Effekten av behandlingene Med alle testene ferdig, går forskerne kort gjennom dagen sammen med Rabben. Han har gjort det godt på flere av målingene. Rabben ble først operert for prostatakreft, men fikk senere tilbakefall. For seks måneder siden startet han med hormonbehandling, da han ble rekruttert av OUS til studien. Samtidig har han gjennom behandlingsperioden fortsatt å være fysisk aktiv. Han er helårs-syklist og trener styrke rundt fire ganger i uken. Likevel merker han at hormonbehandlingen har påvirket kroppen. - Jeg anslår at jeg har mistet rundt 15-20% muskelmasse, basert på det jeg ser i min egen styrketrening. Jeg har et fast opplegg jeg følger, men der jeg tidligere klarte 12 repetisjoner, er jeg nå nede på 8-10 før jeg må gi meg, forteller han. Terje får en digital aktivitetsmåler av forskerne, som skal registrere aktivitetsnivået hans dag og natt i 7 dager. Om 6 måneder skal han tilbake igjen for den siste undersøkelsen, 12 måneder etter at han startet med hormonbehandling. Hvert skritt teller Solberg forteller at flere av deltakerne som hittil er inkludert i studien, er relativt aktive. Selv om forskerne enda ikke har samlet inn nok data til å si noe definitivt om resultatene, understreker han at betydningen av fysisk aktivitet under kreftbehandling allerede er godt kjent. "Kom igjen nå, press på så hardt du klarer!"
Styrke- og utholdenhetstester Etter DEXA-skannen følger to masterstudenter deltakeren videre til de fysiske testene. Først på programmet er en seks minutters gangtest. Terje går frem og tilbake i en korridor så mange ganger han klarer på seks minutter. Etterpå registrerer forskerne hvor sliten han er og hvor anstrengende han opplevde testen. Deretter går turen tilbake til testrommet, hvor han skal gjennom en «reise-og-sette seg»-test, der forskerne måler hvor mange ganger han klarer å reise seg fra en stol i løpet av 30 sekunder. Begge testene brukes til å måle Terjes fysiske form og utholdenhet og styrke. - Jeg holder meg i trim og prøver å holde meg i form, men muskelstyrken er kanskje lettere å opprettholde enn utholdenheten, sier Terje mellom pustene. Han får litt tid til å hente seg inn igjen mellom testene. Neste test måler gripestyrke. Rabben får et apparat i hånden og får beskjed om å klemme så hardt han klarer. Underveis roper og heier forskerne på han for å få ham til å presse seg maksimalt. Målingene ligger på mellom 38 og 40 kg i trykk. Solberg forklarer at gripestyrke er en enkel og mye brukt metode i forskningen for å få et mål på generell styrke. Til slutt skal Rabben testes i et spesialapparat som måler muskelstyrke. Maskinen minner om en stol som brukes til kneekstensjoner på et treningssenter, men som måler både statisk styrke og styrke i bevegelse. Masterstudent Viktor Degerman (35) viser hvordan maskinen fungerer. Rabben får først noen prøverunder før testen starter. Deretter skal han presse beinet så hardt han kan mot motstanden i maskinen. - Kom igjen nå, press på så hardt du klarer! Bittelitt til – og der kan du stoppe, roper Degerman. Etterpå gjentas testen mens beinet er i bevegelse, før armene testes på samme måte. Igjen oppfordres han av studentene til å ta i så mye han klarer.
19
PROFO-NYTT 3/2026
Made with FlippingBook Annual report maker