Søvn på videregående under nedsteng ing
Målet med denne studien var å sammenligne søvnmønstre før og under COVID-19-relatert skolenedleg- gelse, hos et stort utvalg av elever på videregående skole. Denne studien er basert på en prospektiv, longitudinell undersøkelse om ungdoms søvnhelse. Fase 1 ble gjennomført i 2019, mens fase 2 ble gjennomført i 2020 (svarpro- sent 60,2 %), i løpet av de siste 10 dagene av en 60 dager lang skolened- leggelse. Hovedresultatene omfattet søvnparametere fra Munich ChronoType Questionnaire (MCTQ). Totalt 2022 stu- denter ga gyldige svar på MCTQ i begge undersøkelsesfasene. Resultatene viste senere søvntiming på skoledager i 2020 sammenlignet med 2019 (36 minutter senere leggetider, Cohens d = 0,56; 1:35 timer senere stigetider, Cohens d = 1,44). Tid brukt i sengen på skoleda- ger økte fra 8:20 til 9:19 timer (Cohens d = 0,78), og søvnvarigheten økte med 45 minutter (Cohens d = 0,49). Andelen ungdommer som fikk anbefalt
≥ 8 timers søvn på skoledager økte fra 13,4 % (2019) til 37,5 % under ned- stengningen. Sosial jetlag ble redusert fra 2:37 timer (2019) til 1:53 timer (2020, Cohens d = 0,59). Resultatene peker på en potensiell fordelaktig effekt av nedstengning av skolen i form av økt varighet på skoledagens søvn og redusert sosial jetlag. Ettersom søvn er viktig for mental og somatisk helse, kan det tenkes at økt søvnvarighet ga en viss beskyttelse mot skadelige aspekter av COVID-19-pande- mien og tilhørende sosiale restriksjoner. Fremtidige studier bør ta for seg mulige assosiasjoner mellom søvnforandringer og helse under COVID-19-relatert sko- lenedleggelse. Publisert 11.11.2021: Ingvild West Saxvig, Ståle Pallesen, Børge Sivertsen, Mari Hysing, Linn Nyjordet Evanger, Bjørn Bjorvatn. Studien er publisert i Journal of Sleep Research
Resultatene far en ny studie viste en mulig fordelaktig effekt for elevens søvn som følge av nedstengning av skolen. Det dreier seg om økt søvnleng- de og redusert sosial jetlag. Nye studier bør undersøke sammenhengen mellom endringer i søvn og helse under COVID- 19-relatert skolenedstenging. Det har vært stor bekymring for konsekvensen på ungdomshelse ved nedstengning av skoler på grunn av COVID-19. Forskere fra Nasjonal kom- petansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland universitetssykehus, Universitetet i Bergen og Folkehelseinstituttet har i denne studi- en undersøkt søvn hos mer enn 2000 elever på videregående skole før og under nedstegningen på grunn av COVID-19.Første del av undersøkelsen ble gjennomført i 2019, mens del to ble gjennomført i 2020, i løpet av de siste 10 dagene av en 60 dager lang ned- stenging av skolene.
Rastløse bein er mer utbredt
Materiale og metode Studien ble gjennomført som en spørre- skjemaundersøkelse ved legekontorer på Sør- og Vestlandet høsten 2017 og våren 2018, der pasienter som ventet på time hos fastlegen fortløpende ble invitert til å delta. 2 634 personer deltok (62,2 % kvinner, gjennomsnittsalder 49,6 år). Svarprosenten var 86,8. Rastløse bein ble definert basert på internasjonale kriterier. Assosiasjoner mellom rastløse bein og irritabel tarm, kronisk utmattelse og kro- nisk muskel- og ryggsmerte ble analysert med khikvadrattester og logistisk regre- sjon. Resultater og fortolkning Andelen pasienter med rastløse bein var 14,3 %. Blant pasientene med rastløse bein rapporterte 44,8 % at symptomene var moderate til veldig plagsomme, og 85,8 % at de ikke brukte medikamenter for dette. Andelen pasienter med rastløse bein var signifikant høyere blant pasienter med irritabel tarm (21,8 % versus 13,6 %), kronisk utmattelse (18,2 % versus 13,1 %) og kronisk muskel- og ryggsmerte (23,2 % versus 12,2 %). Fastleger bør være oppmerksomme på at mange pasi-
I en ny undersøkelse fant man signifikant flere pasienter med rastløse bein blant pasienter som hadde irritabel tarm, kro- nisk utmattelse og kronisk muskel- og ryggsmerter. Fastleger bør være oppmerk- somme på at mange pasienter har rastlø- se bein og at tilstanden er assosiert med andre sykdommer. Forskere fra Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Universitetet i Bergen og NORCE har i denne studien undersøkt forekomsten av rastløse bein (RLS) hos pasienter som oppsøker fastlege. Studien ble gjennomført som en spørreskjemaun- dersøkelse ved legekontorer der 2634 pasienter som ventet på time hos fastle- gen ble invitert til å delta. Andelen pasi- enter med RLS var 14,3 %. Bakgrunn Forekomsten av rastløse bein er rundt 5–10 % blant voksne i den generelle befolkningen. Få studier er gjort om fore- komsten blant pasienter som oppsøker fastlege. Det er også få studier om sammenheng med andre vanlige plager som irritabel tarm, kronisk utmattelse eller kronisk muskel- og ryggsmerte.
enter har rastløse bein og at tilstanden er assosiert med andre vanlige plager.
Publisert 18.11.2021 Bjørn Bjorvatn, Knut-Arne Wensaas, Knut Erik Emberland, Lars Thore Fadnes, Sverre Litleskare, Esperanza Diaz, Sabine Ruths, Guri Rørtveit, Siri Waage. Studien er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening. Får man sove bedre av et glass rødvin før man legger seg, slik det ofte sies? Lars Lien forsker på søvn og rus som er tema for Hjernepodden som Hjernerådet utgir. Halvparten av dem som har et alkohol- problem, sliter med søvnen. Et glass rødvin får deg nok til å sovne fortere, men søvnen blir ofte dårligere og let- tere, sier han. Hjernepodden består av åtte episoder. Temaet og innlederne er hentet fra Hjernehelsekonferansen 2021 om hjer- nen og søvnen. Du kan høre denne epi- soden av Hjernepodden på iTunes, Spotify og ellers der du hører på pod- kaster.
45
SOMNUS NR 4 – 2021
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online