studien PAPC – Fysisk aktivitet og prostatakreft. Han er blant de første 40 mennene som deltar i studien, som gjennomføres av forskere fra NIH i samarbeid med Oslo universitetssykehus. Den første undersøkelsen av Rabben ble gjort for seks måneder siden, rett før han begynte på hormonbehandling for prostatakreft. Nå er han tilbake igjen for nye tester og målinger for studien. Betydningen av aktivitet PAPC-prosjektet er en observasjonsstudie, som betyr at forskerne ikke gir deltakerne et treningsopplegg eller på annen måte griper inn i hvordan de lever. I stedet følger studien deltakerne gjennom deres behandlingsløp og objektivt kartlegger deres vanlige aktivitetsnivå, inkludert hvor mye de vanligvis er fysisk aktive, hvor mye de sitter i ro og hvor lenge de sover i hverdagen. Studien undersøker menn med prostatakreft som skal starte på hormonbehandling, også kalt androgen deprivasjonsterapi (ADT). Deltakerne undersøkes før behandlingen starter, slik at forskerne får et bilde av deres utgangspunkt for fysisk form og aktivitetsnivå. Deretter gjentas de samme målingene etter 6 og 12 måneder med behandling. Hormonbehandlingene for prostatakreft reduserer testosteronnivået kraftig og kan for mange være en krevende behandling å gjennomgå. Vanlige bivirkninger av behandlingen er blant annet
hetetokter, tretthet og utmattelse. Over tid kan behandlingen også føre til redusert muskelmasse, økt fettmasse og tap av styrke og fysisk funksjon. Forskerne ønsker med denne studien å undersøke hvilken betydning fysisk aktivitet kan ha for mennene som gjennomgår disse behandlingene. De ser derfor på om faktorer som generelt aktivitetsnivå og styrke- og utholdenhetstrening kan bidra til å opprettholde fysisk funksjon og helse gjennom behandlingen. - Det vi blant annet ønsker å gjøre med studien, er å utvide perspektivet fra kun trening, til å se nærmere på hva som skal til for å vedlikeholde helse og funksjon under behandling, inkludert hvilke aktiviteter man kan gjøre i hverdagen, og hvilken betydning det kan ha, forklarer doktorgradsstipendiat ved NIH, Aleksander Solberg. Solberg koordinerer det daglige arbeidet med studien, som gjennomføres i samarbeid med Oslo
Aleksander Solberg, doktorgradsstipendiat ved NIH
universitetssykehus (OUS) på Aktiv mot kreft- senteret. Så langt er rundt 40 deltakere rekruttert, og forskerne ønsker å få med både menn som allerede er fysisk aktive og menn som er mindre aktive.
18
PROFO-NYTT 3/2026
Made with FlippingBook Annual report maker