JENBRUK
GJENBRUK
GJENBRUK
GJENBRUK
GJENBRUK
Tekst og foto: Georg Mathisen sove med skinne Flere klarer å M ange flere klarer å sove hele nattenmed apné- skinne, ennmed CPAP. Til g jeng jeld har CPAP-en større effekt for demsom faktisk bruker den.
mulig like. For dem som har alvorlig søvnapné, er forskningen ganske klar på at det er CPAP som gir klart best effekt. Derfor så Berg på dem som ikke har fullt så mange pustestopp. – Det vi fant i studien vår, var at det er veldig mange flere som bruker skinner hele natten når vi sammenligner med CPAP. Hypotesen vår er at skinnen ikke er like mye i veien når de snur seg, og de kommer ikke like lett ut av stilling, sier han. 70 mot 33 prosent – Etter et år er det rundt 70 prosent som bruker skinnen, mens så lite som 33 pro- sent i denne gruppen bruker CPAP-en sin, forteller Lars Martin Berg. Da snak- ker han om den vanlige definisjonen av hva som er akseptabel bruk: Minst fire timer per natt, minst fem netter i uken. Hovedfunnet er at det er såpass stor for- skjell på hvor mange som bruker skinne og CPAP. – Det vi også ser, er at det er minst like mange av dem som faktisk bruker skinne, som har en forbedring, forteller Berg. Han peker på at da begyn- ner datamaterialet å bli så lite at tallene er usikre. Ikke forskjell – Det er interessant at vi ikke ser noen tydelig forskjell, sier han, og understre- ker at det dreier seg om gjennomsnitt-
stall på gruppenivå. – Det kan tenkes at CPAP-en blir brukt såpass mye mindre per natt at den litt mindre effekten på pustestopp som skinner har, tas igjen med at de blir brukt mer, sier han. Skinner har nemlig mindre effekt på antallet pustestopp. – Det vi måler, er bare når de har på seg apparaturen. All den tid den ikke er på, må vi anta at de har samme antall puste- stopp som det som var utgangspunktet. Har du halvparten så mye bruk per natt, men dobbelt så god effekt, så vil de to metodene kunne nulle hverandre ut når vi snakker om opplevd effekt, sier han. Klart andrevalg Lars Martin Berg ser hvordan noen har veldig god effekt av apnéskinne, mens andre har liten effekt. Konklusjonen er at skinne bør prøves som et andrevalg når CPAP-en ikke lykkes. – Når pasienten ikke får til å bruke CPAP, bør skinne være et tilgjengelig alternativ, sier han. I dag er det noen sykehus som tilbyr apnéskinne som andrevalg, men flere av dem stiller krav om AHI på 15 eller høy- ere. – Det betyr at de som ligger i gren- seland for å få CPAP, ikke får tilbud om skinne hvis de mislykkes med CPAP-en, peker han på. Så er det en diskusjon om noen bør hen- vises til slanking eller operasjon når de ikke får til å bruke CPAP. Den diskusjo-
Pasientene som ligger i grenseland for å få CPAP, bør tilbys skinne som et alter- nativ, fastslår Lars Martin Berg, etter å ha forsket flere år på pasienter med søv- napné. Disse pasientene får ikke alltid muligheten til å få apnéskinne i dag. Mild og moderat Det er ikke de hardest rammede pasien- tene han har arbeidet med. Det er dem som har AHI fra 10 til 30. Berg tar dok- torgraden ved Universitetet i Tromsø og har sammenlignet apné-skinner og CPAP. – Det begynte med en forespørsel om å se på kvalitetssikring av apné-skinne. Det ballet på seg, og plutselig satt jeg der med et prosjekt som forhåpentlig blir en doktorgrad. Nå venter jeg bare på å disputere, sier Berg, som til daglig arbei- der på den offentlige tannhelsetjenesten i Trøndelag fylkeskommune. Prosjektgruppen hans begynte i 2014 og har sett på søvnkvaliteten til 104 pasien- ter ved sykehusene i Tromsø og Trondheim. Det er ikke mange å dra konklusjoner ut fra, men det er vanskelig å få med flere på slike studier. En rando- misert kontrollert undersøkelse, som det heter – det vil si en studie der du sammenligner to grupper som er mest
SOMNUS NR 4 – 2021 Etter et år er det rundt 70 prosent som bruker skinnen, mens så lite som 33 prosent bruker CPAP-en. Lars Martin Berg ‘’ 36
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online