kornåkre, pototetåkre og ikke minst jordbæråkre. Luktene sommøtet
Varmen stiger opp imot 40 grader utpå ettermiddagen og vi må stoppe i et skogsområde for av- kjøling. Serviceteamet er på allerten og kommer springende med vann som vi både drikker og heller over oss. Tempoet settes ned, og vi ruller gjennom vårt første brosteinsparti rett før Ahrensburg. Selv om vi fikk en kort første etappe, var det deilig å komme frem til hotellet, og det beste av
Landeveissykling i disse to landene erfarer vi som til dels lite god. Bilis- tene hater oss til tide like mye som vi etterhvert blir redd de. Der vi ikke sykler på svært dårlig veidekke, bestående av til dels opp- sprukne og knuste betongplater, sykler vi i lang rekke på sykkelstier ment for hverdagssylisten. Det er rart hvor fort ting blir en rutine. Det meste handler om å gjøre alt riktig for å klare å gjen- nomføre turen. Dagene på sykk-
oss en en blanding av ulike skitlukter, det lukter, kuskit,
hønseskit og jeg vet ikke hva slags skit, men det dufter også moden jordbær og vi ser ryggene til jord- bærplukkerne tett i tett i åkrene. Tissestopp når vi er en god blanding av gutter og jenter, kan være en ut- fordring, men ikke i her. Bluferdigheten har vi lagt igjen hjemme. Selv om vi jentene er glad
En glad gjeng på toppen av Mur de Huy
for å ha en maiskvast eller et kornstrå å gjemme oss bak. Noen av oss må av med nesten alt på over- kroppen for å kunne tisse, så sammenlignet med gutta boys som bare trenger og stikke hånden ned i buksa og trekke den frem, er det langt mer tidkrevende for oss. Vi tisser over alt, - i veikanten, i skog- bryn, inne i en maisåket, eller inne i en kornåker. Det forundrer meg ikke
alt,- alle de tre norske lagene skulle sove på samme hotel og vi var først. Kudos til våre supre navigatører. Vi er i en boble. Serviceteamet er våre engler. Det er ubeskrivelig. Sangen "Jag trodde änglarna fanns bara bara i himmelen", blir en gjenganger. En av syklistene sliter med et vondt kne, og når han ikke sykler, så legger han seg foran laget, setter høyttalerne på full guffe og spiller, eller står klar på lunsjstoppet og sørger for god stemning. Deilige veier Sykling i Tyskland, er en drøm. Vi passerer landsbyer, maisåkre,
elsetet er noen dager opp i mot 11 timer lange, så rask restitusjon blir et must. Få i seg mat og drikke og salterstatting, er det første vi må, deretter dusj, men så er det rumpen, lårene, leggene og nakken. Behovet varierer fra syklist til syk- list. Det går i Assoskremer, sinksalve, Voltaren og ikke minst Compeed. Rumpen min dekoreres etterhvert av tre stykk, - strategisk plassert i en ring rundt gnagsåret. Det funker, - og flere i laget be- nytter seg av det samme, selv om noen missforstår litt og setter den litt for langt inn,- og svipp er den et sted den ikke skal være. "Alle får" og "alle skal frem" Dette er slagord som har fått prøvd seg flere ganger på turen. At vi er et lag hvor # 10 GRUPPETTO 81
ommaisen blir ekstra gul i år enkelte steder langs ruten vår.
Etter hvert sommilene skrider frem, begynner også kroppen å si i fra. Flere og flere klager over vond rumpe. Au au høres bak i rekkene i det vi humper avgårde på Neder- landske, og Belgiske veier.
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease