Søvnproblemenes kostnader for samfunnet P å hjernerådskonferansen innledet professor Børge Sivertsen paneldebattenmed sitt foredrag omsøvn- problemenes kostnader for samfunnet.
vanskeligheter øker. Bare unntaksvis fanges det opp av statistikken. FHI ruller nå ut en stor nasjonal folkehelseundersø- kelse som skal gå i mange år fremover, og der vil søvn og søvnvanskeligheter bli en del av undersøkelsen. Ferske tall viser at kvinner er mer utsatt for søvnvanskeligheter. 15-20 % av nor- ske kvinner sliter så mye med søvn at de tilfredsstiller kriteriene for diagnosen insomni. 10-12 % av menn sliter med det samme. En undersøkelse av studen- ters helse, viser at en tredjedel av stu- denter ved universiteter og høyskoler slite med søvnvanskeligheter – særlig innsovningen. Pasientgruppen med psy- kisk helse har også en høyere risiko for søvnproblemer. Mangler norske tall Det er foretatt en undersøkelse om søvn under koronaepidemien og det blir en ny undersøkelse neste år. Ellers er det van- skelig å finne tall om søvnproblemer i norsk helsestatistikk. For noen år siden ble det publisert en artikkel fra St. Olav i Trondheim som viste at av 42.000 pasi- enter innenfor psykisk helse, var det bare 42 pasienter som hadde en søvndiagnose i journalen sin. – Det sier litt om at søvnproblemer ikke sees som det primæ- re problemet, men noe som følger med andre diagnoser, sa Børge Sivertsen. – Det blir ikke fanget opp og da er det vanskelig å regne på kostnader og konse- kvenser. Ofte er søvnproblemene selv- rapportert og bare unntaksvis nevnt i pasientjournaler. Faller ut av arbeidslivet En annen måte for om mulig å si noe om kostnadene for samfunnet, er å sjekke
Marit Aschehoug tekst og foto
Med utgangspunkt i insomni, kunne han legge frem sammenlignbare tall fra Canada, Australia og USA som omregnet til norske forhold, antyder kostnader på mange, mange milliarder i året knyttet til insomni og søvnvanskeligheter. Konklusjonen fra de tre landenes under- søkelser, viser at tapt produktivitet er det store problemet. Det er ikke sykefravæ- ret eller medisinene, eller bruk av helse- tjenenester som koster mest. Pasienter med insomni produserer mindre på jobb enn om de hadde sovet godt om natten. – Vi ser det samme i klinisk praksis, sa Sivertsen, – de er trøtte og uopplagte, klarer ikke å holde fokus en hel arbeids- dag og må ha pauser. Den tapte produk- tiviteten spiser ca ¾ av kostnadene ved insomni. De australske tallene viser kostnadene for samfunnet ved de tre vanligste søvn- sykdommene: søvnapné, insomni og restless legs. Justert for valuta og befolk- ning o.l. er det snakk om kostnader på mellom 19 og 38 milliarder norske kro- ner i året. Da representerer tallene 12 % restless legs, 30 % insomni og 58 % søvnapné. De amerikanske tallene ser på kostnader knyttet til redusert produktivitet forårsa- ket av søvnproblemer. Omregnet til nor- ske tall, dreier det seg om 9 til 12 milli- arder norske kroner pr år. Insomni og særlig innsovningsvanskelig- heter, er økende, sa Sivertsen. – Dette er en av våre aller største folkehelseutfor- dringer. Forekomsten av psykiske lidelser er stort sett stabil, mens søvn-
Insomni diagnosekriterier Insomni foreligger når pasienten opp- lever søvnproblemer: innsovningstid mer enn 30 minutter, og/eller oppvåk- ninger på mer enn 30 minutter per natt og/eller oppvåkning mer enn 30 minutter før ønsket oppvåkningstids- punkt. Tilleggskriteriet er at pasienten har ledsagende symptomer på dagtid, som å ikke føle seg uthvilt, tretthet, konsentrasjonsproblemer og/eller humørsvingninger. Kronisk insomni defineres med plager minst tre dager per uke og varighet i minst tre måneder. Børge Sivertsen er psykolog. Han er professor og seniorforsker ved Uni- helse og Folkehelseinstituttet. På Hjernehelsekonferansen holdt han inn- legg om kostnader for samfunnet ved søvnvanskeligheter.
8
SOMNUS NR 4 – 2021
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online