TEMA KVINNER PÅ SPEKTERET
beskriver. Lina forteller at legen hennes også tok for gitt at hun alt var utredet, hun som hadde så lang historikk i systemet. At på til, viste det seg at Linas tidligere psykolog hadde tenkt tanken på ASD, men ettersom Lina ikke lengre var hans pasient så mente han at han ikke hadde mandat til å kontakte henne igjen. Manglende kommunikasjon mellom instansene er også noe vi kjenner godt igjen i Norge. Konsekvensene for pasienten og de som står pasienten nær, er store. Direktoratet for e-helse (2021) jobber for en digitalisert, samlet helse- og omsorgstjeneste som skal oppleves enklere, bedre og mer helhetlig for innbyggerne. «Strategien er én innbygger – én journal, dersom denne type arbeid leder til bedre samarbeid på tvers av helseenheter og styringsinstanser, er dette et arbeid som en gjerne kan se lyst på i denne sammenhengen.». Når Lina snakker høyt om diagnosen, i kor med oss i Autismeforeningen, så gjør dette mye for bevisstheten om diagnosen i offentligheten og også
på legekontorene rundt om i landet. Dette er uvurderlig viktig arbeid. Vi må bevege oss fra begrepet «de usynlige jentene» til «de usette»
Olaug Nilsen påpekte også utfordringen med å oppdage
autisme, særlig hos jenter, gjennom en skildring av Lina under møtet på Litteraturhuset. For hvis man deler opp en person og bare ser på «en ting her og en ting der», så vil man gjerne ikke se sammenhengen. Tvert imot, man vil gjerne heller tenke tanken at «hun er som meg, alle sliter jo med disse tingene som Lina sliter med». Jeg våger å påstå at alle, uavhengig av ASD, har kjent seg beklemt og utilpass i sosiale situasjoner eller opplevd tungekrøll i flørten. Og mange av oss har vandret hvileløst rundt i et friminutt uten å vite hva vi skal ta oss til eller hvordan en går frem for å skaffe en klassevenn. Alene og uten kontekst er ikke slike kjennetegn nok til å sette en diagnose. Man må vite hva man skal se etter for å kjenne igjen autismen.
35
Made with FlippingBook - Online catalogs