Det hele startet i mars 2004. Snart 29 år gamle Stensvold oppdaget en kul på brystet, hun følte seg dårlig og hun fikk påvist betennelse på strupehodet. Hva var galt? - Jeg var litt skranten fra den julen. Jeg ble lagt inn på sykehuset i påsken på grunn av en halsbetennelse som viste seg å være av en betennelse i strupehodet. Jeg ble sendt med ambulanse fra legevakten i Oppdal og til St. Olavshospital i Trondheim, forteller en sterk og klar 39- åring, stemmen hennes blir nesten litt sår da hun snakker om det.
St. Olavshospital er Stensvold tilbake i leiligheten i Oslo. - Da jeg kom tilbake til Oslo, en uke etterpå, gikk det to dager før jeg fikk et frostanfall og ble lagt inn på riksen hvor jeg fikk konstatert at jeg hadde fått blod- kreft. Etter det var det full behandling og en brutal overgang for meg, det var tøffe tider, sier Stensvold og tar en slurk av den varme tekoppen sin. Stensvold ble tvunget til å gå fra skole- benken og sykkelsetet, til å tilbringe dagene i sykehussenga. - Jeg lå på sykehuset i èn måned. Jeg var så dårlig fordi jeg hadde strupehodebetenn-
else i tillegg. Jeg hadde problemer med å svelge og jeg hadde ikke stemme. Jeg fikk cellegift i èn uke, 24 timer i døgnet. Jeg lå der og klarte ingenting, sier 39-åringen. Etter fire uker på sykehuset kunne Stens- vold reise hjem igjen. Hun var kreftfri, men hver måned hadde hun seks dager med cellegift, i fire måneder. Dette var en høydosebehandling som skulle hindre at kreften skulle komme tilbake. Cellegiften skulle bidra til å gjøre henne helt frisk, drepe alle kreftceller og gjøre at prognosene ble gode. Stensvold tok på seg parykken, satte seg på skolebenken og fullførte målet hun hadde satt seg.
I april, kun få uker etter innleggelsen på
# 4 GRUPPETTO 27
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease