Fra røykerom til løperglede Å skape kultur for bevegelse var alt annet enn en enkel oppgave, da Johann Kagge- stad tidlig på1980-tallet ble engasjert som trener for pasienter med psykiske lidelser. En av legene på Modum bad var bekymret for at pasientene stort sett røykte og snakket sykdom når de ikke gikk i terapi. Kaggestad inviterte alle pasienter og an- satte til løpetur kommende ettermiddag. Én mann stilte. – Det var da jeg forsto at dette måtte for- ankres organisatorisk. Etter tre år var det blitt en del av behandlingen. I dag en det tre heltids idrettspedagoger ansatt på Modum. Erfaringene er veldige gode, for- klarer Kaggestad. Viktigheten av forholdet mellom fysisk og psykisk form ble også grundig doku- mentert av dr Egil Martinsen, som arbeider på Modum. Han skrev doktor- avhandling om forholdet mellom bedret fysisk form og redusert angst og depre- sjon. Men fortsatt er forholdet mellom det fysiske, mentale og sosiale langt fra godt forankret i psykiatrien, fremholder Kagge- stad. – Fysisk aktivitet ses på som en kuriositet i akademiske kretser. Arbeidet drives av ild- sjeler, og er langt fra godt nok forankret i ledelsen. Jeg pleier å si at spisskompetanse i et lag er totalt uinteressant. Det må parres med den øvrige spisskompetansen for at en skal nå felles mål, sier Kaggestad.
For øvrig kan vi takke et lite heldig por- trett av Ludwig van Beethoven for at ikke musikken blr han ”bane.” Kaggestands mor insiterte nemlig på at guttungen skulle bli pianist. Lydig strevde han i åtte år. Men så var det dette – i følge hoved- personen selv – ”jævla stygge” portrettet av Beethoven som hang ved pianoet hjemme. – Jeg var redd for det bildet. Og det var ikke særlig inspirerende. Samtidig hørte jeg gutta spille forball utenfor. Jeg sneik meg ut så fort jeg kunne, forteller han. Lær av dansere Den tidligere topptreneren, og her er det grunn til å minne om at Ingrid Kris- tiansens tider fortsatt vil innebære gode plasseringer, er mildt bekymret for ut- viklingen i norsk toppidrett. – Det er merkelig at suksessprosjektene fra 90-tallet ikke videreføres. Eksempelvis kvinneprosjektet foran Nagano- og Sydney-OL. Det ga kjemperesultater, med bl annet 25 prosent kvinnelige ledere. Det er noe som heter toppidrettskultur. Det handler ikke minst om hva en gjør mel- lom treningene, sier Kaggestad Han mener en kan lære mye av f eks bal- lettdansere – en type ”utøvere” sommå trene kolossalt mye, spille forestillinger og samtidig lære nytt stoff. – Skal du bli god til noe, må du gjøre masse av det, sier Kaggestad.
Han truer med å slutte som sykkel- kommentator etter VM i Bergen i 2017. ”Kirkegården er full av uunn- værlig folk” er Kaggestad kom- mentar til folkekravet om at han skal fortsette (Foto: TV2)
Fungere til tross for Med manglende støtte i ledelsen er ideen om fysiske tiltak for pasienten dømt til å mislykkes, Mange glemmer at et helse- vesen ikke har til oppgave å gjøre mennesker 100% friske, men hjelpe dem til å leve godt med sine skavanker. – Petter F. Hjort var overlege og en fo- regangsmann om betydning av fysiske ak- tivitet, både i forebyggende og behand- lende sammenheng. Han er en av mine store helter og sa; ”helse er å fungere best mulig til tross for.” Det er et faktum at det er økende press i psykiatrien. Når folk er i dårlig form, blir de dårligere til å mestre. Jeg mener psykiatrien mye å lære av id- retten. Der er vi opptatt av utøverens potensial. Når hørte du en lege snakke om pasientens potensial, spør Kaggestad ? Da Bryne slo Barcelona Bryne er alle fotballballfaglige sammenhenger noe mer beskjedne enn Barcelona. Men på et område har klubben, og faktisk også Mjøndalen, slått den spanske storheten; som førstevalg
28 GRUPPETTO # 12
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease