1/2018 - 15. årgang P R O F O - N Y T T
Har tro på mer forskning
Anne Li se Rye l
s.18
B I DRAGSYTERE i denne utgaven
PROFO-NYTT 1/2018
Styreleder Hans-Fredrik Donjem Design/layout Orgservice / Tomy Hoang Forsidefoto Anne Lise Ryel Agnete Brun Prostatakreftforeningen
Hans-Fredrik Donjem Styreleder, Prostatakreftforeningen Jan Egil Aase Sekretariatet, Prostatakreftforeningen
Thomles gate 4 0270 Oslo 22 53 55 35
Sidsel Jøranlid Journalist
post@prostatakreft.no www.prostatakreft.no
Kreftforeningens forskningsblogg
Org.nr: 987 509 791
Gavekonto 5081 08 74268 Prostatakreftforeningen
Stoff og tips Vi tar gjerne imot stoff og tips om stoff fra medlemmene og andre lesere. For henvendelser send en e-post til profonytt@prostatakreft.no. Innsendte bidrag kan bli redigert og forkortet. Siste frist på stoff til neste blad: 25. mai 2018 Rolf Helland Retz Styremedlem, PROFO Stavanger &Omegn Ole Jensen Leder, PROFO Finnmark
(PROFO) er en pasientforening for personer som er eller har vært rammet av prostatakreft.
Din støtte til foreningen betyr mye for at Prostatakreft- foreningen kan fortsette kampen mot prostatakreft!
Du er viktig. Bli medlem idag!
Støtt Prostatakreftforeningens arbeid for et bedre tilbud innen diagnostisering, behandling og rehabilitering for alle som rammes av prostatakreft.
www.prostatakreft.no/medlem
I NNHOLD
9 Rolls Roycen kan ikke kjøre med alle pasienter generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel 18 Jobber for samme sak Intervju med
6 Kjære Profo-venner Ved styrelder Hans-Fredrik Donjem
12 Prostatakreft- foreningen kjemper videre for blåresept 24 Brannmennene fikk medhold Kreft godkjent som yrkesskade 30 Kreftforeningens informasjon om kreft og plantevernmidler
26 Danmark;
28 Arbeid med sprøytemidler
dårlig oppfølging av kreftpasienter www.cancer.dk
Kobling mellom kreft og plantevernmiddel?
I NNHOLD
31 Nytt Nasjonalt handlingsprogram for prostatakreft
35 Nei til screening fra svenske myndigheter
36 Prostatakreft- foreningen;
42 Forskere fant feil i kreftstatistikken Oppslag i Bergens Tidende det bør blåses nytt liv i «pappografi»- debatten i Norge
38 Dobbeltagent i
49 Fortsatt får gang med å operere prostatakreft Kreftforeningens forskningsblogg 44 Privat klinikk i bare halvparten strålebehandling innen fristen kroppens celler får svulster til å vokse
46 Profo Finnmark; Blå sløyfe-aksjon og folkemøte.
48 Løs jakke; Nyttårskonsert på Sosialen
50 Tillitsvalgte I Prostatakreftforeningen
PROFO-NYTT 1 / 2018
Kjære Profo-venner!
Hans-Fredrik Donjem Tomy Hoang
E t nytt år er på gang. For Profo er det faktisk femten år siden foreningen ble etablert. I løpet av denne perioden har det skjedd en hel del. Antall nye pasienter med prostatakreft har økt år for år. I følge Kreftregisteret var det 3855 nye tilfeller i 2004 mens det var 5118 i 2016. Antallet som levde etter behandling var 20 393 i 2004 og 47 088 i 2016. I behandlingen er det også skjedd endringer. Stadig flere blir operert, mens stråling har gått ned. I de senere år har Aktiv overvåking blitt et mer benyttet behandlingsalternativ.
6
PROFO-NYTT 1 / 2018
Nye medisiner er tatt i bruk. Her har det vært en interessant utvikling. Den store økningen av personer som lever etter å ha blitt behandlet for prostatakreft vitner om betydningen av nye medisiner. Vi har fått nye medi- siner med livsforlengende virk- ning. Overlevel-
I Profo har vi nå gått gjennom og sett på gjeldende retningslin- jer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft. De er vedtatt i 2015 av Helse- direktoratet. De var klart ut- gått på dato. Vi har derfor bedt Helsedirektoratet å revidere retningslinjene. Det er nå på gang.
sen av behandling etter 5 år er i dag over 93 %. Til tross for høy overlevelse er det ofte for sen opp- dagelse av kref- ten. De fleste har ingen symptomer
Jeg viser til egen sak om det i Pro- fo-nytt. Vi har også tatt nærmere fatt i Le- gemiddelverkets avslag på søknaden om blåresept for
"Vi har fått nye medisiner med livsforlengende virkning"
på forhånd som tyder på kreft. Prostatakreft blir ofte oppdaget tilfeldig. Da kan kreften ha gått utenfor kapselen og man vil bli utsatt for senskader. Tidlig opp- dagelse er derfor viktig. Det kan kun oppnås ved screening. I ret- ningslinjene for prostatakreft er det ikke anbefalt da man frykter overbehandling. Men uten scre- ening har vi en klar underbe- handling.
legemidler for erektil dysfunk- sjon. I søknaden fra Pfizer var prostatakreft bare en av pasi- entgruppene det var søkt blå- resept for. Søknaden ble avslått fordi kostnadene overskred full- maktsgrensen til Legemiddel- verket. Vi fremholder at vi er i en spesiell situasjon ved at vi er påført impotens ved behandling på sykehus. Vi vil derfor ligge klart innenfor fullmaktsgrensen.
7
PROFO-NYTT 1 / 2018
Jeg viser også her til egen sak i bladet.
flytoget. For oss i foreningen var innsatsen i lokallagene meget tilfredsstillende. Det var stands i kjøpesentre og butikker der vi delte ut flyers med informasjon om prostatakreft og der vi solg- te Blå Sløyfe pins. Inntektene gikk inn til Blå Sløyfe kontoen. Samlet var inntektene ved ak- sjonen i novem- ber vel 2 millioner kroner. Jeg vil rette en varm takk til lo-
I november hadde vi for første gang Blå Sløyfe-aksjon. Den må i høyeste grad sies å være meget vellykket. Vi fikk frem budska- pet. I en landsomfattende gal- lup-undersøkelse oppgir hele 56 % at de har
hørt om Blå Sløy- fe-aksjonen. 3 av 4 nevner at det er en aksjon om pro- statakreft. Vi har klart å få det vi har ønsket. Det over- ordnede mål med aksjonen var: Vise solidaritet med prostatakreftberør-
"Jeg vil rette en varm takk til lokallagene for deres innsats i Blå Sløyfe aksjonen"
kallagene for deres innsats i Blå Sløy- fe-aksjonen. Dette var første året og tiden til planleg-
ging ble noe kort. I 2018 vil vi få bedre tid til å lage et godt opplegg for aksjonen. I de tilba- kemeldinger vi fikk fra lokalla- gene het det blant annet: «Synes alle som står frem fortjener ap- plaus». Det slutter jeg meg til.
te, øke bevissthet og kunnskap om prostatakreft og skaffe mid- ler til prostatakreftforskning og prostatakreftrelaterte prosjekter. Gjennom media og reklame ble befolkningen gjort kjent med aksjonen. Det var artikler i avi- sene over hele landet og rekla- me på TV og blant annet på
Hans-Fredrik Donjem, styreleder i Prostatakreftforeningen
8
PROFO-NYTT 1 / 2018
Rolls Roycen KAN I KKE KJØRE MED AL LE PAS I ENTER Rolf Helland Retz, styremedlem i PROFO Stavanger & Omegn Aleris
At Stavanger Universitetsy- kehus sitt flotte PETsenter er mindre rigget for den mest forekommende kreftsykdom- men i Norge, prostatakreft, er en skuffelse for oss i PROFO. Takket være ildsjelene i Syke- huset i Våre Hender så har vi nå omsider fått et av landets fineste PET-senter. Senteret ved SUS, som sikkert har kostet totalt langt over 50 millioner, er nå bemannet med meget erfarne spesialister. Aftenbladet hadde 27. oktober en artikkel om sen- teret og utfordringer med kon-
trastvæsken. Men det Aftenbla- det ikke hadde fått med seg i denne artikkelen, er at senteret er bare så effektivt som kvali- teten på kontrastvæskene som senteret kan benytte (de radio- aktive kontrastvæskene). SUS har foreløpig satset på kontrast- væsken FDG 18 som kan leve- res fra Haukeland sykehus og GE-Healtcare. Haukeland har kun et lite syklotronsenter som produserer FDG 18. Lite egnet for prostatakreft FDG egner seg for flere alvorli- ge kreftsykdommer og er en av
9
PROFO-NYTT 1 / 2018
Fremdeles intet PET- scanning tilbud ved Stavanger Universitetssykehus, skriver Rolf Helland Retz
de mest brukte kontrastvæsker, men lite egnet for prostatakreft- undersøkelser. GE-Healthcare og Norsk Medisinsk Syklotron- senter i Oslo har landets største syklotronsenter for produksjon av radioaktive kontrastvæsker og har levert FDG til SUS med eget fly. Det er dyrt, men det er sikker levering. Anerkjent Kontrastvæske- ne som er optimale for pro-
statakreft-undersøkelser, er C11CHOLIN og FACBC. C11-CHOLIN ble godkjent al- lerede i 2012 av FDA/USA for denne bruken. Denne har vært brukt i over ti år i mange land og anerkjent for sin sensitivi- tet for prostatacancer. FACBC er nyere og godkjent av FDA/ USA i 2016 som kontrastvæs- ke for prostatakreft. FACBC produseres av GE-Healthca- re i Malmø og brukes i dag av
10
PROFO-NYTT 1 / 2018
Ullevål, St. Olav og Aleris. De får alle denne væsken levert på døren av GE-Healthca- re. FACBC opptas mindre av kroppens organer og har mye lengre halveringstid og enklere å produsere og transportere enn C11-CHOLIN. Siste land i Vest-Europa Nyere studier indikerer at FAC- BC også kan brukes på visse ty- per brystkreft. Sykehuset Oden- se Universitetshospital hadde i 2013 hele 110 prostatakreft-pa- sienter til PET-undersøkelse med bruk av F18-CHOLIN og FACBC. Odense har egen sy- klotron og fem stk. PET-skan- nere. Danmark har over 30 PET-skannere, mens Norge har mindre enn ti. Norge fikk den første PET/CT-skanneren i 2005, som siste land i Vest-Eu- ropa. I dag er primærbruken av PET ved prostatakreft-tilbake- fall, etter første behandling (ca. 20 til 30 prosent får tilbakefall). For prostatakreft-pasienter har det blitt uttalt at i fremtiden vil PET-undersøkelser bli helt
vanlig og den mest anvendte undersøkelsesmetoden. At SUS sitt flotte PET-senter er min- dre rigget for den mest fore- kommende kreftsykdommen i Norge, prostatakreft, er en skuf- felse for oss i PROFO. For den beste PET-undersøkelsen må prostatakreft-pasientene ved SUS fortsatt reise til Oslo eller til utlandet for egen regning. Vi får bare håpe at bevilgende myndigheter ser det paradoksa- le med å ha en Rolls Royce ved SUS som ikke kan «kjøre med alle pasienter». Eget syklotronsenter Vi i PROFO håper at ved byg- getrinn II til SUS kan det også bli gjort plass til nytt PET-sen- ter med eget syklotronsenter og at en i mellomtiden kan fly inn optimale kontrastvæsker for alle kreftformer så langt halverings- tiden dikterer.
1 1
PROFO-NYTT 1 / 2018
Prostatakreft- foreningen kjemper videre for blåresept Jan Egil Aase Shutterstock
-Prostatakreftforeningen har i over 12 år arbeidet for å få legemidler for Erektil dysfunksjon (ED) på blåresept. Vi har tatt opp saken med myndighetene ved flere anledninger- og også direkte med helsepolitikere, sier styreleder Hans- Fredrik Donjem.
12
PROFO-NYTT 1 / 2018
T ross et langvarig og omfattende arbeid for å få de aktuelle legemid- lene på blårespept har foreningen ennå ikke nådd målet. Prostatakreftforeningen gir imidlertid ikke opp og fort- setter å jobbe videre på bred front med denne saken som an- går så mange (se rammesak om diagnosen på s. 15). Positive signaler fra politisk hold, men… Ved endring av Legemiddel- forskriften i 2016 ble det fra politisk hold både fra Helse- og omsorgsdepartementet og Stortingets Helse- og omsorgs- komite sagt at nå var det gjort klart for at legemidler for ED kunne komme på blåresept. Det så med andre ord lyst ut da sa- ken gikk videre fra politikerne. Men, da saken kom til behand- ling i helsebyråkratiet ble brem- sene satt ettertrykkelig på. Blant annet har PROFO fått nei på forespørsel om å få møte depar- tementet om saken
Legemiddelverket Allerede i fjor fikk PROFO til- bakemeldinger som pekte i ret- ning av avslag. - I mai 2017 tok vi kontakt med Statens legemiddelverk (SLV) for å høre hvordan saken lå an. Vi ble invitert til et møte hos SLV 20.juni. Selv om SLV ikke hadde sluttført behandlingen av søknadene, var tilbakemel- dingen nokså nedslående. De opplyste at det totalt var 94 000 pasienter som benyttet legemid- ler for ED i 2016 og at de totale kostnader var på 220 millioner kroner. Det ble opplyst at SLV i 2017 hadde en fullmaktsgren- se på 25 millioner kroner, sier Hans Fredrik Donjem. Han forteller videre fra dette møtet at SLV ikke var villig til å prio- ritere noen grupper fremfor an- dre. - Vi fremførte at situasjo- nen for prostatakreftpasienter var noe annerledes enn for de andre. Vi var påført ED gjen- nom behandling på sykehus. Men vi nådde ikke frem med vår argumentasjon om dette.
13
PROFO-NYTT 1 / 2018
I vedtak fra SLV i brev av 07.09.2017 blir en forhånds- godkjent refusjon av de omsøkte legemidler avslått da kostnade- ne vil være større enn 25 milli- oner kroner etter fem år. Det er et krav at kostnadene beregnes for fem år. Fra nyttår i år er det gjort vikti- ge endringer i Legemiddelfor- skriften. Blant annet ble full- maktsgrensen der hevet til 100 millioner kroner. PROFOs blåreseptnotat Foreningens styreleder Hans- Fredrik Donjem som har vært tett på denne saken over lengre tid, har utarbeidet et notat som gir en grundig redegjørelse for saken; hva som er gjort, oppføl- ging overfor politikere, myndig- heter og farmasibedrifter, og også hvilke tilbakemeldinger som er kommet underveis. Du kan også finne informasjon om endringene i Legemiddle- forskriften.
Hans-Fredrik Donjem; legemidler for ED på blåresept er en viktig sak for PROFO
Får ikke møte med departementet
14
PROFO-NYTT 1 / 2018
Erektil dysfunksjon Erektil dysfunksjon (ED) er en bivirkning både av ki- rurgi, strålebehandling og hormonbehandling. Etter prostatektomi opplever ca. 70 % ereksjonssvikt. Erek- sjonssvikt er også en av de hyppigste bivirkningene ved strålebehandling, men oppstår gjerne senere enn ved kirurgisk inngrep. Menn som fortsatt har intakte ner- ver etter kirurgisk inngrep vil kunne oppleve bedring av ED innen ett år etter behandling.
• Attends for Men er produkter for liten til moderat urinlekkasje
1 av 4 menn opplever urinlekkasje - du er derfor ikke alene
• Anatomisk form - spesielt utviklet for menn
• Myk og tørr for god hudomsorg
• Diskret og komfortabel
Besøk www.attends.no eller ring 810 33 090 for mer informasjon eller gratis vareprøver.
Følg oss på Facebook Attends Helse og Omsorg
15
Alle som har eller har hatt kreft kan få opphold ved Montebellosenteret. Kursopphold handler om at du får faglig kunnskap, kan dele erfaringer og oppleve fellesskap med andre mennesker i tilnærmet lik situasjon. Det er i alle kurs mulig å ha med seg pårørende/nærstående. PROFO-NYTT 1 / 2018
Krefts handle enn fy Det ha livet vi
p
Kurset « inneholder hvor kunn endringsst er i fokus. rettet mot etter kreft «Prosta Kurs 35 Kurs 44
Montebell Telefon: 6 www.mon
16
PROFO-NYTT 1 / 2018
reft – hva nå?» en dynamisk prosess kapsformidling om kreft, ategier og livet videre ppmerksomheten er verdagens utfordringer ehandling. akreft – hva nå?» 31. aug - 7. sept 2. nov - 9. nov kdom om mer iske plager. dler om ere. Montebellosenteret
Etter deltakelse på «Kreft - hva nå?» kan du fortsette på trinn 2 kurs, som er ulike temakurs som fokuserer på utfordringer videre i livet. De ulike temaene tar for seg utfordringer av fysisk, psykisk, sosialt eller eksistensiell karakter, og hvordan du kan mestre utfordringer videre i livet.
En oversikt over alle våre kurs finner du på www.montebellosenteret.no
senteret, Kurstedvegen 5, 2610 Mesnali 35 11 00, E-post: post@montebello-senteret.no ebellosenteret.no
1 7
PROFO-NYTT 1 / 2018
Anne Lise Ryel med Hans-Fredrik Donjem Arild Domaas
-Sammen kan vi sette prostatakreft på dagsorden, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel om samarbeidet med Prostatakreftforeningen. Jobber for samme sak Sidsel Jøranlid
18
PROFO-NYTT 1 / 2018
I 20 år har kvinnene fått oppmerksomhet gjennom Rosa Sløyfe-aksjonen. I høst var det endelig men- nenes tur. - Menn er ikke like flinke til å snakke om sykdom som kvinner. Derfor ønsket vi å bruke erfa- ringene fra Rosa Sløyfe til å lage en større kampanje hvor vi løf- tet frem menn og kreft, forteller generalsekretær i Kreftforenin- gen, Anne Lise Ryel. Kreftforeningen har i flere år hatt kampanjer der de setter fokus på menn og kreft. I føl- ge Ryel har de lykkes godt med det, men samtidig har de hatt ønske om å gjøre noe større. Solidaritet og informasjon Resultatet ble Blå Sløyfe-ak- sjonen som skal være en årlig aksjon, og som ble arrangert for først gang i Norge i november i fjor. Aksjonen retter oppmerk- somheten mot den kreftformen som rammer flest menn i Nor- ge, nemlig prostatakreft, og er et samarbeid mellom Prosta-
takreftforeningen og Kreftfore- ningen. - Gjennom denne aksjonen øn- sker vi å spre informasjon om prostatakreft og samtidig øke kunnskapen om denne kreftsyk- dommen, sier Ryel. Tilsvarende som Rosa Sløy- fe-aksjonen er ikke dette en innsamlingsaksjon, men en kampanje for å vise solidari- tet og støtte til de som har hatt kreft og deres pårørende. Og generalsekretæren er godt for- nøyd med den første runde av Blå Sløyfe. - Dette var en fantastisk aksjon som rettet fokus mot et viktig tema. Blå Sløyfe har et stort po- tensiale og jeg gleder meg til å følge denne kampanjen videre, sier Ryel og legger at hun håper aksjonen fører til at det nå vil bli mere forskning på prosta- takreft. Trenger bedre verktøy Prostatakreft er den kreftfor- men som øker mest i befolknin- gen. Hvert år får om lag 5000
19
PROFO-NYTT 1 / 2018
Anne Lise Ryel er tilfreds med Blå sløyfe – samarbeidet Ingvild Vaale Arnesen
20
PROFO-NYTT 1 / 2018
menn denne sykdommen og rundt 1000 personer dør årlig. For noen rammer kreftsykdom- men aggressivt og hissig, mens andre får en langsommere va- riant som ikke er livstruende. I dag benyttes en såkalt PSA-test (prostataspesifikt antigen) for å avdekke kreft. Men dette er et diagnoseverktøy som byr på fle- re utfordringer blant annet når det gjelder å få satt en nøyaktig diagnose. - Dette er en test som kan gi sto- re feiltall fordi den ikke er presis nok. En PSA-test vil avdekke alvorlig prostatakreft, men vil samtidig slå ut hos dem som har en «snill» variant. Resultatet kan bli overbehandling og flere unødvendige bivirkninger og senskader hos pasientene, på- peker Ryel. Derfor ønsker ikke norske myndigheter per i dag å innføre screening av prosta- takreft. Det foregår nå mye forskning på området, og Ryel håper en ny og mer treffsikker metode for å avdekke prosta- takreft vil være i bruk ikke alt for langt frem i tid.
Et paradigmeskifte Kreftforeningen bevilger hvert år store midler til forskning. -Vi er opptatt av alle typer kreft og særlig de kreftformene der det i dag ikke er gode nok metoder for å oppdage sykdommen tidlig. Prostatakreft er blant disse, sier Ryel. Hun legger til at Kreftfo- reningen i samarbeid med Pro- statakreftforeningen jobber med flere tiltak for å bedre situasjo- nen for dem som blir rammet av prostatakreft. det i dag ikke er gode nok metoder for å oppdage sykdommen tidlig Vi er opptatt av alle typer kreft og særlig de kreftformene der
21
PROFO-NYTT 1 / 2018
Anne Lise Ryel åpnet nylig Kreftforeningens Vitensenter Ingvild Vaale Arnesen
- Sammen er vi den sterke stem- men som gjør samfunnet opp- merksom på at det må brukes større ressurser på denne kreft- formen. Gjennom å informere om sykdommen og synliggjøre hvor mange som er rammet av prostatakreft kan vi påvirke myndighetene til å ta sin del av ansvaret ved å gi støtte og res- surser.
Det er i følge Ryel et arbeid som hun håper og tror vil gi re- sultater. - Jeg har tro på at det skal bli et paradigmeskifte i tiden frem- over, at det vil bli mer støtte til de som er rammet av prosta- takreft samtidig som det blir satset mer på forskning rundt denne kreftformen, sier Ryel.
22
PROFO-NYTT 1 / 2018
240 millioner kroner til kreftforskning
Kreftforeningen bevilget 240 millioner kroner til kreftforskning i 2016. Av dette ble 179,2 millioner kroner bevilget gjennom deres årlige åpne utlysning. I 2017 ble 173,8 millioner kroner bevilget gjennom den årlige åpne utlysning. Midlene foreningen deler ut er fordelt mellom ulike forskningsdisipliner og prosjekter innen de fleste krefttypene. Kreftforeningen støtter prosjekter på bred basis. Noen av prosjektene handler om grunnforskning, noen forsker på vevsprøver fra pasienter, andre gjennomfører kliniske studier og noen undersøker pasienter etter endt behandling. Foreningen finansierer en betydelig andel av kreftforskningen i Norge, og er den største ikke- offentlige finansieringskilden til kreftforskning.
23
PROFO-NYTT 1 / 2018
Brannmennene fikk medhold
I seks år har brannmenn kjempet for å få kreft godkjent som yrkesskade. Nå har de endelig vunnet fram. NAV godkjenner heretter prostatakreft som en yrkessykdom. Jan Egil Aase Shutterstock Å rsaken til det er flere tilfeller av prosta- takreft blant brann- menn enn i andre yrkesgrupper kan skyldes at brannmenn er mer eksponert for sot og giftig røyk. Norske brannmenn har etablert en egen interessegruppering, Brannmenn mot kreft, som over de siste par årene har lagt ned et stort arbeid i å få belyst problemstillingene. Brannfolk har lenge ønsket en nasjonal standard på den yrkeshygienis-
Kreftregisteret har fastslått at brannkonstabler har 20 prosent høyere risiko enn folk flest til å få kreft. Dette innebærer at hver fjerde brannmann rammes av kreft. Spesielt høyt representert er prostatakreft.
ke siden, samt et krav om at brannfolk som blir rammet av yrkesbetinget kreft blir aner- kjent for det og dekket av yr- kesskadelovgivningen på lik lin- je som om man skulle blitt akutt skadet ved en ulykke i jobbsam- menheng.
24
PROFO-NYTT 1 / 2018
Kreftfaren har lenge vært et tema i brannyrket etter uro- vekkende funn som det er godt redegjort for i internasjonale rapporter. I Norge har Kreftre- gisteret, Stami og Arbeidstil- synet jobbet med å kartlegge kreftfaren blant brannmenn. Kreftrammede brannmenn har fremlagt helsedokumentasjon, arbeidslister og fakta om bran- nene de har vært med på å sluk- ke.
www.dagsavisen.no/ innenriks/brannmennene- fikk-medhold-1.1072509 KILDE
25
PROFO-NYTT 1 / 2018
Danmark; dårlig oppfølging av kreftpasienter Jan Egil Aase www.cancer.dk Fersk undersøkelse fra Kræftens Bekæmpelse – vårt nabolands kreftforening - avdekker at kreftpasienter bare i liten grad får hjelp etter behandling. Mer enn 70 prosent av de pasientene som har behov, får ikke hjelp til å håndtere angst, nedstemthet og bekymringer. Undersøkelsen skaper nå fortørnelse i Danmark. I undersøkelsen har over 5000 kreftpasienter besvart spørsmål om deres behov og opplevelser i helsevesenet i for- hold til utredning, behandling le problemstillinger etter endt behandling. Hver tredje pasi- ent hadde behov for hjelp til å håndtere angst, tristhet og be- kymringer, mer enn 70 prosent av disse oppnådde ikke å få det. Hver femte hadde hatt behov
og det som skjer i etterkant. Undersøkelsen viser at det ser dårlig ut når det kommer til hjelp og støtte til psykososia-
for hjelp i hjemmet, men 70 prosent av disse fikk det ikke, og hver tredje hadde hatt behov
26
PROFO-NYTT 1 / 2018
for hjelp til å håndtere sex- og samliv, og om lag 80 prosent av disse fikk det ikke. En stor svikt Undersøkelsen viser også at blant mer enn 2700 av kreftpa- sientene har kun 40 prosent fått en oppfølgingsplan fra syke- huset når de blir utskrevet, selv om det siden juni 2015 har vært obligatorisk for alle. Administrerende direktør i Kræftens Bekæmpelse, Leif Vestergaard Pedersen, er det vi på norsk kan kalle forskrekket over resultatene i undersøkelsen: Det er en stor svikt at ikke alle kreftpasienter får en opp- følgingsplan fra sykehuset. Et kreftforløp er krevende og lang- varig. For mange mennesker kreves det et sterkt nettverk, ro på den økonomiske siden og klare avtaler med arbeidsplas- sen. Ubehandlede problemer med angst og tristhet kan også få negativ innflytelse på pasien- tenes mulighet for å komme til- bake i arbeidslivet, sier han.
Krever fokus hos ledere -Det er viktig at det er et le- deler ansvar på sykehusene for at oppfølgingsplanene skal bli laget. Helsepersonellet skal bli opplært til å ta samtalen med og avdekke behovene hos pasien- ten. Og så skal dette organise- res. Dette krever et ledelsesmes- sig fokus, sier Leif Vestergaard Pedersen.
Leif Vestergaard Pedersen, Kræftens Bekæmpelse; Undersøkelsen avdekker en stor svikt
2 7
PROFO-NYTT 1 / 2018
Arbeid med sprøytemidler Kobling mellom kreft og plantevernmiddel? Glyfosat er verdens mest brukte plantevernmiddel. Det er registrert for bruk i 130 land og finnes i produkter både for gårdbrukere og hageeiere. Profo-nytt registrerer at det er tydelig interesse for temaet blant våre lesere.
Jan Egil Aase
Tidligere undersøkelser og forskning har vist at folk som brukte sprøytemidlet glysofat generelt ikke har større risiko for å få kreft enn andre. Like- vel kan det være grunn til en bekymring for de som er mest eksponert. Forskningsnettstedet forskning. no gjorde i januar et dykk ned i problemstillingen og oppsum- merte at det fortsatt er usik-
kerhet rundt sammenhengene. Stoffet har tradisjonelt vært ansett som trygt, men i 2015 skjedde det en endring. IARC – WHOs og FNs sam- arbeidsorganisasjon mot kreft – kom til at glyfosat sannsynlig- vis er kreftfremkallende. Dette gjaldt for mennesker som blir utsatt for store doser av stoffet, for eksempel gårdbrukere, skrev de.
28
PROFO-NYTT 1 / 2018
type blodkreft, for de som var aller mest eksponert. De advarer likevel om at det er såpass få tilfeller av hver kreft- type at tilfeldigheter kan ha på- virket resultatene. Man kan hel- ler ikke utelukke at deltagerne har feilrapportert hvor mye de faktisk er eksponert for glyfosat. Vi oppsummerer for vår del slik: Mer forskning fra flere forskningsmiljøer kan være med på å sikre at informasjonen vi baserer oss på er pålitelig.
Andre internasjonale fagorgan er av en annen oppfatning. EUs kjemikaliemyndighet ECHA skrev for eksempel i 2017 at de ikke anså glyfosat som kreft- fremkallende. Og nå er det kommet en ny stu- die som heller ikke peker i den retningen. Resultatene fra denne studien stemmer overens med en tidli- gere studie fra 2005 som bygde på samme metodikk: Forsker- ne så ingen sammenheng mel- lom eksponering for glyfosat og kreft generelt. Men, konklude- rer forskerne, tatt i betraktning hvor mye vi bruker av dette stoffet, bør flere forskere gjøre lignende studier for å se om de kommer til samme resultat. Et varsku er verdt å merke seg: Dataene hintet imidlertid iføl- ge forskning.no om at det kan være en viss økning i risikoen for akutt myelogen leukemi, en
REFERANSE
Gabriella Andreotti m. fl., Glyphosate Use and Cancer Incidence in the Agricultural Health Study, Journal of the National Cancer Institute, januar 2018.
29
PROFO-NYTT 1 / 2018
Kreftforeningens informasjon om kreft og plantevernmidler
Kreftforeningen.no Shutterstock
For de som arbeider med sprøy- ting i landbruket, i veksthus eller langs veier utgjør bruk av plantevernmidler en helseri- siko. Plantevernmidler kan gi akutt forgiftning og blant annet føre til kreft på lang sikt. Risi- koen avhenger av hvilket stoff som er benyttet og hvor mye. Internasjonal studier viser at de som jobber i landbruket har noe høyere risiko for å utvikle leukemi og lymfekreft, som er knyttet til spesielle ekspone- ringer som pesticider, organisk støv o.l. Ny, norsk forskning ty- der på at bønder har en lavere risiko for kreft, og spesielt de livsstilsrelaterte kreftformene som tarm- og lungekreft. Mattilsynet har ansvar for god- kjenning av plantevernmidler i
Norge. Det stilles strenge krav til midler som skal godkjennes, spesielt med tanke på uheldige helse- og miljøkonsekvenser. Det har den siste tiden vært mye debatt rundt plantevern- middelet glyfosat, som IARC/ WHO har klassifisert som sannsynlig kreftfremkallende for mennesker. Glyfosat er mest kjent i Norge under merkenav- net Roundup. EU-parlamentet oppfordrer til gradvis utfasing av stoffet og totalforbud i hele EU i løpet av 2022. Kreftforeningen oppfordrer alle som bruker plantevernmidler å bruke verneutstyr og følge pro- sedyrer for å unngå helseskade.
30
PROFO-NYTT 1 / 2018
NYTT NAS JONAL T HANDL I NGSPROGRAM FOR PROSTATAKREFT Hva med brukermedvirkningen? Det pågår nå arbeid med en fullstendig revisjon av et handlingsprogram som er helt sentralt for prostatakreftpasienter og Prostatakreftforeningen (PROFO). Det dreier seg om fornyelse av programmet som er kjent som «Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft».
Jan Egil Aase Shutterstock
Opprinnelig var den nye utga- ven av programmet forventet ferdigstilt 2016, men nokså for- sinket pågår arbeidet nå for fullt anført av tung faglig kompetan-
nå hvordan dette skal ivaretas. -Vi vil på denne bakgrunn be om deltakelse i arbeidet med oppdatering ut fra målet om brukermedvirkning, skriver Pro- statakreftforeningen i et brev signert styreleder Hans- Fredrik Donjem som ble sendt til Hel- sedirektoratet 2. februar i år. I brevet påpekes det videre at oppdateringen må skje så raskt
se i en arbeidsgruppe. PROFO ber om å bli representert
Det er ikke kjent hvordan bru- kermedvirkningen er tenkt iva- retatt og foreningen etterlyser
31
PROFO-NYTT 1 / 2018
som mulig siden de eksisterende retningslinjene må ansees som utdaterte. Det vises til at re- feransene stort sett er fra før 2010. Har flere merknader Foreningen peker på at den har enkelte merknader til ka- pitlene. I et av de heter det at målsettingen med tidlig diag- nostisering er å kunne iverk- sette kurative tiltak så tidlig som mulig. Utgangspunktet er måling av PSA. Det står blant annet at PSA-testing av friske menn for prostatakreft vil føre til overdiagnostikk og overbe- handling. Men samtidig heter det at PSA-basert screening og tidlig påvisning av prostatakreft kan redusere dødelighet. Ar- beidsgruppen anbefaler ikke at det innføres et organisert scre- eningprogram for prostatakreft for symptomfrie menn uten fa- miliær eller arvelig belastning for prostatakreft.
-Som styreleder og medlem av PROFO har de fleste av de jeg har hatt kontakt med og spurt om de har hatt symptomer før de har blitt diagnostisert svart benektende. De har ikke hatt noen klare symptomer. Det- te stemmer også med det som står i kapitel 5 om diagnose og utredning. Det heter her: «Pro- statakreft gir i tidligere stadier sjelden symptomer», fremholder Prostatakreftforeningen i brevet og fortsetter: «PROFO har i sitt forslag til Strategi og Handlingsprogram, Hovedmål 6, sagt at PROFO vil kreve at det gjennomføres screening med den til enhver tid beste metode for oppdagelse og diagnose. Det kan her nevnes at screening er nå på gang på bestemte områder både i Sveri- ge og Danmark, samt i Stavan- gerområdet, der den baseres på Stockholm 3. Det skjer også forskning i dag på andre biom- arkører som kan være aktuelle for screening».
32
PROFO-NYTT 1 / 2018
33
PROFO-NYTT 1 / 2018
Ber om satsing på MR – veiledet biopsi I brevet er foreningen også inn- om retningslinjene for biopsi- takning etter PSA- utslag: «PROFO mener man først bur- de ta MR før biopsi. Det står i kapitlet at flere grupper har ut- arbeidet guidelines for bruk av mpMR for prostatakreft, men at evidensgrunnlaget er foreløpig noe mangelfullt dokumentert i studier». Det understrekes at også her er data fra 2010 eller tidligere. Prostatakreftforenin- gen ønsker at det satses på MR – veiledet biopsi: «Den vil avsløre med mer nøy- aktighet de som har aggressiv kreftform og bør behandles umiddelbart. MR-veiledet bio- psi innebærer også at antallet stikk kan reduseres betydelig til 2-3 målrettede stikk. I Sverige satses det på bruk av fusjonsbio- psier. De bruker MRI LIS til å ta biopsier. Det gir mer direkte prøver fra det MR viser».
I brevet reises også pakkeforløp som tema: «Kapitel 4 sier ikke noe om hvordan pakkeforløpene har gått. Det hadde vært inter- essant å få data om pakkeforlø- pene for prostatakreft». «I kapitel 6 heter det at behand- lingsvalg skjer ved at pasienten i samråd med legen tar stilling til behandling. Man bør her føl- ge opp det som nå er fremmet ved implementeringen av sam- valg. Det er heller ikke nevnt at behandlingsvalg bør skje ut fra samråd med multidisiplinære team. Det er et klart behov for å revidere de anbefalinger som gis i dette kapitlet. Anbefalinge- ne er også her basert på gamle data». Til sist i brevet ønsker forenin- gen at retningslinjene tar opp rehabilitering og seksuell helse som egne kapitler. Kommentarer om behandlingsvalg
34
PROFO-NYTT 1 / 2018
Nei til screening fra svenske myndigheter
Jan Egil Aase
«Helsevesenet bør ikke til- by screening for prostatakreft med PSA- prøve, med eller uten kompletterende vevs- prøvtaking». Slik lyder svaret fra Socialstyrelsen på kravene som har fremkommet i en ar- tikkelserie i svenske Aftonbla- det. Beslutningen begrunnes i behovet for mer forskning. På grunn av at det mangler kunnskap om tester som redu- serer risikoen for unødvendig behandling kan Socialstyrelsen ikke anbefale screening heter det i en pressemelding fra sty- relsen.
-Vår vurdering er at nytten av prostatakreftscreening i dag ikke overgår de negative effek- tene. Det finnes en risiko for at screeningen vil ha for store ska- devirkninger – i form av over- diagnostikk, overbehandling og bivirkninger, fremholdt Lars- Torsten Larsson, avdelingssjef på Socialstyrelsen og leder for screeningrådet i Sverige. Overdiagnostikken skyldes for en stor del at PSA- prøvene ikke er treffsikre nok. Den van- ligste årsaken til en moderat økt PSA-verdi er nemlig godartet forstørrelse av prostata- ikke
35
PROFO-NYTT 1 / 2018
kreft. Derfor trengs det at PSA kompletteres med en eller fle- re testmetoder. De siste årene har nye studier blitt publisert. Socialstyrelsen har ved hjelp av ekspertorganet Statens bered- ning for medisinsk og social ut- vardering, SBU, utredet kunn-
skapsgrunnlaget for et stort antall slike kompletterende tes- ter. Men konklusjonen er at det fremdeles mangler tilstrekkelig vitenskaplig støtte for hvordan disse testene vil påvirke utfallet av screening.
Prostatakreftforeningen: Det bør blåses nytt liv i «pappografi»-debatten i Norge
Jan Egil Aase Shutterstock
– Vi er for organisert scree- ning. Det er veldig viktig at prostatakreft oppdages tidlig. Mange menn merker ofte in- gen symptomer i starten. Når symptomene først kommer, kan kreften allerede ha spredd seg, uttalte styreleder i Prosta- takreftforeningen, Hans-Fred- rik Donjem til NRK som en kommentar til den svenske de- batten om screening.
For å kunne oppdage kreftsyk- dommen på et tidlig stadium, kan man som de fleste av Profo- nytts lesere vil kjenne til, ta en blodprøve som måler mengden prostataspesifikt antigen (PSA). PSA kan indikere om man har svulst i prostata, men ikke om den er god- eller ondartet. – En organisert screening er derfor omstridt, da helsevesenet fryk- ter risikoen for overdiagnostise-
36
PROFO-NYTT 1 / 2018
ring, unødvendig behandling og uheldige bivirkninger, fremholdt NRK i sin omtale av saken. Helsedirektoratet opplyste at det ikke er noen endring på trappene for hvordan saken står i Norge. – Ved en generell helsesjekk bør fordeler og ulemper med PSA-testing diskuteres inngå- ende med pasienten. PSA-test kan tilbys pasienten på indivi- duell basis, men skal ikke tas uten at vedkommende er fullt informert om fordeler og ulem-
per, sa avdelingsdirektør Torunn Janbu til NRK. Til tross for helsevesenets be- grunnelse om hvorfor de er tilbakeholdne, mener Prosta- takreftforeningen at organisert screening bør komme på plass i Norge. – Begrunnelsen er for så vidt reell, men forskning viser at screening for prostatakreft kan redusere dødeligheten. Man har dessuten aktiv overvåkning, som innebærer hyppige kontroller med PSA-test, som et behand- lingsalternativ, sier Donjem.
3 7
PROFO-NYTT 1 / 2018
Dobbeltagent i kroppens celler får svulster til å vokse N y forskning viser hvor- dan celler i en svulst mister orienterings- sansen og vokser ukontrollert. Et protein med gode hensikter sender cellene i feil retning når arbeidsmengden blir for stor. Forskere ved Oslo Universi- tetssykehus og Universitetet i Oslo har nylig sett på denne sammenhengen og publisert funn som i fremtiden kan bidra til nye muligheter i målrettet kreftbehandling. - Vi har lenge visst at tap av Artikkelen er gjengitt fra Nina Ånesen, Kreftforeningens forskningsblogg.
Menneskekroppen består av flere milliarder celler med uli- ke egenskaper og funksjoner. I organene er cellene strengt or- ganisert, orienterer seg side om side med naboceller og bruker interne signaler for å skille hva som er opp fra hva som er ned. Når en kreftsykdom er under utvikling, bryter cellenes or- ganisering sammen. De mister orienteringsevnen, vokser ukon- trollert over hverandre og dan- ner en svulst.
celleorganisering og tumorvekst henger sammen. Nå vet vi også hvordan, sier Tor Erik Rusten, forsker og biolog ved Centre for Cancer Cell Reprogramming (CanCell) ved Radiumhospita- let. Han er gruppeleder for forskningsprosjektet som ble ut- ført sammen med Fergal O´Fa- rell og Viola Hélène Lobert. De har i flere år studert tumorvekst i bananfluer og menneskeceller
38
PROFO-NYTT 1 / 2018
Viola Hélène Lobert, Fergal O´Farell og Tor Erik Rusten utgjør forskningsgruppen bak funnene
for å kunne forstå hva som fører til at svulster vokser i mennes- ker. Kroppen har en dobbeltagent Synderen er et protein kalt LKB1, som hyppig muterer ved for eksempel lunge-, eggstokk- og tarmkreft. - I friskt vev fungerer proteinet som en såkalt tumorsuppres- sor, en brems – den bidrar til å hindre at kreft oppstår ved å dirigere cellene i riktig retning.
Men under kreftutvikling er det kaos i celleorienteringen. I noen svulster hoper LKB1-proteinet seg opp og bidrar til ytterligere tumorvekst. Den blir et såkalt onkogen, en gasspedal for kreft- utviklingen, sier Rusten. Proteinet er altså en slags dob- beltagent – i en frisk kropp bi- drar det til å unngå kreft ved å organisere cellene og kontrolle- re stoffskiftet. Men når en svulst først har begynt å vokse, skaper
39
PROFO-NYTT 1 / 2018
proteinet enda mer kaos og bi- drar til kreftutviklingen. - For mye eller for lite av dette proteinet kan altså være årsaken til at svulstene vokser. Det er uventede og veldig overraskende funn. Ingen forutså at det skulle være sånn, men det er svært vik- tig kunnskap å ha med i videre forskning, forteller Rusten. Hjelp fra bananfluer Funnene er gjort ved hjelp av forskning på bananfluer, en yndet arbeidsmodell for kreft- forskere. Cellene her snakker samme språk som hos mennes- ker, har samme organisering av celler i organer og regulering av cellevekst. Mye av vår kunnskap om hvor- dan mennesket utvikler seg og celler kommuniserer er opp- daget i nettopp bananfluen, og flere menneskelig sykdommer, som diabetes-, hjerte-, kreft- og nervesykdommer, studeres i den. Ved hjelp av genetiske triks kan forskerne skru på onkoge- ner, fjerne tumorsuppressorer og
lage menneskelignende svulster i fluen. - Vi laget selvlysende svulster i fluen med samme mutasjoner som i pasienter. Slik kunne vi enkelt se hva svulstene gjorde i kroppen, hvordan de vokste og studere årsaken til tumorvekst i et levende dyr med normal fy- siologi. Forskerne fant ut at grupper av celler mistet organiseringsev- nen, vokste over hverandre og delte seg når de ikke skulle – ty- pisk tumoroppførsel. - Dette var så interessant at vi For å kunne se hvordan cellene oppfører seg i svulsten, er forskningen gjort på selvlysende bananfluer. Denne seks dager gamle bananfluelarven har en svulst i hjernen
40
PROFO-NYTT 1 / 2018
ville finne ut om det også var tilfellet i mennesker. Vi kunne selvsagt ikke gjøre eksperimen- ter direkte på mennesker, så vi gjorde det nest beste: Grodde tarmceller fra mennesker i celle- kultur som danner små organer. Da så vi det samme som i ba- nanfluen. Cellene vokste ukon- trollert og på toppen av hver- andre, sier forskeren. Fire års arbeid ledet til innsik- ten om at LKB1-proteinet skif- ter fra å være tumorsuppressor til å oppføre seg som et onko- gen. Det bidrar altså til trafikk- aoset heller enn å dirigere celle- ne i riktig retning. Løsningen Forskergruppen fant vide- re ut at de ved å fjerne, hem- me eller redusere mengden av LKB1-proteinet i celler med slikt trafikkaos kan normalise- re cellestrukturen og stanse tu- morveksten. Proteinet kan også hindres med medikamentell be- handling.
- I eksperimentene våre, både i menneskecellekultur og i fluene, har vi fjernet LKB1. Dette fører til tap eller reduksjon av prote- inet, og svulsten slutter å vok- se. Det betyr at medikamentell hemming av dette proteinet kan ha positiv effekt ved behandling av noen krefttyper, sier Rusten. Han legger til at funnene ikke hadde vært mulig å få til uten så god og langvarig finansier- ing fra Kreftforeningen og deres støttespillere. Hva er neste steg? - Vi har så vidt begynt å se på hvordan rekken med mutasjo- ner som forekommer i pasient- svulster kanskje kan si noe om hvorvidt LKB1 er for mye eller for lite aktivt. Og så vil vi se på hvem vennene til LKB1 i celle- ne er, og om noen av dem kan regulere tumorveksten. Det vil også være veldig viktig å prø- ve medisiner som reduserer LKB1-aktiviteten. Vi vil nær- mere pasienten.
41
PROFO-NYTT 1 / 2018
FORSKERE FANT FE I L I KREFTSTAT I ST I KKEN Oppslag i Bergens Tidende 16. februar; Færre dør av prostatakreft enn det som går frem av offentlig statistikk. U rolog Sven Løf- feler ved Syke- huset i Vestfold har sammen med Kris- tian Ellingsen i Folkehelseinsti- tuttet undersøkt dødsattester og medisinske journaler fra om lag 500 pasienter hvor prostatakreft var oppgitt som dødsårsak. hadde en rekke diagnoser. Hva som egentlig tok livet av men- nene var vanskelig å avgjøre, ut- talte Løffeler til BT. Den ofte unge og uerfarne til- synslegen, som er pålagt å skri- ve en dødsattest, får ikke lov å oppgi at mannen døde av høy alder. Det må oppgis en årsak. Noen ganger blir prostatakref- ten dødsårsak, andre ganger Jan Egil Aase Tomy Hoang -I over 30 prosent av tilfellene fant vi at det var lite sannsyn- lig eller utelukket at pasienten døde av prostatakreft. Mange av dem var sykehjemspasienter og listes kreften opp under «annen medisinsk diagnose», fortalte Løffeler.
4 2
PROFO-NYTT 1 / 2018
Arvid Haukås, styremedlem i Prostatakreftforeningen
Han mener Norge bør få bedre rutiner for utskriving av dødsat- test. I Storbritannia må to leger signere attesten. I Tyskland er det fastlegen som skriver død- sattest. Begge stedene er døde- ligheten for prostatakreft lavere enn i Norge. Styremedlem Arve Haukås i PROFO kommenterte over- for BT at medlemmene i vår forening vil glede seg over at
prostatakreft er mindre dødelig enn statistikken tilsier. Han advarte imidlertid mot å bagatellisere diagnosen: -I de 1000 årlige dødsfallene er det også mange unge menn som har gått for lenge med syk- dommen, uten at det ble oppda- get, understreket Haukås. Han understreket at at PROFO er opptatt av å få bedre testmeto- der.
43
PROFO-NYTT 1 / 2018
Privat klinikk i gang med å operere prostatakreft
Ved inngangen til mars skjedde dette: Colosseum Mann i Oslo ble det første private sykehuset i Norge som opererer prostatakreft - og samtidig det første private som tilbyr robotkirurgi. Åpningen skjer hal- vannet år etter at myndighetene ga avslag.
Jan Egil Aase Colosseum Mann
To meget erfarne kirurger, som til daglig jobber ved Oslo uni- versitetssykehus (OUS), skal ut- føre robot-operasjonene. De to kirurgene som er knyttet til klinikken og skal utføre ope- rasjonene med den anerkjente DaVinci-roboten. Departementet snudde Historien forut for åpningen har ikke vært konfliktfri. Kli- nikken som tidligere bar navnet Prostataklinikken, fikk opp- rinnelig avslag fra Helse- og
omsorgsdepartementet på søk- naden om å etablere et privat- sykehus med operasjon av pro- statakreft. Etter at avslaget ble klaget inn, og søknaden ble be- handlet på nytt, snudde Helse- og omsorgsdepartementet og ga tillatelse. Klinikken oppgir at prisen for en prostatakreftoperasjon vil være cirka 170.000 kroner. Ønsker ikke å konkurrere På spørsmål fra Dagens Medi- sin om ikke klinikken bidrar til
4 4
PROFO-NYTT 1 / 2018
Operasjonsrommet, Colosseum Mann
en ytterligere todeling i helse- Norge svarer daglig leder ved Colosseum Mann, Ole Mjåt- vedt at han mener tilbudet er kompletterende til det offentli- ge. Målgruppen til Colosseum er forsikringspasienter som rei- ser til utlandet i dag og som nå vil få et privat tilbud i Norge. - Vi skal ikke konkurrere, men vi kan fylle noen hull som det
offentlige ikke fyller. Ved at vi ikke har øyeblikkelig hjelp og ikke har mange av de sam- me oppgavene som et offentlig sykehus har, kan forløpet fra utredning til operasjon gå ras- kere hos oss. Han fremholder videre at utgangspunktet for klinikken er det private mar- kedet, men at de selvfølgelig er interessert i å gjøre operasjoner for det offentlige.
45
PROFO-NYTT 1 / 2018
Profo Finnmark; BLÅ SLØYFE - AKS JON OG FOLKEMØTE
Ole Jenssen, leder Profo Finnmark Privat
B lå sløyfe-aksjonen 2017 ble en fin suksess for vår forening. Målet var å sel- ge pins og samtidig gi informa- sjon om aksjonen og om Profo. Det er dessverre få medlemmer i Profo Finnmark som engasjerer seg, så det blir mye arbeid for de få som deltar aktivt. To av våre mest aktive medlemmer har ikke påvist prostatakreft, men synes saken er så viktig at de derfor ønsker å engasjere seg. Vi hadde stands både i Alta og Hammerfest i samarbeid med vår samarbeidspartner Dress- mann, og vi ble veldig godt mottatt begge steder. Leder Ole
Jenssen og styremedlem Asbjørn Pedersen kjørte 80 mil på to dager for å stå på stands i Alta og Hammerfest. I tillegg hadde vi god hjelp fra tre medlemmer og ett styremedlem i Alta og ett styremedlem i Hammerfest. Vi har bare gode erfaringer med årets Blå sløyfe-aksjon. Vi kom i kontakt med mye folk, og vi fikk gitt en masse informasjon om prostatakreft og Profo. Tidligere år har folk stort sett gått forbi når vi sto på stand for å infor- mere om saken. I år stoppet både menn og kvinner opp for å prate med oss, og de aller fleste kjøpte Blå sløyfe pins. Det virket som om mange var godt oppdatert på Blå sløyfe-aksjonen. Vi fikk solgt
46
PROFO-NYTT 1 / 2018
Dressmann HammerFest. fra venstre: Olav Svanholm, Asbjørn Pedersen OG Ole Jenssen
alle 100 blå sløyfe pins. Vi håper også at aksjonen vil føre til flere nye medlemmer i vår forening. Profo Finnmark har jobbet lenge med å få gjennomført et folke- møte i Hammerfest. Det klarte vi til slutt. Den 22. november ble det arrangert folkemøte i Ham- merfest. Leder Ole Jenssen øn- sket velkommen og holdt en kort innledning om Profo. Foreleser var kreftlege Sigve Andersen fra Universitetssykehuset UNN i Tromsø. Temaet var «langt kom- met prostatakreft- hva gjør vi nå?» De frammøtte fikk høre et veldig interessant og lærerikt foredrag, og mange spørsmål ble
stilt til foredragsholder under- veis. Dessverre så var det ikke så mange som møtte opp, selv om det var brukt ressurser på å mar- kedsføre folkemøtet. Finnmark fylke er et stort fyl- ke med store avstander. Vi har en stor utfordring med å nå de medlemmene som holder til i Øst-Finnmark. Per i dag er dette seks medlemmer. Men potensia- let østpå er mye større. Vi jobber fortsatt med planen om å dele Profo Finnmark i to avdelinger, en i Øst-Finnmark og en i Vest-Finnmark. Vi håper dette lar seg realisere i løpet av 2018.
4 7
PROFO-NYTT 1 / 2018
Løs jakke; NYTTÅRSKONSERT PÅ SOS I ALEN
Øivind Holth
Vi i Løs Jakke, Åge Nilsen, Morty Christiansen, Alex John- sen, Tore Wildhauer og Øivind Vilbo har i år også avholdt vår tradisjonsrike Nyttårskonsert, for femte år på rad.I år i samar- beide med Oslo Bluesklubb på Sosialen, Oslo. Lik de fire foregående årene, tradisjonen tro, dro vi i gang loddsalg med inntekt til Pro-
statakreftforeningen. I år inn- brakte loddsalget kr.6.200,- og Oslo Bluesklubb støttet opp med tilsvarende beløp slik at kr.12.400,- blir gitt i gave til foreningen. Takk til de som støttet med kjøp av lodd. Med vennlig hilsen Rolf Johannessen, Oslo Bluesklubb & Øivind Vilbo, Løs Jakke
48
PROFO-NYTT 1 / 2018
Fortsatt får bare halvparten strålebehandling innen fristen
K r e f t pa s i en t e r i He l s e Sø r - Øs t ven t e r f o r t s a t t l eng s t på s t r å l ebehand l i ng , og ba r e t r e s y kehu s i l ande t nå r må l e t om behand l i ng i nnen no rme r t t i d v i s e r da t a ene f r a i hø s t .
Jan Egil Aase Shutterstock
Hva er status tre år etter at pak- keforløpene for kreft ble innført? Helse Nord er det eneste regio- nale helseforetaket som når må- let, med en andel på 73 prosent, viser tall fra Helsedirektoratet per utgangen av oktober 2017. -Dårligst stilt er Helse Sør-Øst, hvor bare 45 prosent får stråle- behandling innen standard for- løpstid, to prosentpoeng dårlige-
re enn for samme periode i fjor. I det regionale helseforetaket varierer andelen fra 27 prosent ved Sykehuset Østfold til 69 prosent ved Sørlandet sykehus, skrev Dagens Medisin som had- de gjennomgått materiellet. Ved Oslo universitetssykehus (OUS) strålebehandles 47 pro- sent av alle kreftpasienter innen normert tid.
49
PROFO-NYTT 1 / 2018
innen anbefalt tid, med en andel på 78 prosent, fulgt av Nord- landssykehuset på 73 prosent. Også Helse Bergen når målet, med 72 prosent, mens St. Olavs hospital ligger på 58 prosent. Pakkeforløpstallene er basert på sykehusenes innrapportering til Norsk pasientregister, og det kan ikke utelukkes at sykehusene ko- der noe ulikt.
På landsbasis har det skjedd en liten bedring siden samme peri- ode i fjor, hvor 51 prosent av i alt 1341 kreftpasienter fikk stråle- behandling innen standardisert forløpstid. Men fjorårets tall var dårligere enn samme periode i 2015, da andelen var på 58 pro- sent. Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN) har per oktober aller høyest andel av kreftpasi- enter som får strålebehandling
50
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43 Page 44 Page 45 Page 46 Page 47 Page 48 Page 49 Page 50 Page 51 Page 52 Page 53 Page 54 Page 55 Page 56Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online