Klatringen til Agnel er todelt Først opp til platået med Molines-en- Queyras og behagelige slake bakker inn- over dalen mot toppen. Tenkte på det faktum at for hver kilometer under 7% måtte det jo bli en kilometer over 7. Min enkle teori holdt stikk og klart det er hardt å sykle de siste 5-6 kilometerne med snitt på neste 10% når du allerede har holdt tråkket i gang i 15 km jevn stigning. Beundret utsikten noen mi- nutter før jeg stupte ned igjen. Fordelen med sol og 25 grader er at den klissvåte trøya er tørr igjen i dalbunnen. Kjente meg fortsatt pigg og motivert for flere bakker. Trillet forbi avkjøringen til Izoard (fra motsatt side enn der jeg syklet for noen dager siden) og tenkte skal – skal ikke – skal - skal ikke. Siden bilen sto i Guillestre ble det «ikke». Caillac sto det på et skilt og jeg kunne skimte herlige serpentins- vinger i et terreng det virket unaturlig å anlegge en vei. Hvor langt og bratt var det? Utforskertrangen ble for stor!
Festet hjelmen på styret og gjøv løs på ny klatring. Solen hadde nå, godt utpå dagen, tatt skikkelig tak og skyggepartiene op- pover var kjærkomne. Flaskene begynte å bli faretruende tomme og jeg er av en eller annen årsak skrudd sammen slik at det å snu aldri er et tema. Selvsagt var det både lengre og brattere enn først antatt og etter 8 km spektakulær klatring nådde jeg søvnige Caillac der ingen enset at jeg omtrent tømte bygdas vannpost. Fornøyd tilbake til bilen og kunne konstatere at det var den hardeste dagen hittil med godt over 4000 høydemeter fordelt på 115 km. Dag 6 Nå hadde jeg 5 dager med mye klatring og bena kjentes tunge ut nå. Kikket på kartet og vurderte flere alternativer. Det gikk i retning av «flat» etappe i dag og tenkte at en topp må jeg vel klare bare jeg får beina i gang. Som sagt så gjort. Også i dag startet dagen med 45 minutter i bil til Guillestre før og syklet sydover og holdt østsiden av den vakre sjøen Lac Durance. # 10 GRUPPETTO 53
over 10% og med vinden rett i mot ble det jo ikke lettere. Fra Lanslebourg er første utfordring Col du Madeleine og deretter 15 km innover dalen i lett terreng med flotte fjellkulisser på alle kanter. Bonneval-sur-Arc er siste vannpost før den virkelige klatringen begynner. Selv om det var fristende og trille ned til Val d’Isere på andre siden av Iseran så grep fornuften tak i meg og returnerte meg i retning bilen igjen. Syklet Col du Agnel med fruen fra den Italienske siden for noen år siden. Agnel, som betyr lam, sto igjen på menyen i dag og kjørte de snaut 4 milene til Guillestre for at det ikke skulle bli for langt. Fantas- tisk vei innover dalen, delvis hugget ut da deler av veien gikk på en hylle med enkelte korte tuneller som ikke var noe problem med tanke på det å se og ikke minst bli sett. 1.400 høydemeter på 20 km er etter enkel hoderegning 7% i snitt. Ikke noe å si på motivasjonen med over 2 mil som opp- varming med vakkert alpelanskap på sitt aller beste sommental inspirasjon.
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease